Norsk-russisk samarbeid redder drikkevannet til 270.000 mennesker
Gjennom norsk-russisk miljøsamarbeid, modernisering og internasjonale bidrag, er nå innsjøen Onega i Petrozavodsk i Karelen friskmeldt. (Foto: Flickr)

Norsk-russisk samarbeid redder drikkevannet til 270.000 mennesker


En av de mest alvorlige forurensningskildene i Russisk Barentsregion, innsjøen Onega, er nå friskmeldt.

For ti år siden var innsjøen Onega i Petrozavodsk i Karelen i Russland full av råtne planter, farlige mengder kobber, bakterier og sur nedbør. Drikkevannet luktet ille, og fylte man opp badekaret for å ta et bad kunne man knapt se bunnen i karet. 

Men gjennom norsk-russisk miljøsamarbeid, modernisering og internasjonale bidrag, er nå innsjøen, en av de største i Europa og drikkevannet til 270.000 mennesker, blitt en milepæl i klimaplanen for Barentsregionen.


 Suksessfullt miljøsamarbeid

Miljøvernsamarbeidet med Russland bygger på en regjeringsavtale fra 1992. Under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen ble det igangsatt et aktivt og bredt samarbeid, ledet av Klima- og miljødepartementet og det russiske Naturressurs- og miljøministeriet.

– Vi har nå nådd tre viktige milepæler i miljøsamarbeidet i Barentsregionen. Det er gledelig å se at vi har oppnådd konkrete resultater, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde.

Det var han som ledet den norske delegasjonen i miljøministermøtet i Sortavala i Russland 25 november, hvor såkalte «Hot Spots», en liste over de mest alvorlige miljøproblemene på russiske side ble evaluert.

Og drikkevannet fra Onega, som for bare noen år siden både var brunt og luktet ille, kan nå drikkes igjen fordi det blant annet blir renset med karbon filtrering, desinfisert med UV-lys.

– Dette har vært et stort moderniseringsprosjekt med bidrag fra internasjonal finansiering, og i neste omgang skal prosjektet inn i fase to. Som gjelder rensing av avløp i Petrozavodsk, sier Anne Berteig, seniorrådgiver for Polar- og nordområdeseksjonen i Klima og miljødepartementet.

I Sortavala ble en deklarasjon godkjent som peker ut de viktigste prioriteringene for miljøarbeidsgruppen for de to neste årene. Norge har formannskapet i den kommende perioden.
 
– Det blir spesielt viktig for Norge å få ned utslippene av svovel og tungmetaller fra smelteverket i Nikel som er en “hot spot” like ved grensen til Finnmark fylke, sier Lunde.

Oversikt over “Hot-Spots”, alvorlige kilder til forurensning i Barentsregionen. (Illustrasjonsoto: The Barents Euro Arctic-Region)

Delvis friskmeldt

I tillegg til innsjøen Onega er to store forurensningskilder, egentlig større enn drikkevannet i innsjøen Onega, delvis fjernet fra listen over «Hot Spots».

– Den ene er luftutslippene fra Mondi Syktyvkar, et av Russlands største treforedlingsfabrikk og papirprodusent, hvor omfattende moderniseringer har funnet sted. Men utslippene til vann en ennå for høye fra fabrikken, og derfor har denne «Hot Spot-en» bare blitt delvis fjernet fra listen, sier Berteig.

I 2010 gjennomførte selskapet det største investeringsprosjektet innen den russiske treforedlingsindustrien, hvor de oppgraderte teknologi, skapte et sunnere miljø for sine ansatte og økte fabrikkens totale miljøeffektivitet. 
 
 
 Fra tungolje til naturgass

I en konstant strøm av hvit røyk kommer det bølgende utslipp fra varmekraftverket i Arkhangelsk Oblast. Men på grunn av overgangen fra å brenne tungolje til naturgass, er de nå mindre forurensende utslippene den andre «Hot-Spot-en» som delvis ble slettet under møtet Sortavala i Russland i november.

– Overgangen fra å brenne tungolje til naturgass har ført til store kutt i utslippene av de giftige partiklene SO2 og støv, sier Berteig.

Men selv om bedriften har konvertert til naturgass, kan ikke varmekraftverket friskmeldes helt.

– Den andre delen av bedriften har ennå ikke konvertert til naturgass, så derfor bare halv eksklusjon fra «hot spots-lista», sier Berteig.

Varmekraftverket i Arkhangelsk Oblast har delvis gått over fra å brenne tungolje til å brenne naturgass. Dette har ført til betydelig mindre forurensing. (Foto: Wickimedia Commons)

Bevare skogen

Gjennomgangen av status for Klimahandlingsplanen viste at mange av prosjektene er gjennomført og at handlingsplanen har bidratt til større interesse for klimaarbeid i regionene.

– Derfor er det nå viktig at planen oppdateres slik at nye og nødvendige prosjekter kan iverksettes, sier Lunde og legger til at oppfølgingen av dette arbeidet gis høy prioritet under den norske ledelsen av Barentsrådets miljøarbeidsgruppe. 

I arbeidet om naturvern er utarbeidelsen av en felles skogvernstrategi vært det viktigste arbeidet de to siste årene.

– Den gjenværende gamle skogen ønsker vi å bevare fordi man da også tar vare på områdets økosystem. I tillegg er disse skogene, myrene og tundraområdene betydelige karbonlagre, sier statssekretær Lunde.


Kilder: www.barentsinfo.fi, www.beac.st, Northern Dimention Environmental Partnership

 

 

 

 

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde, ledet den norske delegasjonen i miljøministermøtet i Sortavala i Russland 25 november, hvor såkalte «Hot Spots», en liste over de mest alvorlige miljøproblemene på russiske side ble evaluert.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*


*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.