Nordnorsk løsning på forsøpling fra skip

Prosjektleder Ivar Tjønsø (42) i Fabrikken Næringshage og Vesteråls-prosjektet firmaet Renomar mener Norge snarest må få på plass et kontroll- og mottakssystem for avfall fra skip.

Basert på globale rapporter antok man tidligere at mesteparten av avfallet som havner i havet kom fra land. En ny FN-rapport med støtte fra Klima- og miljødepartementet viser imidlertid at så mye som 80 prosent av søplet i de nordlige havområdene stammer fra skipsfart og maritim virksomhet. På Svalbard er fiskeflåten hovedkilden til forsøpling.

- Bare gjennom god kontroll, bruk av "big data" som allerede finnes og gode avfallsmottak fjernes den største kilden til marin forsøpling i Norskehavet, sier Tjønsø.

Renomar, med utspring fra Delitek i Alsvåg, har under utvikling et analyseverktøy som bruker tilgjengelige data for å kontrollere søppelflyten på havgående flåte og faste installasjon til sjøs. I tillegg skisser på riktig dimensjonerte mottaksanlegg på land med automatisk registrering og rapportering av levert avfall.

- Alt som behøves for å ta teknologien i bruk er midler til uttesting og ferdigstilling. Med 6-7 millioner i innovasjonsmidler fra staten og et samarbeidsprosjekt med Sjøfartsdirektoratet, ligger alt til rette for å ta denne teknologien i bruk, sier Tjønsø.

Han mener løsningen handler om ansvarliggjøring av kilden til forsøpling, at den også vil ha en oppdragende effekt. At penger skal settes av til å ta kilden til forsøpling, samtidig som arbeidet med å plukke opp etter de som forsøpler fortsettes.

-Vi har laget et system som dekker et behov som ikke blir ivaretatt av noe annet system. Vi har en teknologi som vil gi myndighetene de verktøyene de trenger for å få kontroll på et av de største miljøproblemene verden står ovenfor, sier daglig leder i Delitek, Asbjørn Larsen.

Få oversikt over søpla

Ved bruk av erfaringstall og dataanalyse er det ifølge Tjønsø og Larsen mulig å føre tilsyn med avfallsmengder på båter og skip på en kostnadseffektiv måte.

-Safe Seanet, opprettet av Sjøfartsdirektoratet, er et innmeldingssystem hvor et skip er forpliktet til å fortelle hva det har med seg av søppel inn til land og informasjon om hvordan de har tenkt å håndtere dette. Dette gjøres i økende grad og på ett og et halvt år har Sjøfartsdirektoratet fått mellom 70- og 80 000 slike innmeldinger, forteller Larsen.

Ved å analysere disse dataene dannes et grunnlag for å kunne sammenligne fartøy.

-Da kan vi se hvor mye vi kan forvente at et skip tar med seg av søppel til land. Ser man plutselig at et skip ikke leverer, eller leverer mye mindre enn forventet, så kan kontrollerende myndighet be om en forklaring med bakgrunn i disse normtallene, forklarer Larsen.

Ber politikere ta ansvar

Nå vil begge ha med seg regjeringen for å gjøre kilden til forsøpling ansvarlig gjennom strengere kontroll.

-Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet anslår at det dumpes over 34.000 tonn søppel i norsk økonomisk sone hvert år. Og ifølge World Economic Forum vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet hvis dette fortsetter, sier Tjønsø.

I januar 2013 trådte MARPOL-konvensjonen i kraft. Den inneholder et totalforbud mot all dumping av plast, husholdningsavfall, matolje, aske fra forbrenningsovner, operasjonelt avfall og fiskeredskaper. Norge har forpliktet seg til denne.

-Per i dag følger ikke Norge opp sine forpliktelser om å verken få oversikt over utslipp, eller bygging av mottaksanlegg for søppel i norske havner. Dette utvikler vi nå en løsning for, sier Larsen.

Norge ble dømt

I august i 2015 fikk Norge en dom mot seg i EFTA-domstolen for manglende overholdelse av sine forpliktelser om mottaksanlegg for skipsgenerert avfall og lastrester.

-Det mangler med andre ord både kontroll over mengder, samt et regelverk med muligheter for insentiver og sanksjoner og mottaksanlegg og infrastruktur i norske havner, sier Tjønsø.

I januar i år ba EFTAs overvåkingsorgan (ESA) Norge om å innfri miljøforpliktelsene sine og følge opp dommen fra EFTA-domstolen om å sikre tilfredsstillende havneanlegg.

-Slike anlegg har vi skisser på, og vi har de verktøyene myndighetene trenger for å ha kontroll med og samle inn plastavfallet før det havner i havet. Ved å bruke Renomars løsning har myndighetene muligheten til å følge opp dommen, sier Tjønsø.

Fortsetter forsøpling

Videre forteller Larsen at skip fortsetter å dumpe søppel på havet til tross for den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip.

-På tross av at Norge har forpliktet seg til MARPOL, finnes der liten oversikt over hvor søplet kommer ifra og det er ikke gjort tiltak for å imøtekomme krav. Alt vi vet er at store deler av plasten i havet stammer fra et annet bilde enn antatt. Nye rapporter viser forurensning fra havgående flåter, cruiceskip, faste installasjoner og fiskeflåter, sier han.

Basert på globale rapporter antok man tidligere at mesteparten av avfallet kom fra land. En ny FN-rapport viser imidlertid at så mye som 80 prosent av søplet i de nordlige havområdene stammer fra skipsfart og maritim virksomhet. På Svalbard er fiskeflåten hovedkilden til forsøpling.

-Potensialet dersom Norge tar denne teknologien i bruk, er at vi som fiskerinasjon stiller oss fremst for å utvikle løsninger. At vi blir fremst i rekken for å få bukt med forsøpling i havet. Vi blir en pilot for en stor eksportartikkel, sier Tjønsø.

I tillegg mener han det er stor egeninteresse for skip å være en del av en slik ny teknologi.

-Det at skip blir miljøfyrtårn til havs, det er merkevarebygging og ikke minst et fortrinn i forkant av store kontrakter. Rett og slett ha muligheten til å vise at alt er på stell,  avslutter Larsen.

FAKTA OM MARITIM FORSØPLING:

• Funn fra ryddeaksjoner og forskning viser at plast, i form av alt fra udefinerbar mikroplast til større gjenstander, er et hovedelement i den marine forsøplingen.
• Småsøppel, som sneiper og bomullspinner,utgjør en vesentlig del av den marine forsøplingen. Når fugler ser småsøppel som flyter på vannoverflaten, rekker de ikke å registrere at det faktisk ikke er spiselig.
• Spøkelsesfiske er et annet stort problem innen marin forsøpling. Dette er betegnelsen på fiskeutstyr som er gått tapt som følge av vær og vind, som er blitt dumpet med vilje, eller glemt. I denne kategorien finner vi garn, teiner, bøyer og flottører, fiskesnører, fiskekroker, tau, kabler, pakkebånd og strips.
• Fortsatt råder det ofte en innstilling om at marin forsøpling er herreløst, men nyere erfaringer viser at det ofte er mulig å spore forsøplingen tilbake til kilden.

(Kilde: Hold Norge Rent)