Norge bør satse på blå bioøkonomi

Da Jonas Gahr Støre ble valgt som ny Ap-leder i fjor uttalte han at nordområdene er hans politiske hjertebarn, og Norges viktigste satsing i utenrikspolitikken.
-Bioøkonomi, akvakultur og bioprospektering bør bli Norges hovedsatsningsområde innenfor forskning i årene fremover. Vi har kunnskapen, vi har ressursene og vi har arealene. Det sier AP-leder Jonas Gahr Støre.

-Bioøkonomi, akvakultur og bioprospektering bør bli Norges hovedsatsningsområde innenfor forskning i årene fremover. Vi har kunnskapen, vi har ressursene og vi har arealene.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre er ikke i tvil – og han ser i prinsippet ingen begrensninger for hvor stor akvanæringene kan bli i Norge.

Bioøkonomiske muligheter

Under et besøk ved Universitetet i Nordlands (UiN) forskningsstasjon i Mørkvedbukta mandag, fikk Støre en bred innføring i ulike sider ved bioøkonomiens muligheter.

Overfor High North News trekker Jonas Gahr Støre trådene bakover i tid når han beskriver akvakulturens fremtid i Norge.

Norges historie

-Jeg ser våre varige ressurser, de fornybare, som er basisen i Norges historie; havet som kilde for arbeid, vekst og velferd. Fiskeoppdrett, akvakultur, bioprospektering og bioøkonomi, algeforskning – hver gang jeg besøker Universitetet i Nordland ser jeg nye beviser på at langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse gir resultater.

Hovedområde for forskning

Støre ønsker seg et enda tettere samarbeid mellom forskningen og industrien, mellom verdiskaperne og kunnskapen, og han peker på verdens raskt økende behov for mer mat og mer energi.

-Jeg mener dette bør bli Norges hovedsatsingsområde for forskning fremover. De mulighetene som ligger i havet må utforskes videre, og vi ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskap på enkelte av de viktige områdene.

Vi har kunnskapen

Når det snakkes om blå og grønn bioøkonomi, så er jeg ikke i tvil om at det er innenfor den blå vi har mest å hente, Norge har tradisjonen, ressurser, kunnskap og arealer langs hele kysten.

-Ser du noe tak for hvor store denne næringen, eller disse næringene, skal eller kan bli i Norge?

Må vokse fortsatt

-Jeg er ikke av dem som hevder at «the sky is the limit», men jeg ser heller ikke noe eksakt tak. Akvakultur og oppdrett av ulike arter må fortsette å vokse, og vi må arbeide for at det skal kunne skje.

Vi skal huske at det elementet vi vet aller minst om er havet, men vi vet at det har et enormt potensial. Og dette potensialet øker når man beveger seg nedover på større dyp.

Naturlig friksjon

-Hva med de stadig pågående miljøkonfliktene vi ser? Oppdrettere og naturvernere går ikke akkurat hånd i hånd inn i fremtiden.

-Det er naturlig med denne typen friksjon i et åpent samfunn som vårt. Og næringen må også stå til ansvar. Vi må forutsette at myndighetene til enhver tid stiller de krav som er nødvendig – også når nye metoder testes og ny forskning skal anvendes.

Havmat er sunn mat

-Blir du overrasket når dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved UiN forteller at bare to prosent av maten vi spiser, på hele kloden, hentes fra havet?

-Nei, ikke overrasket, fordi jeg har hørt tilsvarende tall før. Men det viser hvor enormt potensialet er, hvilke perspektiver en fornuftig høsting og kultivering av havet kan gi.

Fordel for klima

Jeg har også vært helseminister, og jeg vet jo at stort sett er det vi henter fra havet sunnere for menneskene enn det vi tar fra land, og med tanke på klima er sjøens næring også langt bedre enn rødt kjøtt, sier Arbeidspartiets leder, Jonas Gahr Støre, til High North News.

Professor Kiron Viswanath forteller om potensialet som ligger i dyrking av mikroalger. I forgrunnen direktør Nina Ellingsen Høiskar ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN. (Foto: Arne F. Finne).
Professor Kiron Viswanath forteller om potensialet som ligger i dyrking av mikroalger. I forgrunnen direktør Nina Ellingsen Høiskar ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN. (Foto: Arne F. Finne).

Nøkkelord