Kjell Giæver
Kjell Giæver så dagens lys for første gang Tromsø i 1965, men bor i Bodø. Han er 12. generasjon av Giæver-slekta, som har drevet handel langs kysten siden Hanseatene gikk i kortbukser. Og som sønn av en tørrfiskvraker fra Hjelmsøy i Finnmark har han vært med langs hele kysten og handlet tørrfisk, og kjenner kystens puls bedre enn de fleste i petroleumsindustrien – eller i det norske politiske landskap, for den del. Kjells prosjekt handler om å være med å utvikle den landsdelen hjertet hans banker for, sørge for at nordlendingen får være med på industrieventyret, og posisjonere seg for det som kommer.
24/09/2014

Vi smiler fortsatt bredt, og vi drar ingen steder vi som hører til her nord. 

Giæverslekta har lange røtter i nord, siden tidlig på 1700-tallet. Fiske, jordbruk og handel langs hele den nordnorske kysten har vært våre forfedres arbeidsplasser i flere generasjoner og det skal vi holde på med i mange generasjoner etter oss.

Selv var min første jobberfaring sammen med min far som var tørrfiskvraker, en reise i Vesterålen med frakteskute og tørrfiskvekt.

Kystkulturen i nord er en del av min livsarv.

Geir i Naturvernforbundet har en god penn, og hans kronikk er god lesning. Men heldigvis er ikke alt bare svart hav slik han framstiller det i sin kronikk.

Uttrykket «svart hav» har sitt opphav fra sildefisket de gangene silda i enkelte sesonger uteble. Vi i Petro Arctic hører også til her nord, og vi smiler fortsatt fra øre til øre, selv om ikke alle borehull er fulle av olje og gass, og trærne ikke vokser inn i himmelen. Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring, og vil i løpet av de neste 20 årene bli en av hovedpilarene også langs hele kysten i Nord Norge.

I Tysfjord og Varangerfjorden smiler man bredt. Denne uka kom nyheten om at hjørnesteinsbedriften Norcem i Kjøpsvik har sikret seg en viktig leveranse til petroleumsnæringen. Fiskerihavnen og grensebyen Kirkenes har denne sommeren opplevd tidenes kaikø med seismikkskip og støttefartøyer som bruker byens dyktige næringsliv.

Thon hotell i Kirkenes opplevede en markant nedgang i antall turister i fjor, men i sommer har pilene pekt oppover igjen. Det er det sjøfolk som står for, ikke turistene, sier hotelldirektør Rune Nordhus.

 

Selv om naturvernforbundet ikke tror på eventyr, er det mange som vil kalle Norge for eventyrlandet. Igjen ble vi av FN kåret til verdens beste land å bo i, velferd som helse, utdanning og arbeid til alle er verdier som står meget sterkt i hele landet. Det er tverrpolitisk enighet i Norge, at uten inntekter og arbeidsplasser fra petroleumsnæringen hadde vi ikke hatt denne førsteplassen i dag.

Det vil i alle fall jeg kalle et eventyr fra virkeligheten, og burde få flere en oss i Petro Arctic til å smile bredt!

Hvem vil ikke bo i en landsdel med et mangfold av næringsliv og verdens beste velferd?

Jo, se til de regioner og byer som har fått petroleumsaktivitet i nord og i sør, her syder det av byggeaktivitet og en demografisk endring er på gang. Optimistisk ungdom flytter inn husan, som ikke lenger skal spikres igjen.

 

Tilslutt en liten tankevekker når man også opplever «svart hav» etter leting etter olje og gass.

Svart hav vet de som har drevet med fiske og fangst utenfor kysten vårt mye om. Over tid har denne næringen måtte tilpasse seg i forhold til råstofftilgang, priser og markeder. Vi har alle noe å lære av hverandre.

Olje- og gassnæringen er heldigvis i sterk vekst i nord, og en økende aktivitet ute i havet vil i løpet av de neste 10 årene gi spennende arbeidsplasser til både Kong Salomon og Jørgen Hattemaker.

Neste sommer kommer oljeplattformen Goliat seilende langs norskekysten fra Korea, og verdens første offshore oljeproduksjon vil starte i Barentshavet, og gi ytterligere vekstimpulser langs Finnmarkskysten.

Høsten 2017 starter gassproduksjonen fra Aasta Hansteen rett sør for Lofoten, og bidrar allerede i dag til betydelige ringvirkninger og blide smil langs hele Nordlandskysten.

Gass fra nord skal i mange år spille en viktig rolle for å forsyne Europa og resten av verden med energi.

Statens pensjonsfond – Utland (Oljefondet) som i dag har en verdi på snart 6000 milliarder kroner, vil i et langsiktig perspektiv være en buffer for statsfinansene. I dag brukes kun deler av avkastningen på fondet. Dermed vil fondet også komme fremtidige generasjoner til gode. Om noen år vil avkastningen utgjøre så mye at om lag 15-20 % av velferdsstaten Norge kan finansieres av avkastningen på oljefondet.

Store deler av Verden og Europa opplever i disse dager krig og ufred, økonomisk uro, økt arbeidsledighet og press på velferdsordninger som sykepenger og pensjoner.

Norge er annerledeslandet. Gjennom vår forvaltningsmodell av nasjonens petroleumsressurser har vi skapt et av verdens rikeste og verdens beste land å bo i.

Menneskeskapte klimaendringer er en av våre største utfordringer. Kraftproduksjon og annen bruk av kull, olje og gass er den største kilden til utslipp av klimagasser, samtidige har det internasjonale energibyrået (IEA) anslått at verdens energietterspørsel vil fortsette å øke. Fossilt brensel vil dekke over 70 % av det globale energibehovet i en lang tidshorisont.

Her kan og vil Norge gjennom tilgang på energi og en økonomisk frihet spille en nøkkelrolle i utviklingen av mindre utslipp av klimagasser gjennom teknologiutvikling og globale rammebetingelser for utslipp.

Så til Geir`s konstantering av at vi som hører til her nord ikke skal dra noen steder. Det er vi i Petro Arctic helt enig i. Vi har vært her i nord i flere generasjoner, og skal som våre forfedre leve og bo langs hele kysten i storm og stilla, og om vi en og annen gang opplever svart hav, så «står vi han av».

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.