- Nesten umulig for amerikanske forskere å få visum

Vanskeligere å få visum og enda mindre penger å reise for. Det kalde politiske klimaet mellom øst og vest rammer også deler av forskningssamarbeidet. Men ikke like hardt overalt.

Click here for English version.

Mens utenrikspolitiske eksperter i Washington mener at de politiske sanksjonene og motsanksjonene mellom øst og vest skaper utfordringer også for forskningssamarbeid, merker Nordområdesenteret i Bodø lite eller ingenting til effekten av sanksjonene.

De Washingtonbaserte forskerne Anders Åslund (Atlantic Council), Michael O’Hanlon og Charles Ebinger (begge fra Brookings) følger utviklingen i forholdet mellom USA og Russland nøye.

-Innenfor den akademiske verden har det kjølige politiske klimaet mellom landene skapt nye utfordringer. Det er blitt betydelig vanskeligere for amerikanske forskere å besøke Russland, for å vedlikeholde det nære samarbeidet med kolleger i øst, sier de tre.

Klikk her for lese alle artiklene i serien Det nye nord.

Nesten umulig

-Det har alltid vært vanskelig å få visa for å delta ved konferanser og møter i Russland, men etter Ukraina-sanksjonene har det beveget seg fra utfordrende og vanskelig til nesten umulig. Selv når russiske forskningsinstitusjoner legger pres på egne myndigheter fordi de har sterke ønsker om amerikansk deltagelse, er svaret nei, sier Charles Ebinger til High North News.

Åslund, O’Hanlon og flere av deres kolleger har tilsvarende erfaringer.

-Manglende samarbeid fra russiske myndigheters side gjør det vanskelig for forskere innenfor politikk og politisk orienterte tenketanker å arbeide sammen med russiske kolleger, noe som er uheldig, sier de to Brookings-ekspertene.

Russiske forskere til Europa

Ebinger legger til at situasjonen oppleves så vanskelig for mange russiske forskere for tiden, at mange ønsker å forlate hjemlandet.

-Mange av våre russiske kolleger har allerede gjort det, og reist for å arbeide ved europeiske institusjoner, sier Charles Ebinger.

Den finske professoren Lassi Heininen er også bekymret for utviklingen i samarbeidet innenfor forskning og utdanning, men ser ingen store endringer – enn så lenge.

-I de kontaktene jeg har og samarbeider med ser jeg ikke de store effektene av sanksjonspolitikken. Ettersom jeg studerer politisk utvikling, er det jo en del av forskningen min nettopp å følge denne utviklingen, og se etter effekter av politikken.

Men innenfor det jeg driver med, og innenfor det akademiske samarbeidet, ser sanksjonene ikke ut til å spille noe rolle. Det måtte eventuelt være at det er blitt noe mer utfordrende for våre russiske partnere å skaffe til veie penger å reise for. Det er i alle fall et eneste konkrete jeg kan se så langt, sier Heininen.

-Det er heller intensivert

Professor Frode Mellemvik, som er direktør ved Nordområdesenteret i Bodø, kan ikke se at sanksjonene har hatt noen negativ effekt på forskningssamarbeidet med Russland.

-Det er snarere slik at samarbeidet er blitt intensivert. Vi mener å merke at våre russiske partnere er ivrige etter å utvide samarbeidet med våre felles bestrebelser på å bygge opp næringsutvikling i nordområdene, sier Mellemvik.

-Selvsagt håper vi alle, på begge sider av grensen, at sanksjonspolitikkens dager snart er talte, men det er viktig å huske at sanksjonene ikke er ment å skulle ramme andre steder enn det de gjør. De skal ikke være mer vidtrekkende eller ekspanderende, og både Russland og Norge ser viktigheten av å skape utvikling og vekst i nord.

Mellemvik har heller ikke opplevd at samarbeidspartene har hatt problemer med visa. Men han medgir at noen kanskje opplever en litt vanskeligere økonomisk situasjon.

-Det kan nok særlig gjelde forskere som arbeider innenfor olje- og gassfeltet, der opplever jo mange at pengesekkene ikke er like store lenger.

Russland: -Kan bli alvorlig berørt

Førsteamanuensis ved MGIMO-universitetet i Moskva, Oleg Aleksandrov, frykter imidlertid for forskningssamarbeidet i fremtiden.

-Slik jeg ser det så er det et veldig lavt konfliktpotensial i de arktiske områdene, men til tross for dette opplever vi spenningen fra konfliktområder som Ukraina og Syria.

Selv om det russiske lederskapet ikke har noen planer om å forlate samarbeidet med de andre arktiske statene, så kan forholdene for forskings- og kunnskapssamarbeid bli kraftig påvirket dersom disse spenningene vedvarer, mener Aleksandrov.

Tap av tillit

Stefan Steinicke ved det Tyske utenrikspolitiske institutt understreker det er et stort tillitstap mellom de ulike landene.

-Alle medlemsstatene kan fremheve sin egen politiske vilje til samarbeid gjennom å fremheve arbeidet i Arktisk råd, men på det mellomstatlige (bilaterale) planet er situasjonen en helt annen.

Alle bilaterale forhold til Russland ser ut til å ha blitt forverret de senere årene, og dette har, i alle fall indirekte, konsekvenser for Arktisk råd. Og mistilliten vokser mellom alle de involverte partene.

Som eksempel på vanskeligere samarbeidsforhold nevner Steinicke blant annet at Russland har nektet norske forskere adgang til undersøkelser i forskningsøyemed i russiske arktiske områder.

--

Michael O'Hanlon is a senior fellow in Foreign Policy at the Brookings Institution, where he specializes in U.S. defense strategy, the use of military force, and American national security policy.

Charles K. Ebinger is a senior fellow in the Energy Security and Climate Initiative at Brookings. He served as the initiative’s director from 2008 to October of 2014.

Lassi Heininen is a Professor of Arctic Politics at the University of Lapland, Rovaniemi, Finland.

Frode Mellemvik is a Professor of economics and the head of the Norwegian High North Center for Business and Governance in Bodø, Norway.

Oleg Aleksandrov is Associate Professor at the University of MGIMO in Moscow, Russia.

Stefan Steinicke is Fellow at Research Division EU/Europe, the German Institute for International and Security Affairs (SWP) in Berlin.