Norge og Alaska har mye å vinne på mer samarbeid

På hver sin side av Nordpolen, to stater med rik ressurstilgang og spredt befolkning. Likhetene er tilsynelatende flere enn ulikhetene, Norge og Alaska har mye å vinne på mer samarbeid.


På hver sin side av Nordpolen, to stater med rik ressurstilgang og spredt befolknin
g. Likhetene er tilsynelatende flere enn ulikhetene, Norge og Alaska har mye å vinne på mer samarbeid.

- Våre dører er vidåpne for samarbeid med norske selskaper, slår Anthony Edwardsen fast. Han er direktør i Ukpeagvik Inupiat Corporation, et konsern med over 2000 ansatte, ledet fra Alaska og Amerikas nordligste by, Barrow. Nå har han tatt turen fra Barrow i nord, til Arendal, helt sør i Norge, for å diskutere muligheter for mer samarbeid mellom de to arktiske statene under Arendalsuka. 

Konsernet han leder kunne nesten like gjerne vært nordnorsk. De er entreprenører, landeiere, er leverandører til olje og gassindustrien, det offentlige, og maritim service. De har forsikringstjenester, og tilrettelegger for forskning. De er eksperter på anleggsarbeid i arktiske forhold. Blant annet. 


Bestefar fra Norge 

Anthony Edwardsen er som mange fra Alaska et resultat av det historisk sett tettere samarbeidet mellom Norge og Alaska: Hans bestefar er norsk. Og mens Anthony med flere har norskklingende etternavn, er det også overraskende mange Larser og Nilser på den andre siden av Nordpolen. Spor av en felles historie innen fiskeri, hval- og selfangst. For ikke så lenge siden var det havet mellom oss som var den farbare veien om du skulle komme deg noe sted. 

Nå mener flere at det er på høy tid å ta opp samarbeidet igjen. Under Arendalsuka ble det arrangert en rundebordskonferanse som stilte det betimelige spørsmålet: Hvordan kan USA/Alaska og Norge samarbeide for å skape vellykkede modeller for økonomisk og sosial utvikling i nord? 

Underveis ble det klart at fellestrekkene og utfordringene for Norge og Alaska i stor grad er de samme. Men, mens Norge, tilsynelatende uten å blunke, åpner nye områder for leteboring er oljeboring et mer omstridt tema i Alaska. Farvannene utenfor Alaska nyter ikke godt av Golfstrømmen slik som Norskekysten, kysten der er derfor mer islagt og utfordrende enn i Norge. En annen utfordring er motvilje fra sentralt hold og miljøorganisasjoner som frykter ulykker og forurensning i arktisk farvann.

I 2015 trakk Shell seg ut av området, og i oktober 2015 avlyste Obamaadministrasjonen de to neste konsesjonsrundene i Alaska.


Store forhåpninger til petroleumsnæringen 

Lokalt i Alaska presser politikerne på det de kan for å få åpnet opp igjen. For konsernet fra Barrow var det en kjempenedtur at oljehåpet forsvant:

- Vi hadde store forhåpninger til Shell, det var en enorm skuffelse da oljeletingen ble stoppet, sier Edwardsen. Før selskapet trakk seg ut hadde de investert 7,2 milliarder dollar i staten, penger som ga håp om større utbygginger og enda større lokale ringvirkninger, men kanskje aller mest håp om ei skikkelig dyp havn.

Ei dyp havn er av mange pekt på som den store mangelen i denne delen av verden, og noe som kan forløse andre prosjekter. I det hele tatt er mangelen på skikkelig infrastruktur i området vanskelig. Flere av byene i Alaska kan kun nås med fly, noe som gjør det utfordrende å eksportere varer og dyrt å få inn forsyninger. 


For lite kjent

Reder og nordområdeentusiast Felix Tschudi sier det er for lite kjent i Norge at vi har så mye felles med Alaska, både av ressurser og utfordringer.

- Det er masse som er overførbart mellom Norge og Alaska. Historisk har det vært stor norsk involvering i Alaska, men nå er det få som kjenner til at vi har så mye til felles, sier Tschudi.

Norge og Alaska er begge enormt rike på ressurser, både fisk, petroleum og mineraler, men sliter med å holde på ungdommen. Infrastrukturen er også vanskelig, og i enda større grad i Alaska enn i Norge. På amerikansk side er mange av byene utenfor veinettet, og mangler også havnefasiliteter som gjør det mulig å få forsyninger eller eksportere varer.

Et flytende dypvannskai vil kunne løse havneutfordringene i nord, tror Tschudi, men spørsmålet er hvordan man skal finansiere infrastrukturløsninger.  

- En flytende havn er noe man kunne gjort sammen fra Norge og Alaska, ved å bygge to slike ville det blitt billigere. Men igjen, det er finansiering det skorter på, og da er man igjen tilbake på spørsmålet om hvordan man skal finansiere infrastruktur, sier Tschudi.


Dra nytte av ressursene våre 

- Kanskje kan det lages noen modeller for å finansiere infrastruktur som kan brukes i begge landene, sier han. Felix Tschudi er klar på at både Norge og Alaska trenger arbeidsplasser som tåler konjunktursvingninger. Han foreslår helt konkret at man må se på hvordan man kan bruke den assosierte gassen fra olje- og gassutvinning på en annen måte enn reinjisering som er dagens praksis.

- Denne gassen er ikke nok til eksport, men vil være ypperlig som lokal energikilde for eksempel i synergi med mineralutvinning. Kan man koble gass og mineraler i energikrevende smelteverk vil man dra nytte av lokale ressurser på lokalt plan, men også skape mange arbeidsplasser, sier Tschudi.

Men for å lykkes med en sånn idé må borestoppen i Alaska oppheves, og i Norge må man frafalle kravet om rørledninger. Det er dermed ikke gjort over natten å utvikle denne næringsveien. 




Politisk feighet

Panelet som sist uke diskuterte potensialet for samarbeid var unisont enige om at det er mange fellestrekk mellom Alaska og Norge som bør være grunnlag for et samarbeid. Mens Ukpeagvik Inupiat Corporation og andre representanter fra næringslivet er positive til samarbeid med bedrifter fra andre land, er den politiske siden også klar på hvor viktig det er at Norge og Alaska står sammen. 

Else Berit Eikeland har nettopp gått av som Norges arktiske ambassadør, og kjenner arbeidet i Arktisk Råd bedre enn de fleste. Hun er klar på at Norge trenger Alaska, både for samarbeid og fokus. Vi har mange sammenfallende interesser.

- Og kanskje kan vi sammen tørre å snakke om oljeboring i Arktis, spør hun retorisk. Eikeland er ikke redd for å sette fingeren på det som er vanskelig i internasjonal arktispolitikk: 

- Det er en viss politisk feighet, politikerne snakker veldig gjerne om klima, men de må begynne å snakke om folkene som bor i Arktis, og de trenger jobber, slår hun fast før hun understreker at Norge både ønsker og inviterer til mer dialog med Alaska. 


Se bildeserie under annonsen: 

[metaslider id=25742]

Nøkkelord