– Offentlig finansierte gamlehjem
- Mange nordnorske småkommuner står i fare for å bli offentlig finansierte gamlehjem. Man må akseptere sentralisering, og man må gjøre seg attraktiv i kampen om kompetansen, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, foran årets utgave av Agenda Nord-Norge. (Foto: NHO).

– Offentlig finansierte gamlehjem

 

Nord-Norge sliter med altfor mange gamle mennesker og for mange offentlig ansatte. – De må gjøre seg mer attraktive, sier NHOs sjeføkonom.

– Altfor mange av de nordnorske småkommunene sliter, de er for lite attraktive og vil, på sikt, fremstå som offentlig finansierte gamlehjem. Litt spissformulert, men dessverre sant, påpeker NHOs sjeføkonom Øystein Dørum overfor High North News.

Eldrebølgen slår inn

Dørum understreker at tallene i det han kaller “kommune-NM” viser at et stort antall nordnorske kommuner har særlige utfordringer knyttet til aldring og et stort innslag av offentlige arbeidsplasser, tilsvarende lite innslag av private.

– Dette gjør at disse kommunene fremstår som lite bærekraftige på sikt. Det hører med at dette er en del av et større hele, og dette større hele er at norsk økonomi står ved et vannskille, med oljealder og –inntekter på hell, og eldrebølge i godt driv.

Mangler kompetanse

Med mindre de politiske myndighetene begynner å tappe direkte fra oljefondet, så vil dette gi mindre spillerom, rett og slett mindre penger i statskassen, sier Dørum.

Også manglende kompetanse fremstår som en utfordring for den nordlige landsdelen – og dette henger selvsagt sammen med at befolkningen eldes.

Import av arbeidskraft – med nødvendig kompetanse – er ikke nødvendigvis en god løsning.

– Hvis man har storstilt innvandring av arbeidsføre, så løser det jo demografiproblemene her og nå, fordi du får flere i arbeidsfør alder. Men de man tar inn blir jo også eldre.

Tidlig på trygd

Erfaringer både fra Norge og andre land viser også, dessverre, at mange av dem trer ut av arbeidsmarkedet og over på trygd på et tidligere tidspunkt.

Forutsetningen for at innvandring skal gi et varig løft til demografien og verdiskapingen – som jo er det vi skal leve av – det er jo at de som kommer har høyere sysselsettingsandel og/eller høyere produktivitet enn dem som er der fra før, forteller Øystein Dørum.

Han understreker at dette er strengt økonomiske resonnementer, og ikke handler om noe annet.

Ikke attraktive nok

– Problemet for de småkommunene jeg snakker om er at selv om de skulle forsvinne som egne enheter, altså bli til større kommuner, så vil de likevel ikke kunne tilby de lokale arbeidsmarkedene som er store nok til å være attraktive nok for både henne og ham med høyere utdanning. Og utdanningsnivåene fortsetter jo å stige, over hele landet.

Dørum understreker at NHOs “kommune-NM” ikke tar med kvalitet på offentlige tjenester i sin rangering, og er klar på at dette kan være faktorer som påvirker valg av bosted.

Trenger private arbeidsplasser

– Vår vektlegging er at man trenger private arbeidsplasser også – for å trygge velferden på sikt, og mange av disse kommunene har svært få slike.

– Det snakkes om den store eldrebølgen, ikke minst i Nord-Norge. Når kommer den?

– Den er i full gang. Andelen i befolkningen av 80+ og 90+ er økende. Eldrebølgen er nå.

Mandag starter den store konferansen Agenda Nord-Norge, i år i Mo i Rana. Nordnorske politiske ledere og ledere i arbeids- og næringsliv setter hverandre stevne for å sjekke landsdelens økonomiske helse, og debattere hva som skal til for å gjøre den bedre. Konferansens noe hårete målsetting oppsummeres blant annet gjennom følgende setning: “Agenda Nord-Norge skal bidra til at de nordnorske aktørene i privat og offentlig sektor sammen når verdensklasse”


Iskaldt vann i blodet

For to år siden var konferansen preget av sterk optimisme, grensende til selvtilfredshet. For ett år siden var stemningen noe mer dempet, og foran årets konferanse må Øystein Dørums tall virke som kaldt vann i blodet på noen hver:

– En firedel omtrent, av kommunene i Nord-Norge, har flere offentlig ansatte enn private. Fire av fem nordnorske kommuner har høyere andel offentlig ansatte enn landsgjennomsnittet – og landsgjennomsnittet ligger på en drøy tredel offentlig ansatte.

Må akseptere sentralisering

– Det går kanskje ikke lenger “så det suser” i Nord-Norge. Hva skal man gjøre med det da?

– Jeg tror man må erkjenne at vi vil oppleve mer sentralisering, også i den nordlige landsdelen. Det har vært utviklingen i de siste tiårene, og det vil fortsette.

Mer utdanning og mer kompetanse hos innbyggerne gjør at de dras mot de større bo- og arbeidsmarkedsregionene. En større andel av Nord-Norges innbyggere vil komme til å bo i Alta, i Tromsø, i Bodø, i Mo i Rana.

Pleie en døende befolkning

– Hva skal ordførere i andre kommuner da gjøre?

– Den store utfordringer er jo å sørge for at man er tilstrekkelig attraktiv til at noen vil etablere virksomhet eller arbeidsplassen sin der. Poenget er at utviklingen er selvforsterkende, så lykkes man ikke med å bli oppfattet som attraktiv, så er bildet ganske entydig:

Bortsett fra dem som skal jobbe med å betjene en aldrende, og dypest sett døende, befolkning så vil jo få andre ønske å søke seg dit. Det kan bli krevende nok å fylle de offentlig finansierte funksjonene – hvis det ikke er noe annet der, sier Dørum.

Det finnes lyspunkt

– Men; det er jo noen andre faktorer som også teller, i alle fall enkelte steder. Hvis du ser på Lofoten for eksempel, så er jeg overbevist om at det at man har fått vei helt frem har stor betydning for turiststrømmen – og dermed for arbeidsplasser i turismen og de arbeidsplassene som kommer som et resultat av den igjen.

Denne kombinasjonen av en bedre infrastruktur og satsing på reiseliv er noe som kan bidra til å snu en negativ utvikling i mer perifere områder, avslutter sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

 

 

Én kommentar

  1. Mye som kan kommenteres, men velger spørsmålet om arbeidsinnvandring. Når en mangler tilgang på lokal, eller norsk arbeidskraft er arbeidsinnvandrere den naturlige løsningen. Alternativene vil stort sett være ett av to; opphør av produksjonen/tjenesten eller flytting av den. Vanligvis til utlandet. For offentlig sektor velges ofte midlertidig, innleid, pendlende arbeidskraft. Den utvilsomt dyreste og dårligste løsningen. Både for brukere, arbeidsgiver og kommune/fylke/landsdel. Framstår som årelating av lokalsamfunn. Men gir stor fortjeneste til bemanningsbyråene. Påstanden om at arbeidsinnvandrere er sekunda vare for samfunnet er feil. I et slikt regnestykke må en minimum ta med følgende, de har ikke kostet vårt samfunn noe før de kommer, de er mer yrkesaktive enn nordmenn, de bidrar til å skape verdier som Norge ellers ville kunne gå glipp av, og en stor andel reiser tilbake til hjemlandet før de begynner å koste Norge noe i form av pleie og omsorg. I tillegg kommer innsats i frivilligheten. Og om NHO forholder seg til beregninger fra “forskningsmiljøet” ved SSB ville jeg nok fått noen mer seriøse til å kontrollregnet før jeg gikk ut i media. 😉

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.