Råte truer husene på Svalbard

Som en konkret effekt av klimaendringer i Arktis, viser råte seg som en alvorlig konsekvens når permafrosten på Svalbard tiner. 

- Nesten alle bygninger i bosetningene på Svalbard er bygget på pæler, det vil si tømmerstokker som er slått ned i permafrosten. Veier, broer, flyplassen og annen infrastruktur er dessuten også bygget på permafrost, sier Anne-Cathrine Flyen hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

Hun forteller at problemet med råtesopp ligger i overgangen mellom jord og luft i disse pælene. Og at problemet eskalerer i takt med klimaendringene.

-Det er i denne overgangen at tømmerstokkene blir angrepet av råtesopp. Noe som er vanskelig å oppdage fordi prosessen starter innenfra i tømmerstokken. Dette er en sopp som nærmest har spesialisert seg på Svalbard og som etterhvert trives godt i arktiske forhold, sier forskeren.

Hun ble først oppmerksom på det alvorlige problemet da hun undersøkte kulturminner som taubanebukkene i Longyearbyen og Svenskehuset på Svalbard tidlig på 2000-tallet.

-Så sjekket vi pælene under nyere bolighus. Jeg vet at det allerede har vært i gang en prosess med å bytte ut pæler under minst to bygninger, ett eid av Lokalstyret i Longyearbyen. En svært krevende og kostbar prosess, sier Flyen.

Råtesopp

Flyen har forsket på effekten av Sysselmannens forsøk på å løse problemet med den stadig varmere bakken. Et arbeid som startet allerede på 90-tallet.

- Utgangspunktet var kulturminner, men forskningen har vist å ha konsekvenser for det meste av infrastruktur på øya – i større eller mindre grad, sier Flyen.

Forsøket med å isolere under hus inntil trepælene som de fleste bygninger på Svalbard er fundamentert på, har fått konsekvenser.

- Sysselmannen forsøkte å hindre at bakken skulle tine. Dette var for å hindre jordsig i skråninger bak fredete bygninger. Jordsig dytter på pælene under bygningene og kan føre til at bygningene skyves ned fra fundamentene. Sysselmannen isolerte også inntil selve tømmerpælene. Lite visste man om konsekvensene for tømmerstokkene, forteller Flyen.

Dette viste seg nemlig å være uheldig. Isolasjonen holdt riktignok på frosten i bakken og hindret opptining, men den sørget også for at temperaturen like på oversiden av isolasjonen inne i treverket ble høyere.

- Da ble forholdene for råtesoppen faktisk enda bedre, og nedbrytningen akselererte inne i pælene i overgangen mellom luft og bakke. Nettopp der råtesoppen trives best fra før av.

Store summer

Flyen mener råte kan bli en kostbar affære for Svalbard i fremtiden.

-Sakte men sikker må nok samtlige tømmerstokker byttes ut. Vi vet at taubanebukkene varer i  gjennomsnittlig 70 år før de er så nedbrutt at de kan ramle ned. Og dette er et godt trevirke. Nyere trematerialet som er brukt under bygg har vist seg å være noe dårligere, sier forskeren.

Hun mener man må forvente at råteskadene vil utvikles hurtigere enn forventet da den først ble oppdaget, dette grunnet utviklingen mot et varmere og våtere klima.

-I tillegg antar jeg flere typer råtesopp vil finne veien når det blir mildere, sier Flyen, som på 2000-tallet jobbet hos Sysselmannen på Svalbard.

-Da fikk jeg veldig klar beskjed om at det ikke fantes råte på Svalbard, men jeg gjenkjente raskt problemet, forteller forskeren.