Såkornfond i nord tar nye former

Det går mot rekonstruksjon og ny utlysning av såkornfondet i Nord-Norge. Men man trenger ESAs velsignelse.

Etter en informasjons- og rådslagningsrunde i Tromsø og Bodø arbeides det nå intens med å sette opp nye rammer og regler for det nasjonale såkornfondet som er tenkt lokalisert til Nord-Norge. Det kan gå mot en ny utlysning etter at det ikke lykkes selskapet Norinnova å få inn tilstrekkelig privat risikokapital  innen fristen.



Vil endre betingelsene

En stor del av vanskene med å få inn kapital til fondet er begrunnet med et for rigid regelverk, for stor risiko, og at de selskapene fondet kan investere vil være for "ferske", mer ideer enn reelle forretningsmuligheter – med tilsvarende avkastningsmulighet.

Noe av dette kan det nå være på tale å endre, men det trenger bekreftelse, for ikke å si velsignelse, fra det europeiske overvåkningsorganet ESA. Reglene for hva som kan gis av statsstøtte er strenge og under konstant overvåkning.

Tillit og erfaring

Innovasjon Norge tror at man kan oppnå suksess lettere dersom de ulike regionene samarbeider og koordinerer innsatsene. "Tillit til forvalter", "gjennomføringsevne", "track-record", "kommersiell erfaring" og at fondsforvalteren "sitter i samme båt" som de private investorene, har vært nøkkelord under møtene med investor- og forvaltningsmiljøene i nord.

Fondets forvaltningshonorar har også vært tatt opp. Noen private investorer mener det er tilstrekkelig med en løpetid på 10 år, med mulighet til forlengelse i inntil tre år, og et tak på forvalters honorar på akkumulert 20 prosent av kommitert (forpliktet) kapital i løpet av fondets levetid.



ESA må godkjenne

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Innovasjon Norge ønsker fremdeles at det skal etableres et landsdekkende såkornfond med forvaltning fra Nord-Norge.

Som High North News har fortalt tidligere ble oppdraget først tildelt Tromsøselskapet Norinnova, men trukket tilbake etter at selskapet ikke hadde klart å fremskaffe den nødvendige private kapitalen til fondet innen fristen som var satt.



Møter i Tromsø og Bodø

Staten har satt av 150 millioner kroner til såkornfondet, gitt at private investorer hoster opp tilsvarende beløp.

Sentrale personer innenfor både investormiljøene og forvaltningsselskaper har møtt representantene for departementet og Innovasjon Norge under Nord-Norgeturen, og de har gitt sine syn på hvordan man eventuelt kan få et fond opp og stå i landsdelen.



En fruktbar dialog

Innovasjon Norge har uttrykt forståelse for at det kan være vanskeligere å finne den risikovillige kapitalen i nord, og har derfor hatt denne dialogen med investerings- og forvaltningsmiljøene.

Noe av det viktigste for potensielle investorer har vært at reglene kun tillater at man går inn i bedrifter som er svært nye og ferske, ofte gjerne mer på idéstadiet enn reelle bedrifter – noe som for så vidt ligger i hele ordningen og navnet.



Mer modne bedrifter

Staten skal imidlertid være villig til å imøtekomme investorene, gjennom at såkornfondet skal kunne gå inn i bedrifter så sent som innen sju år etter at de har hatt sitt første kommersielle salg. Prosjektene eller bedriftene kan med andre ord være "modnere".

Det er også mulig at den statlige andelen av såkornfondet kan bli større enn den private, det antydes en 60/40 fordeling, og det finnes åpninger for at fondet kan gå inn med mer enn 50 prosent i en bedrift – der det er forretningsmessig fornuftig.

Finne industrielle behov

En annen vesentlig forutsetning er at såkornfondet ikke skal eller må være knyttet opp mot, eller rettet inn mot, spesielle miljøer. Det vil være viktigere å se på hvilke muligheter og ikke minst industrielle utfordringer og behov som finnes i de prosjektene og bransjene fondet går inn i.

Fondet kan imidlertid gjerne rettes mot næringer der Nord-Norge har et fortrinn. Bransjefokus, med tilhørende verdikjede/leverandørindustri, vil kunne gi tilstrekkelig deal-flow, mener flere private investorer.

Et ønske fra staten

Det som er hevet over tvil er at Staten fremdeles ønsker at fondet skal etableres, og at Innovasjon Norge er krystallklare på at det er et businessrettet investeringsfond, ikke et subsidieredskap eller et politisk basert fond.

Innovasjon Norge (IN) har også pekt på at det har lykkes å etablere et tilsvarende fond gjennom et samarbeid mellom to forvaltningsmiljøer i Skien og Kristiansand, som har fått private investorers tillit, og mer enn antydet at slikt burde være mulig også i Nord-Norge.

Men aller først: ESA

Men aller først gjenstår altså at departementet og IN får ESAs godkjenning til forsøkene på å tillempe såkornfondet, slik at de nordnorske investorene også blir fristet til å delta. Det er avgjørende viktig at investorene skal tjene penger på investeringene, blir det understreket.