Redaktør Thomas Nilsen i BarentsObserver (t.f.) må stille i drøftingsmøte på grunn av hvordan han har reagert på vedtaket i representantskapet. Her sammen med resten av redaksjonen, 
Jonas Karlsbakk (f.v.), Atle Staalesen, Trude Pettersen og Thomas Nilsen. (Foto: Claus Bergersen)
Redaksjonen i BarentsObserver får ikke lov av eierne, fylkene i Nord-Norge, å jobbe under Redaktørplakaten. F.v. Jonas Karlsbakk, Atle Staalesen, Trude Pettersen og Thomas Nilsen. (Foto: Claus Bergersen)
Reidun Kjelling Nybø
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, tidligere redaktør og journalist i Avisa Nordland. Pendlende tobarnsmamma, leken bodøværing som elsker Steigen, champagne, fjellturer og Bodø/Glimt.
28/05/2015


Mens pressefriheten får stadig magrere kår i Russland, vil nordnorske politikere kneble nyhetstjenesten BarentsObserver. Hvor umusikalsk går det an å bli?

Russland er rangert på en lite imponerende 152.plass blant 180 land på Reporters Without Borders sin årlige rangering av pressefrihet – World Press Freedom Index.

De siste årene har pressefriheten i vårt naboland i øst falt til et lavmål etter noen år med forbedring. Journalister som forsøker å driver uavhengig journalistikk utsettes for hardt press, tv-kanalene er fylt med propaganda, og fire russiske journalister sitter i øyeblikket fengslet.

Samtidig bestemmer nordnorske politikere seg for at BarentsObserver – den tospråklige nyhetstjenesten som i 12 år har drevet journalistikk i Barentsregionen, skal gjøres om til et rent informasjonsnettsted og ikke skal underlegges Redaktørplakaten.

Det er ikke noe dramatikk i dette, forsikrer eierne, Barentssekretariatet som igjen er eid av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. De viser til at Utenriksdepartementet ikke har satt som vilkår at BarentsObserver skal være underlagt redaktørplakaten. Et offentlig eierskap ødelegger dessuten for muligheten til å drive fri og uavhengig journalistikk, mener politikerne.

– Det ville ikke være rettferdig overfor den frie pressen i Norge, uttalte Finnmarks fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap), ifølge en pressemelding.

Heldigvis ser det ut til at UD har litt mer kompetanse på området. Da saken ble kjent rykket statssekretær Bård Glad Pedersen (H) ut og forsikret om at det var en fordel om nyhetstjenesten fortsatt er uavhengig.

Og heldigvis har BarentsObserver en oppegående redaksjon som sa fra da eierne forsøkte å legge seg borti den redaksjonelle linjen og oppfordret dem til å tone ned kritikken overfor Russland. Men det er skremmende at politikere på denne siden av grensen i øst er så kunnskapsløse om den reelle demokratiske betydningen av frie og uavhengige medier.

Det skorter ikke på festtaler om betydningen av fri journalistikk og av Redaktørplakaten. Det er bare så synd at så mange ikke vet nok om hva begrepene innebærer utenfor festtalene. 

Norsk Redaktørforening gir daglig råd til våre nærmere 750 medlemmer blant annet omkring utøvelse av redaktørrollen. Vi stiller mer enn gjerne opp dersom fylkespolitikere, ledelsen i Barentssekretariatet  eller andre trenger nærmere innføring i Redaktørplakaten, pressefrihet og presseetikk. 




Her er en kortversjon:

Redaktørplakaten – en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (daværende Norske Avisers Landsforening) ble undertegnet første gang for over 60 år siden. Den sikrer redaktøren og dermed også redaksjonens uavhengighet.

Ingen – verken mediebedriftens eiere eller andre – kan legge seg opp i redaktørens ledelse av redaksjonen, eller de journalistiske og redaksjonelle valg og prioriteringer hun eller han gjør. Redaktøren forplikter seg på sin side til å fremme en saklig og fri formidling av informasjon og av meninger, samt å opptre innenfor det rammeverket som eierne trekker opp, i form av vedtekter og formålsbestemmelser.

Redaktøransvaret  ble i 2009 lovfestet i Lov om Redaksjonell fridom i media. Teksten er kort, og langt mindre komplisert enn et gjennomsnittlig fylkestingsdokument. Det heter blant annet at eieren av mediet ikke kan “instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.”


Medienes samfunnsrolle, integritet og ansvar er dessuten utmerket beskrevet i de to første kapitlene i Vær varsom-plakaten. Statssekretær Bård Glad Pedersen i UD har helt rett når han påpeker at nettopp ved å være redaksjonelt uavhengig bevarer BarentsObserver sin troverdighet og legitimitet.

Troverdighet er som kjent ikke noe verken redaktører eller politikere selv kan vedta at de har.

Det er heller ikke mulig å være halvveis uavhengig. Enten så må man være et rent informasjonsnettsted og ærlig på det – eller så kan man velge å forplikte seg til Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, men da må man også være forpliktet av reglene og alt det de innebærer – og opptre i tråd med disse.

I Norge har vi flere ganger kunnet smykke oss med tittelen verdensmestre i pressefrihet. I pressefrihetsindeksen der Russland kom så dårlig ut, ligger vi i år på andreplass, rett bak Finland og foran Danmark, Nederland og Sverige.

Da skylder vi våre naboer i øst å være en god rollemodell på dette området og ikke “ta en Putin”.
 


Én kommentar

  1. Pingback: Medier24.com | BarentsObserver: På tide å avslutte muppet-showet. Og gjennomføre en lykkelig skilsmisse

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.