Hver ansatte i denne næringen skaper verdier for 3,5 millioner kroner

Norge og Kina har inngått en avtale som i praksis åpner det kinesiske markedet for norsk laks igjen. (Foto: Johan Wildhagen/Norges Sjømatråd)
En ansatt i norsk havbruksnæring skaper nesten ti ganger så store verdier som en som arbeider i landbruket.

Norsk havbruksnæring skaper store  samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Norske oppdrettere er ikke bare lønnsomme på egne vegne, de er også svært lønnsomme for samfunnet viser en ny rapport.

Rapporten har målt ringvirkninger direkte gjennom sysselsetting og innkjøp fra et utvalg oppdrettsbedrifter som representerer 32 prosent av landets konsesjoner. Den ble lagt fram under årskonferansen til Nordnorsk havbrukslag torsdag, og viser blant annet at havbruksnæringen er usedvanlig arealeffektiv proteinproduksjon.
Den direkte fysiske overflatebruken var i 2013 på 21,09 kvadratkilometer, altså et område på størrelse med Andøya. I snitt ble det produsert 58.949 tonn laks og ørret per kvadratkilometer brukt sjøoverflateareal.

Det jobber rett under 10.000 personer i primærleddet i næringen, men innkjøp hos leverandørindustrien gir over 12.400 årsverk i direkte avledet virksomhet viser tallene. Forskerne har regnet ut et oppdrettsanlegg av gjennomsnittlig størrelse alene bidrar med 39 årsverk. Hvert årsverk i matfiskproduksjonen bidro med en verdiskaping på 3,5 millioner kroner i 2013. Til sammenligning hadde et årsverk i jordbruket en verdiskapning på 360.000 kroner.

- Det skrives mange rapporter om miljøet, men lite om de samfunnsøkonomiske effektene av havbruk, sier forsker Roy Robertsen fra Nofima. Han har skrevet rapporten sammen med Ingrid Kristine Pettersen fra Capia AS på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.




Viktige bidragsytere

I arbeidet har de kartlagt sysselsettingen og innkjøpene hos 32 prosent av konsesjonene i landet, og valgt en metode som gjør det mulig å se effekten helt ned på kommunenivå.

- Vi kan dokumentere at selskapene er viktige bidragsytere, det er grunnidéen, sier Robertsen.

Og effekten er stor. Norsk havbruksnæring eksporterte i 2013 fisk for 42 milliarder kroner. I tillegg kjøpte næringen varer og tjenester for 34,3 milliarder kroner. Og alt av produksjon i sjøen skjer på et areal som samlet er på størrelse med Andøya.

- I vår analyse ser vi at selskapene langs norskekysten kjøper mye lokalt, men også på det sentrale Østlandet. Kystnæringen bidrar og gir effekt i et bredspektret næringsliv over hele landet, sier Robertsen.



Ett enkelt selskap

I fjor var Robertsen med på å lage en undersøkelse som gikk grundig til verks i verdiskapingen fra enkeltkonsernet Nova Sea, som holder til på Lovund i Lurøy kommune. Selskapet omsatte i 2013 for ca 1,5 milliarder kroner, og produserer ca 37.000 tonn sløyd vekt på 25 lokaliteter.

- Vi undersøkte sysselsettingseffekten og så blant annet at de 248 ansatte skattet til 28 ulike kommuner, sier Robertsen. Han fant også at i løpet av to år handlet selskapet varer for til sammen 3,7 milliarder kroner.

- De handlet fra hele landet, men desidert mest fra eget fylke. Over 80 prosent ble handlet i Nordland. Det var en oppvekker at tallene var så store, sier Robertsen.

- Hvorfor brukte dere tall fra to år, ikke ett år?

- De hadde tall for to år, og vi syns det var mye mer interessant å se det over lengre tid. Vi kunne brutt ned dataene, men to år ga et bedre grunnlag, sier Robertsen og legger til at dersom selskapet gir dem lov vil de gjerne fortsette undersøkelsen.



Stor effekt uten laks i kommunen

Og Nova Sea er langt fra unike. Undersøkelser i Troms bekrefter trenden. Mange kommuner har stor effekt av oppdrett, selv uten at en eneste oppdrettslaks svømmer innenfor kommunegrensen. Næringen blir stadig mer spesialisert, noe som gir rom for leverandørbedrifter innen mange fagområder.

- Det er blitt større forhold på anleggene, og mye av arbeidet som tidligere ble gjort av de ansatte på hvert oppdrettsanlegg blir nå gjort av andre selskaper, sier Robertsen. Dette er dykkertjenester, overvåkning, fortøyning, avlusing, notvasking, fiskehelsetjenester med mer. I tillegg er det flere store selskaper i landsdelen som jobber med transport av fisk og fôr.

- Oppdrettsnæringen har vært altfor dårlige til å synliggjøre sitt samfunnsøkonomiske fotavtrykk. Debatten om verdiskaping drukner i saker om miljø, rømming og forurensning, sier Robertsen. I rapporten problematiseres det at det ofte kun er miljømessig bærekraft som diskuteres, ikke den sosiale og økonomiske.



Får for lite oppmerksomhet


Leder i Nordnorsk Havbrukslag, Snorre Jonassen, sier at en rapport som dette gjør det enklere å forklare verdien av havbruksnæringen. 

- Det er visjoner om å femdoble produksjonen innen 2050, og skal vi klare det må vi ha tilgang til mer areal. Men da må politikerne se verdien av å tilrettelegge areal for oppdrettsnæringen, sier Jonassen. Han er også direktør i Cermaq, og ser selv hvor store ringvirkninger virksomheten i eget selskap gir i hjemkommunen Steigen. Alt fra dagligvarehandel til frisører tjener på at det er oppdrettsarbeidsplasser i kommunen. For også oppdrettere må klippe håret.  

- Syns du miljøutfordringene får for stor oppmerksomhet når oppdrett debatteres?

- Nei, det syns jeg ikke, men det er andre ting, som ringvirkningene, som får for lite oppmerksomhet, sier Jonassen.

Og kanskje bidrar den nye rapporten til en bredere bærekraftsdiskusjon.



Her kan du lese rapporten i sin helhet.

Ringvirkningsrapporten er skrevet av Ingrid Kristine Pettersen og Roy Robertsen. For å illustrere hvor mye areal norske matfiskanlegg bruker, viste de fram et kart over Oslo hvor èn kvadratkilometer var uthevet. (Foto: Linda Storholm)
Ringvirkningsrapporten er skrevet av Ingrid Kristine Pettersen og Roy Robertsen. For å illustrere hvor mye areal norske matfiskanlegg bruker, viste de fram et kart over Oslo hvor èn kvadratkilometer var uthevet. (Foto: Linda Storholm)
Nordnorsk havbrukslag samlet flere hundre til årsmøte og konferanse i Tromsø. (Foto: Linda Storholm)
Nordnorsk havbrukslag samlet flere hundre til årsmøte og konferanse i Tromsø. (Foto: Linda Storholm)

Nøkkelord