High North Dialogue 2015. Professor Alexander Sergunin, St. Petersburg State University, Russland. (Foto: Hege Eilertsen)
Det har vært nokså få russiske representantene på flere av de internasjonale nordområdekonferansene det siste året, men så ikke ved High North Dialogue i Bodø. Professor Alexander Sergunin, fra St. Petersburg State University, var en av de som bidro under sesjonen "Sikkerhet i det høye nord" i går. (Foto: Hege Eilertsen)

Russland vil heller ikke ha Ukrainakrisen inn i Arktis

Russlands annektering av Krim og uroen i Øst-Ukraina til tross; Amerikanerne har gjort det klart at de vil holde Russlandkonflikten ute av Arktis. Ifølge den russiske professoren Alexander Sergunin ønsker Russland det samme.

– Vi vil ikke ha konflikten med Russland inn i Arktisk råd, den hører hjemme i andre fora, uttalte Charge d’Affaires ved den amerikanske ambassaden i Oslo, Julie Furuta-Toy, på Arctic Summit 2015, i forrige uke.

USA overtar formannskapet i mellomstatlige rådet, fra Canada, i april.

Mye tyder på at russerne vil legge seg på samme linje som amerikanerne, i Arktis-politikken:

– Det er en utbredt oppfatning i Russland at det er mye lettere å løse eksisterende problemer med forhandlinger, i stedet for krig. Selv om vi tar i betraktning de negative implikasjonene fra de pågående konfliktene, tror jeg de arktiske kreftene nå åpner opp for å holde Arktis adskilt fra krisen i Ukraina, og fokusere på den globale agendaen i stedet for konfrontasjon, sier den russiske professoren Alexander Sergunin.

I går var han en av flere internasjonale deltagere og foredragsholdere på High North Dialogue-konferansen ved Universitetet i Nordland (UIN).

– Ingen militære trusler mot Norge

Få timer etter at russiske nyhetsbyråer meddelte at Russlands forsvarssjef har trappet opp øvelsen til nordflåten, med flere fly og rakettvåpen, entret også kontreadmiral Håkon Tronstad podiet i Knut Hamsun-auditoriet ved UIN.

  Hvorfor har jeg ikke snakket om den militære trusselen mot Norge? Fordi vi ikke tror at noen av våre naboer utgjør en trussel mot Norge, sier Tronstad, som er nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Det norske forsvaret har ikke registrert en eneste krenkelse på norsk luftrom det siste tiåret, sier han.

- Det har alltid vært en høy militær kapasitet i det høye nord, men den var faktisk mye høyere for 30-40 år siden, sier Tronstad med klar referanse til Norge og Vesten’s forhold til Russland under den kalde krigen.

I dag – sier han – anser ikke det norske forsvaret at landet har den politiske viljen til å utgjøre en trussel, selv om de har kapasitet til det.

- Fra vårt perspektiv er det "low tension" i det høye nord, men det er klart vi følger nøye med, sier Tronstad.

Mange myter

Alexander Sergunin, som er professor i internasjonale relasjoner ved St.Petersburg State University, har skrevet en rekke artikler om de mange mytene som knytter seg til Russland’s opptreden i Arktis. I forkant av gårdagens paneldebatt – med representanter også fra Norge, USA, Canada og Danmark - gjentok han at det knytter seg mange stereotype oppfatninger til Russlands sikkerhetspolitikk.

- Vanligvis starter jeg med å avlive disse, men jeg kan ganske enkelt vise dere disse, sier han og peker opp på storskjermen bak seg.

På godt forelesningsvis drar han tilhørerne fra den ene siden i powerpoint-presentasjonen til den andre.

Russlands interesser er nedfelt i den statlige russiske policyen for Arktis, som forelå allerede i 2008, sier Sergunin.

- Ikke så annerledes

Denne strekker seg i første omgang frem mot 2020. For et drøyt år siden kom også «Strategien for utviklingen av den arktiske sonen i den russiske føderasjon».

I alle disse offisielle dokumentene kan man tydelig se at Russlands prioriteringer ikke er veldig annerledes enn de er i de andre arktiske statene, sier professoren.

Driverne i Russland’s Arktis-politikk er, ifølge Sergunin, klimatiltak og økte muligheter for økonomisk utvikling.

- Slik sett er det ikke så mye som er endret siden Gorbatsjov (Mikhail Gorbatsjov var president i Russland i Sovjettiden, journ.anm.), legger han til.

Russland er, i likhet med flere andre stater, også opptatt av urfolk og den menneskelige dimensjonen av sikkerhet, sier professoren.

Han legger til at det innen russisk akademia nå pågår en diskusjon om hva russiske myndigheter egentlig legger i konseptet «bærekraftighet», økonomisk og sosialt sett.

- Flere tror det betyr at man ønsker å kombinere disse, sier Sergunin.

- Nokså nært Arctic Council

Professoren sier Russland i dag har en "mykere" tilnærming til Arktis, enn tidligere.

- Dette gjenspeiler seg i våre prioriteringer, sier han, og legger til at Russland ligger nokså nært opp til de satsingsområdene som Arktis råd vektlegger, både når det gjelder klima og det å sikre en bærekraftig utvikling i Arktis.

Hva det militære aspektet gjelder, mener Sergunin alt for mange forveksler strategiske og konvensjonelle styrker.

Russland har i løpet av det siste året investert enorme summer for å oppgradere landets militære styrker i Arktis,og i fjor høst ble det kjent at landet ønsker å etablere et eget departement for arktisk utvikling.

Alt dette handler om at landet ønsker å beskytte sine interesser i de enorme nordområdene, hvor også Russland - i likhet med en rekke andre arktiske stater - ser store økonomiske muligheter, sier Sergunin. Ifølge han er hensikten med  den militære "oppgraderingen" å gjøre de arktiske styrkene mer fleksible, dynamiske og effektive. 

USA henger bakpå

Med på gårdagens debatt var også Frode Nilssen (professor ved UIN), Michael Byers (professor ved University of British Columbia, Vancouver, Canada), Kristian Søby Kristensen (direktør ved senter Senteret for militære studier, Universitetet i København) og Heather A. Conley (senior visepresident og direktør ved Senteret for strategiske & internasjonale studier, Washington, USA).

Sistnevnte innrømmet i går at amerikanerne er litt "bakpå" i Arktis, og at de foreløpig snakker mer enn de handler.

- I USA tror vi fortsatt at vi har tid, og at det er flere tiår til vi må fokusere på dette, sier Conley, før hun presiserer:

- Vi tenker mer på Arktis nå enn før, men alle detaljene er ikke på plass, med infrastruktur og lignende.

Diskusjon om isbrytere

I USA går diskusjonene nå først og fremst om hvorvidt landet bør skaffe seg en ny isbryter eller ikke, da den "ferskeste" per i dag er fra 1970-tallet:

- Mange er opptatt av hvorfor Russland har så mange isbrytere, og hvorfor Kina er så opptatt av å bygge flere. Vi fokuserer stort sett på Beringstredet, og behovene der. Men akkurat nå studerer vi mest, og gjør ikke så mye, sier hun.

Ellers er det, hva Arktis gjelder, først og fremst i den amerikanske kystvakten "det skjer". Ikke så mye i den amerikanskje marinen. 

- Må forsette dialogen

En ting bekymrer imidlertid direktøren ved Senteret for strategiske og internasjonale studier i Washington, og det er at Arktis for første gang har fått en plass i Russlands militære doktriner.

- Vi må forstå dem, og det er forståelig at en arktisk stat må beskytte sine interesser. Men en del av de tingene vi har sett i løpet av de siste månedene... Det skjønner jeg ikke, sier hun.

- Per nå fungerer ikke samarbeidsrådet mellom NATO og Russland, og vi har ikke noe forum for å diskutere dette slik det er nå. Kanskje behøver vi en "code of conduct", sier hun, før hun passelig nok avrunder med:

- We must make sure the Arctic dont refreeze.

Håkon Tronstad, kontreadmiral og nestkommenderende ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan (foran). Bak f.v: Frode Nilsen (professor UIN), Heather A. Conley (direktør ved Senteret for strategiske og internasjonale studier, Washington, USA) og Kristian Søby Kristensen (direktør ved Senteret for militære studier, Universitetet i København). Foto: Hege Eilertsen

Håkon Tronstad, kontreadmiral og nestkommenderende ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan (foran). Bak f.v: Frode Nilsen (professor UIN), Heather A. Conley (direktør ved Senteret for strategiske og internasjonale studier, Washington, USA) og Kristian Søby Kristensen (direktør ved Senteret for militære studier, Universitetet i København). Foto: Hege Eilertsen

Heather A. Conley (direktør ved Senteret for strategiske og internasjonale studier, Washington, USA) er bekymret for at Arktis for første gang er tatt inn i Russlands militære doktriner. Her er hun fotografert sammen med professor Frode Nilssen ved Universitetet i Nordland.  (Foto: Hege Eilertsen)

Heather A. Conley (direktør ved Senteret for strategiske og internasjonale studier, Washington, USA) er bekymret for at Arktis for første gang er tatt inn i Russlands militære doktriner. Her er hun fotografert sammen med professor Frode Nilssen ved Universitetet i Nordland. (Foto: Hege Eilertsen)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.