Statsråd Helgesen ønsker muligheten til å forhandle om en tredjepartstilknytning for Norge i TTIP. (Foto: Arne O. Holm)
Statsråd Helgesen ønsker muligheten til å forhandle om en tredjepartstilknytning for Norge i TTIP. (Foto: Arne O. Holm)

Norge stenges ute – omringes av tollmurer

 

REYKJAVIK: Globalt inngås det flere og flere frihandelsavtaler. Canada og EU er allerede på plass, nylig kom avtalen mellom USA og andre stillehavsnasjoner, og den såkalte TTIP-avtalen mellom EU og USA er under arbeid. Hva betyr det for Norge? 

For vi vil være med på leken, men uten EU-medlemskapet i handa, må vi stå utenfor rommet hvor forhandlingene skjer. Det betyr også at vi vet lite om hva som er de konkrete temaene rundt forhandlingsbordet. 

– Dersom det blir en frihandelsavtale mellom EU og USA, er det en lite attraktiv tanke å stå utenfor, sier statsråd Vidar Helgesen. Han mener usikkerheten rundt frihandel og reguleringer gjør at vi må være årvåkne overfor det som skjer rundt oss nå.

 

Kan bli dramatisk

De største utfordringene med å stå utenfor det gode selskap er det sjømatnæringen som vil møte.

Canada har gjennom sin avtale allerede fri tilgang til Norges største og nærmeste marked, EU, og USA kan få samme innpass. Andre veien igjen betyr dette at fisk som landes eller produseres i Skottland, Danmark eller Færøyene vil kunne gå fritt over Atlanteren, i motsetning til fisk fra Norge. Mest dramatisk er kanskje en løsning hvor både Canada og USA har fri tilgang til EU, mens Norge møtes med tollmurer.

Statsråden forklarer gjerne hvorfor regjeringen følger TTIP-forhandlingene tett:

– Norge kommer til å trenge god markedsadgang for produktene våre også i tiden som kommer. Vi skal omstille, og noe av visjonen er å seksdoble oppdrettsproduksjonen vår, da må vi være konkurransedyktige og ha et marked som tar unna og kan betale, sier Helgesen. Han tror situasjonen kan bli veldig vanskelig dersom vi får tollmurer inn i de markedene som i dag er store og stabile, mens våre europeiske, amerikanske og canadiske konkurrenter får full frihandel. 

– Vi må kjempe hardt for god markedstilgang. Selv om det nå går veldig godt for sjømatnæringen er det ingen unnskyldning for ikke å legge til rette for framtiden, sier han.

 

 Jobber for en tredjepartsavtale

Selv om vi ikke får sitte rundt forhandlingsbordet og være med på utformingen av TTIP, jobber regjeringen med å få EU og USA til å åpne for en såkalt tredjepartstilknytning. En frihandelsavtale med USA og EU kan bli avgjørende for om Norge lykkes med omstillingen i årene som kommer, og selv uten å vite innholdet i det det forhandles om, henger Norge tett på i håp om å få være med.

– Er ikke Norge en så attraktiv handelspartner at vi blir invitert med?

– Vi er ikke med i EU, og i TTIP er det USA og EU som forhandler. Vår allianse er EFTA, men om EFTA eventuelt inviteres inn i samarbeidet vet vi ikke, sier Helgesen. Norges sterkeste kort er at vi, med EØS-medlemskap, allerede er så integrert i det europeiske markedet at det er naturlig at vi får bli med, dersom vi ønsker det. Om strategien lykkes er helt i det blå.

Vidar Helgesen understreker at en eventuell avtaletilknytning ikke er noe man tar endelig stilling til før man vet innholdet.

– Er disse forhandlingene et tema i EFTA?

– Ja, det er et viktig tema i EFTA, og vi snakker med Island og Liechtenstein om dette. Men vi arbeider også hardt på egen hånd, sier Helgesen.

 

 Handel som geopolitisk virkemiddel

Russland var, inntil i fjor sommer, et av Norges aller viktigste marked både for laks og pelagiske arter, som sild og makrell. Men da de uten forvarsel stengte grensen for norsk fisk måtte mange eksportører selge varene til andre marked.

Den geopolitiske situasjonen i verden preger handelen. Mens Russland gikk så langt som å stenge grensene, er det bare svært «vanskelig» å eksportere til en del andre land. Kina har innført karantenetid på fersk fisk, noe som gjør at laks blir stående på lager til den ikke er salgbar lengre. Andre land bruker veterinære regelverk for det de er verdt, noe som kompliserer handel og gjør markedene totalt uforutsigbare.

TTIP er ikke bare en frihandelsavtale, det er også en regulatorisk avtale, som blant annet skal koordinere regelverkene i avtalelandene slik at de blir mer samkjørte. Det skal gjøre det enklere å investere i avtalelandene, og å stå utenfor et slikt fellesskap er uheldig for Norge mener Helgesen.

– Igjen, vi er et land i omstilling og trenger investeringer. Å stå utenfor en avtale som TTIP kan skape enda større usikkerhet framover. De som omtaler TTIP som et slags liberalistisk prosjekt bør ta innover seg at dersom vi blir stående utenfor avtalen kan vi bli nødt til å senke skattene ytterligere for ikke å avskrekke utenlandske investeringer i Norge, sier han.

 

Skepsis og konspirering

– Mange uttrykker stor skepsis til både TTIP og TISA, har de grunn til det?

– Jeg skjønner at mange er skeptiske. Mye av det er nok fordi det er mye hemmelighold rundt arbeidet. Det er lett å spekulere i at her sitter det noen med onde hensikter og holder arbeidet de gjør hemmelig, fordi det ikke er noe som vil gagne verden. Men internasjonale handelsforhandlinger skjer aldri for åpen mikrofon. Det er demokratisk valgte ledere på begge sider av Atlanteren, det må vi ikke glemme.

– Når EU og USA inngår et samarbeid som TTIP, er det et svar på den stadig større økonomiske dominansen fra Asia?

– Det er nok heller først og fremst et svar på globaliseringen. EU og USA ser at de ikke har vunnet så mye på økt globalisering som de trodde eller ønsket. I tillegg står avtalearbeidet i WTO helt i stampe, sier Helgesen, som tror det er en av hovedårsakene til at partene nå gir seg i kast med egne avtaler heller enn å vente i årevis på en frihandelsavtale gjennom WTO.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.