Norden styrker felles forsvar mot Russland

The Norwegian MFA confirms that no decision has been made about whether Foreign Minister Ine Eriksen Søreide or any other government representative will attend the conference in Arkhangelsk in April. (Archive photo: Mats Grimsæth/Norwegian Armed Forces)
- Russland er den største utfordringen for sikkerhetssituasjonen i Europa, og situasjonen i de nordiske landenes nærområder har blitt merkbart forverret det siste året, mener forsvarsministrene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og på Island. Nå vil de styrke det nordiske forsvarssamarbeidet.

- Russland er den største utfordringen for sikkerhetssituasjonen i Europa, og situasjonen i de nordiske landenes nærområder har blitt merkbart forverret det siste året, mener forsvarsministrene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og på Island. Nå vil de styrke det nordiske forsvarssamarbeidet.

- Den russiske handlemåten er den største utfordringen mot den europeiske sikkerhetssituasjonen, skriver forsvarsministrene Ine Eriksen Søreide (Norge), Peter Hultqvist (Sverige), Nicolai Wammen (Danmark), Carl Haglund (Finland) og Gunnar Bragi Sveinsson (Island) i en felles kronikk offentliggjort av Forsvarsdepartementet i dag.


Kriser kan oppstå

De fem nordiske ministrene er krystallklare på at de anser den russiske aggresjonen mot Ukraina, og den annekteringen av Krim, som brudd både på folkeretten og andre internasjonale avtaler:

Utviklingen innebærer at den sikkerhetspolitiske situasjonen i de nordiske landenes nærområder har blitt merkbart forverret det siste året. Fortsatt preges regionen av stabilitet, men vi må være forberedt på at kriser eller hendelser kan oppstå. Vi må konstatere at det ikke lenger er "business as usual", og vi har nå en ny normaltilstand å forholde oss til.

- Vi må forholde oss til Russlands handlemåte, ikke til Kremls retorikk, mener de, og viser til at Russland gjennomfører store økonomiske satsinger på sin militære evne.


Økt etterretningsvirksomhet

- De har vist at de er klare til å bruke militære virkemidler for å oppnå sine politiske mål, selv når det innebærer brudd på internasjonale folkerettslige prinsipper. Vi konstaterer at det er økende russisk militær øvings- og etterretningsvirksomhet i Østersjøområdet og nordområdene. Det russiske forsvaret opptrer utfordrende langs våre grenser, og det har vært flere grensekrenkinger overfor landene ved Østersjøen. Spesielt urovekkende er det at russiske militærfly har opptrådt på en måte som har vært en direkte fare for den sivile flytrafikken.

De nordiske forsvarsministere mener også den russiske propagandaen, og den politiske manøvreringen, bidrar til å så splid mellom landene – og NATO og EU.

- Det ligger et stort ansvar på Russland for å snu denne negative utviklingen, samstemmer de.


Samarbeid og solidaritet

De nordiske landene må møte situasjonen med solidaritet og fordypet samarbeid, mener ministrene.

- Med utgangspunkt i ulik organisasjonstilhørighet samarbeider vi nært innenfor rammen av NATO og EU. Vi har et defensivt utgangspunkt. Vi vil styrke stabiliteten i det nordlige Europa, og tar avstand fra trusler og bruk av militære maktmidler. Et nærmere samarbeid i Norden og en solidarisk handlemåte overfor de baltiske landene bidrar til å styrke sikkerheten i vår region, og hever terskelen for at militære hendelser skal inntreffe. Ved at vi sammen agerer bestemt, forutsigbart og konsekvent kan vi bidra til fred og sikkerhet i vår del av verden. Samtidig styrker vi samholdet i NATO og EU, og bidrar til å opprettholde den transatlantiske linken.

Nordens sikkerhetspolitiske situasjonen påvirkes også av terrorisme og risikoen for cyberangrep, og også dette bekymrer:

- I land sør og øst for Europa dras stater og institusjoner ned i en voldsspiral preget av innbyrdes krig, med risiko også for mellomstatlige konfrontasjoner. Ikke-statlige aktører, som ISIL, utfordrer etablerte stater, grenser og institusjoner og trekker også til seg borgere fra de nordiske landene.


Øker varslingstidene

Under det nordiske forsvarsministermøtet i Arvidsjaur 10. mars besluttet ministrene å forbedre forutsetningene for å følge enda bedre med på det som skjer i de nordiske nærområdene, både i lufta og til havs. Et av de planlagte tiltakene er å dele mer informasjon om hva som rører seg i luftrommet - både for å øke varslingstidene - og minske risikoen for overraskelser.

De fem nordiske landene har også besluttet å fortsette utvekslingen av informasjon og erfaring om hvordan man best mulig kan ruste seg mot cyberangrep. I tillegg til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet ønsker ministrene også å øke de respektive landenes evne til å håndtere hendelser og trusler, blant annet gjennom bilateralt samarbeid.

- Vi tar vår del av ansvaret for vår region i en urolig tid. Det nordiske samarbeidet kompletterer samarbeidet i NATO og EU for økt sikkerhet i vår region. Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter, konkluderer de.

Nøkkelord