Ragni Løkholm Ramberg
Advokat, feminist, sosialdemokrat og nordlending – patriotisk sådan. Harstadværing bosatt i Tromsø, Glimt-supporter og over gjennomsnittet glad i å være på havet. Spiller bridge. Har snowboard, splitboard og fem par ski. Liker: mørketid, vinter og sei. Liker ikke: bakglatte ski.
22/01/2014

La det være sagt, først som sist: Jeg er motstander av petroleumsvirksomhet i Nord-Norge. Jeg vil ikke åpne så mye som en millimeter av havbunnen for konsekvensutredning, jeg vet nok til å si nei. Jeg har likevel til en viss grad respekt forståelse for at noen ønsker å slippe oljeindustrien til langs kysten vår, og det er nokså lett å la seg rive med når man hører fagre ord om sysselsetting, ungdom som flytter hjem og Klondyke-stemning langs den nordnorske kysten. Da er det nesten smertefullt å se hvor lite strategiske oljetilhengerne er i sin tilnærming til Næringen.

Som en gjeng med tenåringer som higer etter oppmerksomhet og anerkjennelse av de kuleste i klassen, dilter lokalpolitikere og næringslivstopper i nord etter enhver mellomstor oljebaron som viser sitt åsyn «her oppe».

Dette må dere slutte med. Aller helst må dere slutte å være så sugen på petroleum overhodet. Om dere ikke klarer det, må dere i alle fall sørge for ikke å være så oljekåte at landsdelen vår og vi som bor her, blir billig.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi noen råd på veien til dere som insisterer på å pumpe opp det svarte gullet (og risikere arvesølvet vårt i prosessen). Jeg hadde egentlig tenkt til å finne på disse selv, men fant etter et raskt søk på internett noen gode råd på «Kvinneguiden». Disse rådene er egentlig myntet på dating (nettdating, faktisk), men jeg mener overraskende mange av dem har god overføringsverdi til ivrige nordlendinger som ønsker fast følge med oljenæringen.

Regel nummer 1

Førsteinntrykket er kritisk. Vær ydmyk og ærlig om hvem du er og ikke overdriv.

Dette med ikke å overdrive er kanskje noe av det viktigste å trekke med seg av den første regelen. Det er nemlig ikke alle kommuner i Nord-Norge hvor det er like naturlig at hovedkontor for Statoil (e.l.), skal ligge, slik man kan få inntrykk av. Ei venninne av meg sa det slik: «Der nokon skulle tru at alle kunne bu».

Nord-Norge består ikke av samfunn eller industrimiljøer store nok, rett og slett. Vi vil ikke kunne huse de største selskapene og i begrenset grad vinne kontrakter ved utbygging. De vil trolig gå til utlandet eller sørover. Utbygging vil nok kunne få betydning for noen selskaper som er eller skal etablere seg i Tromsø (som Aker Solutions) og noen flere arbeidsplasser til Statoil i Harstad – men det er etter min mening verken tilstrekkelig eller nødvendig.

Når vi sender dette inntrykket til beileren vår, er det litt som å ha et redigert profilbilde samtidig som vi har et forskrudd selvbilde – og det gjør at vi kommer helt galt ut i prosessen med muligens å innlede fast følge – der vi kommer i forsvarsposisjon nesten før vi er i gang.

Regel nummer 2

Ikke tro på alt du ser. Vær kritisk og ta alt med et smil. Forsøk å ikke bli sjokkert om daten din er to hoder kortere og 10 år eldre enn profilen tilsier.

Dette er den aller viktigste regelen – av alle. Ikke vær lettlurt.

Husk at de forsøker å komme i buksa di, og derfor gjør seg mer attraktiv enn de faktisk er. Ta alt de sier med en klype salt. Husk at de sier en ting nå – men noe ganske annet når du først har gitt dem innpass.

Husk at oljefunn utenfor vår kyst gir byggeboom i Stavanger – og ikke der hvor oljen eventuelt skal hentes opp. Det er trolig ikke i nord de fleste arbeidsplassene kommer. I alle fall ikke om vi skal fortsette som nå, å by oss frem for en slikk og ingenting, uten å stille krav. Det har så langt fungert særs dårlig. Det siste eksempelet fikk vi i forrige uke, når Aasta Hansteen-jobben gikk til nettopp Vestlandet. For den lumske beileren oljenæringa vil alltid sette egne behov for å tjene penger fremfor våre ønsker om forpliktelse. Sånn er det. Og det blir neppe bedre når kurtiseringen og hvetebrødsdagene er over.

Regel nummer 3

Vær litt bakpå og spill litt kostbar. Desperasjon er nemlig lite tiltrekkende.

Her har vi vel alle litt å lære, Nord-Norge? Kanskje særlig nordnorske ordførere og ledere. Dere er så opptatt av å slåss dere i mellom om beilerens oppmerksomhet, at dere helt glemmer å spørre om dette er noen vi overhodet vil gå på date med – og i så tilfelle hvilke krav vi stiller til dem. Og jo mer desperate vi blir, jo mindre sjarmerende blir denne beileren. La oss ta eksempelet Aasta Hansteen, igjen. Det er jo helt unødvendig for den som alle slåss om å ta noen hensyn eller forplikte seg til noe som helst; han vet jo at det blir noe på han uansett!

Regel nummer 4

For all del; IKKE ha sex på første date dersom du ønsker deg et forhold. Forsøk å kjenne personen og oppleve kjærligheten før dere har sex sammen.

Her er vi virkelig inne på noe. Ikke slipp dem til før de har vist at de mener alvor. Ingen kjøper kua om de får melka gratis, ikke sant? Hvorfor skal vi være så løsslupne med å gi alskens selskap tilgang til vårt helligste? Vi har noe – de vil ha det. La oss se hva de er villige til å gi for det i det minste. Ellers kan det gå riktig så ille. Alf E. Jakobsen, ordfører i Hammerfest, var jo klinkende klar på at det ble ikke noe sex (utvinning av olje, Goliat-feltet) uten kjærlighet (ilandføring). Så sa oljeselskapet ENI, som vi burde ha skjønt av navnet, «NEI» til det – de ønsket ikke å forplikte seg til noe kjærlighet til nordområdene. Da burde vi bare ha knepet igjen, og sett hvor lyst de egentlig hadde på oss. Hva skjedde? Jakobsen ble litt engstelig, og forsikret alle som ville høre at kjærlighet ikke var et absolutt krav for sex. Resultat: kun sex. Ingen kjærlighet. Dårlig stemning.

Jeg følger avslutningsvis opp med en helt egen regel,

Regel nummer 5

Hold alternativene dine åpne. Ikke gå hen og gift deg med den første og beste kandidaten. I alle fall ikke når han er gjerrig, dårlig i senga, skitten og egoistisk.

Folkens, hør her: Om vi som landsdel hadde brukt like mye tid og energi på å få sjans på noen av de andre kavalerne vi burde ha fast følge med, hadde vi ligget bedre an – på alle måter. Ved siden av at de er mer villig til å forplikte seg, gir bedre uttelling for innsatsen og er bekvemmere å vise frem til venner og familie, så mener jeg personlig at vi da trolig ender opp med en make som er snillere, lettere å ha med å gjøre og som vi vil leve lykkeligere og lengre liv med.

 

PS: Selv om jeg vil oppfordre alle nordlendinger som ønsker seg fast følge med oljeindustrien til å følge ovennevnte regler, oppfordrer jeg til fullstendig anarki hva gjelder de som faktisk ønsker seg en kjæreste: ha sex når du vil, tør å si hva du vil til den du vil ha, ikke spill kostbar og ikke vær redd for å stille krav.

3 kommentarer

  1. Inger Lise says:

    Fantastisk bra skrevet! En fryd å lese – har aldri ledd av å lese om oljeboring før!

  2. Erling Abelsen says:

    Veldig bra! Humor er et bra våpen!

  3. Pingback: Bill.mrk: Fast følge for fremtiden

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.