Øker innsatsen mot et varmere Arktis

Både det laveste og det høyeste estimatet for temperatursøkning på jordkloden fremstår nå som usannsynlige, men det er fremdeles sterkt behov for tiltak for å bremse oppvarmingen. (Foto: Peter Prokosch).
Hvis hele kloden jobber setter i verk kjente tiltak for å redusere klimagassutslippene kan den forventede oppvarmingen i Arktis reduseres med nesten en halv grad innen 2050. Nå skal innsatsen forsterkes.

Hvis hele kloden setter i verk kjente tiltak for å redusere klimagassutslippene kan den forventede oppvarmingen i Arktis reduseres med nesten en halv grad innen 2050. Nå skal innsatsen forsterkes. 

Forrige uke møttes Arktisk Råd i Iqaluit i Canada, der la de en ambisiøs plan for å bremse klimaendringene i Arktis. Ministrene har fått to nye rapporter fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som viser hvor viktig det er å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere for å bremse oppvarmingen i Arktis. 

Les rapportene her. 


Alvorlig bilde 

FNs klimapanel tegner også et alvorlig bilde av situasjonen i Arktis. Nord for Polarsirkelen har temperaturen steget dobbelt så mye som den globale middeltemperaturen.

Om tempoet fortsetter vil Arktis være ytterligere to grader varmere i 2050. Og økt temperatur lengst nord på kloden vil ha stor betydning for den globale temperaturøkningen, fordi is- og snødekket smelter, og mindre sollys reflekteres, skriver Miljødirektoratet, som også har jobbet med det faglige grunnlaget for diskusjonen i Arktisk Råd. 


Enige om to grader

Verdens ledere er enige om å begrense den globale temperaturøkningen til maks to grader sammenlignet med førindustriell tid, for å unngå farlige klimaendringer. 

For å overholde togradersmålet er CO2-kutt det viktigste, men for å bremse oppvarmingen på kort sikt er det sentralt å redusere såkalte kortlevde klimadrivere, som for eksempel svart karbon (sot), og metan, partikler og gasser som forsvinner raskere ut av atmosfæren enn CO2.
Utredningene gjort av AMAP viser at vedfyring, transport, olje- og gassutvinning er de største kildene til sot. Metan kommer i hovedsak fra olje- og gassutvinning, jordbruk og avfallsdeponier. 


Vedtok handlingsplan 

Under ministermøtet sist fredag ble det vedtatt en handlingsplan som skal bidra til å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere. Innen ministermøtet i 2017 skal de arktiske landene bli enige om et ambisiøst, samlet mål for å redusere utslippene av sot. 

– Oppvarmingen i Arktis påvirkes av utslipp fra hele kloden og det er viktig å redusere utslipp av alle typer av klimadrivere. Denne handlingsplanen er et viktig steg på veien, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.



Nøkkelord