Oulu, Finland: Ung, arktisk, high-tec og med voksesmerter

Oulu, Finland: Ung, arktisk, high-tec og med voksesmerter

(Read in English)

Nokia, Lars Levi Læstadius og billige kommunal tomter. Dette er grunnelementene for den nordfinske byen Oulus suksess.

“Oulu – Hovedstaden i Nord-Skandinavia” – de store skiltene møter alle som kommer til byen, som etter en kommunesammenslåing kan telle omkring 200 000 innbyggere. Da rykket Oulu opp fra å være Finlands 6. største by til den 5. største.


Yngst i Europa

Og som stolt hevder at den har Europas yngste befolkning – med et gjennomsnitt på 38 år.

University of Oulu  og The Oulu University of Applied Sciences har til sammen omkring 25.000 studenter. Men det er ikke (hele) forklaringen på en relativt ung befolkning.

I Finland, som mange andre steder, bytter ikke nødvendigvis studentene hjemstedsadresse selv om de bytter bosted. Derimot kan Lars Levi Læstadius ha større innvirkning på befolkningssammensetningen i dette området. Det skal vi komme tilbake til.


Nokias hjemby

For omverdenen er Oulu mest kjent som Nokias hjemsted, en av de største internasjonale suksessene i finsk industrihistorie. Nokia er fremdeles en særdeles oppegående high-tecbedrift – og i nært samarbeid med universitetet.

Samarbeid, tett samarbeid, er et nøkkelord for Oulus tilsynelatende suksess. Kommunale myndigheter, næringsliv og utdanningssystem er i tett og hyppig kontakt – og har felles mål:

Holde på ungdommen, få folk til å bosette seg i Oulu og de støtter sterkt opp om innovatører og grundere. Og skaffer seg dermed også noen voksesmerter.

Tomteprisene er lavere

Et av de aller viktigste grepene som er gjort er nok at kommunen, som eier det aller meste av den planlagte byggegrunnen i distriktet, har en bevisst prispolitikk.

– Det har vært en strategi over mange år, forteller Pauliina Pikkujämsä til High North News. Hun er leder av markeds- og kommunikasjonsstaben i Business Oulu.

Business Oulu er Oulu bys forretningsavdeling med ansvar for kommunens næringspolitikk og næringsutvikling og tjenester overfor næringslivet.

– Byen har virkelig ønsket å tilrettelegge for rimelige tomter, til bygging av både eneboliger og leilighetsbygg. Det er også slik at man leier ut tomter til en forholdsvis rimelig penge, slik at selvbyggere ikke behøver å kjøpe dyre tomter, forteller Pikkujämsä.

Med den prispolitikken man har lagt seg på blir boligprisene i Oulu langt lavere enn i for eksempel hovedstaden Helsinki.


Lenge før Nokia

Pauliina Pikkujämsä forteller at denne politikken har eksistert lenge i Oulu, og ikke er noe resultat av mobiltelefonproblemene hjørnesteinsbedriften Nokia slet med for noen år siden.

– Nei nei, det skjedde lenge før Nokias problemer, og jeg mener bestemt at dette er en av de viktigste faktorene i Oulu i forhold til hovedstadsområdet.

I Oulu får du dobbelt så mange kvadratmeter bolig som i hovedstadsområdet for den samme summen.

– Men hvis det er slik, at dette utgjør en så vidt viktig forskjell, og det er en kjent politikk som også andre kommuner i Finland kjenner til – hvorfor forsøker ikke de å kopiere dere?

– Det er jo også et politisk spørsmål, og jeg er ikke sikker på at en slik politikk ville passet f.eks. i Helsinki. Dessuten er det bare få år siden vi virkelig har «highlighted» dette som en faktor – fra 2011 faktisk – når vi virkelig begynte å markedsføre Oulu som et sted med stor livskvalitet.

Oulu rådhus. (Foto: Etormiz/Wikimedia Commons).

Oulu rådhus. (Foto: Etormiz/Wikimedia Commons).

Unge tiltrekker unge

Også viserektor Helka-Liisa Hentilä ved Oulu universitet peker på byens unge befolkning som et pre – for universitetet og for byen som helhet.

– Jeg tror det er flere grunner til at det er blitt slik. Urbanisering i Finland kom litt senere enn i andre nordiske land, og fra 1990-tallet og over i 2000 var det svært mange unge mennesker som flyttet fra andre steder i Nord-Finland til Oulu – på jakt etter arbeid og studieplass.

 

Videre er fødselsraten høy her, familiene har ofte mer enn ett eller to barn. Begge universitetene og også andre studiesteder er attraktive for unge mennesker, ikke bare fra Nord-Finland. Studier med høye søkertall, som  arkitektstudier og medisinstudier, tiltrekker seg også studenter fra andre deler av landet.


En positiv spiral

Viserektor Hentilä trekker så frem grunn nummer to for Oulus unge befolkning:

– Vi har jobber til unge mennesker som har studert her. Det er mulig å bli her. Men, sier Hentilä, -vi har også arbeidsledighet – blant unge som ikke har tatt noen videregående utdanning. Jo mere utdanning, desto større muligheter for å få jobb. Slik er det i Oulu som alle andre steder.

Viserektoren ved universitetet tror også at de mange innovasjonsbedriftene som popper opp i randsonene rundt de store teknologibedriftene utgjør en positiv kraft i seg selv.

– Det utgjør en positiv spiral, de mange nye innovasjonen tiltrekker seg enda flere, det er en gjensidig inspirasjon, sier Hentilä.


Livskvalitet og prispolitikk

Hun trekker også frem selve livskvaliteten i Oulu som en viktig faktor – inkludert mulighetene til å skaffe seg bolig innenfor akseptable prisrammer, sett i forhold til andre store sentra som Tampere eller Helsinki.


– Byen og kommunen er en stor landeier, så den har hatt det nødvendige verktøyet til å kunne tilby rimeligere byggegrunn. De leier også ut grunn til utbyggerne, ikke til maksimale markedspriser, men til akseptable priser.

Resultatet, mener Hentilä, er at utgiftene til bolig i Oulu kanskje er så mye som 50 prosent lavere enn i Helsinki.


12-minutterbyen

I tillegg til prispolitikken har byen lagt vekt på å fremstå som kompakt, det skal være lett å nå frem til ulike aktiviteter. Det skal ikke ta mer enn 12 minutter å komme fra det ene til det andre, samme hva det er.

Kollektivtrafikk og tilrettelegging for sykler – året rundt – er viktige deler av konseptet Oulu, sier viserektor Helka-Liisa Hentilä.

Infrastrukturen viktig

Levevilkår betyr det aller meste – også i Finland så klart. Og det er kombinasjonene av disse man har fått til i Oulu – det mener i alle fall viserektoren.

– Hvis man har fått en god utdanning og en god jobb her, i en relativt stor by med mange gode tilbud – hvorfor skulle man da flytte til for eksempel Helsinki, få doblet boligutgiftene sine uten at lønna er tilsvarende høy.

Det er forresten veldig god flyforbindelse til og fra Oulu også, og en liten times flytur bare, til Helsinki. Det er en annen faktor som virker positivt, tror Helka-Liisa Hentilä.


Tett og hyppig samarbeid

– Oulu Innovation Alliance, påpeker Hentilä, -er en vesentlig arena, plattform og dessuten symbol for byens samarbeidssuksess.

Vi samarbeider virkelig med offentlig sektor, privat sektor, andre institusjoner – statlige og private. Vi planlegger sammen. For eksempel da Nokia var gjennom sin kraftige omstrukturering, og måtte stenge ned virksomhet her.

Mange mistet jobben, og det umiddelbart ble satt ned en slags «katastrofegruppe» – med alle sektorene involvert – som satte seg ned og diskuterte hva man skulle og kunne gjøre.

Da kom beslutningen om å invitere til, fremme og støtte innovasjon, gründerbedrifter, etablerere i og rundt det eksisterende, og med de mange, svært kompetente, hodene som nå ble ledige. Samarbeidet fungerer svært godt, understreker viserektoren, og peker på at det nå er flere jobber i IKT-sektoren enn tidligere, før Nokia-krisen.


Jobb for begge ektefeller

Tilbake til Pauliina Pikkujämsä i Business Oulu, som selvsagt gjerne understreker områdets kvaliteter, og da sammenlignet med Helsinki.

– Det faktum at det er jobber for begge ektefeller, det at vi har en fantastisk natur, det at vi har en ung og high-tecorientert befolkning, at det er godefritidstilbud og –muligheter, aktivt kulturliv – alt dette gjør at folk helst ikke vil flytte.

- Oulu handler om high-tec og samarbeid. Og en høy fødselsrate, sier direktør Juha Ala-Mursula at BusinessOulu.

– Oulu handler om high-tec og samarbeid. Og en høy fødselsrate, sier direktør Juha Ala-Mursula at BusinessOulu.

Voksesmerter

Men det finnes negative piler også i optimismens Oulu. Arbeidsledighet, for eksempel, er en av byens voksesmerter.

– Det er ikke balanse mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet for tiden. I mange sammenhenger mangler vi høyt kvalifisert ekspertise i enkelte sektorer i hele Finland, vi mangler folk i noen high-tec nøkkelindustrier.

Og i Oulu har vi også en utfordring i arbeidsledighet blant unge mennesker. Det henger sammen med flere ting. En er at en del ikke har tilstrekkelig utdanning, og at det da ikke er balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kompetansen.


Trangt arbeidsmarked og kompetansemangel – snart

Det kan også være ungdom som kommer flyttende fra mindre steder i nord, som tar utdanning, men ikke finner jobb etter endt studium. Og ettersom det heller ikke er jobber på hjemstedet blir de boende i Oulu – på jakt etter jobbmuligheter, sier Pikkujämsä.

På toppen av det hele skaper Oulu sine egne voksesmerter gjennom den teknologiske suksessen. Det er opplest og vedtatt at Finland i fremtiden trenger flere tusen høyt kvalifiserte teknohjerner, og omkring 2000 av disse trenges i Oulu – for å oppfylle byens og industriens egne ekspansjonsplaner.


Åpnere grenser – for spesialimport

– Hvor skal disse komme fra? Finlands grenser er ikke akkurat vidåpne for mennesker fra andre deler av verden?

– Innvandringspolitikken kan se ut til å bli endret nå, sakte men sikkert, noe som er bra fordi vi trenger virkelig mennesker som kommer til Finland, vårt befolkningstall vokser ikke fort nok.

Det som skjer er at vi fokuserer på spesielle områder, som f.eks. Sør Amerika, og forsøker å tiltrekke oss talenter derfra til disse spesifikke teknologiområdene, forteller Pauliina Pikkujämsä.

Lars Levi Læstadius

Og her er det vi kommer tilbake til Lars Levi Læstadius, den svensk-norske vekkelsespredikanten som opererte ikke minst blant samer og kvener på midten av 1800-tallet. 

Læstadianere er, blant annet, kjent for sine store barneflokker. Og mens fødselsraten i nasjonen Finland ligger på omkring 1,75, så ligger den i Oulu på 2,4 – ifølge Juha Ala-Mursula, direktør i Business Oulu.

Slikt er jo også med på å trekke gjennomsnittsalderen nedover.

High-tec og tradisjonell industri

34 prosent av befolkningen i Oulu har en universitetsgrad, og byen er til de grader preget av high-tec – 18.500 arbeidsplasser regnes å være innenfor denne i dustrien, eller nesten 10 prosent av totalbefolkningen.

I løpet av de siste tre årene (2014-2016) er over 500 nye bedrifter registrert innenfor ulike teknologigrener.

I tillegg, eller kanskje før high-tec var Ouluregionen og området rundt, preget av store industribedrifter. Fremdeles finner vi Stora Ensa (papir), Kemira (kjemisk), Outokumpu (stål), Metsä (skog), SSAB (stål) og Fennovoima (atomkraft) representert som store og viktige arbeidsplasser.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.