Narvik Havn KF mistet 30 % av omsetningen da northland gikk konkurs i desember 2014. Nå har de kjøpt anlegget fra konkursboet og har snudd omsetningstap til nye muligheter. (Foto: Finn Brattli/Narvik Havn)
Narvik Havn KF mistet 30 % av omsetningen da northland gikk konkurs i desember 2014. Nå har de kjøpt anlegget fra konkursboet og har snudd omsetningstap til nye muligheter. (Foto: Finn Brattli/Narvik Havn)

Narviks viktigste ressurs


Tilgangen til isfri havn gjorde Narvik viktig for nazistene i 1940, og den isfrie havna er fortsatt Narviks viktigste ressurs. Nå planlegges “Nye Narvik Havn”, et knutepunkt for arktisk logistikk.

– Skal Finland og Sverige ha en atlanterhavsforbindelse er det bare Narvik som kan brukes. Vi har en unik posisjon, og vi har dybden som skal til for å få til dette, sier Hans Larsen, styreleder i Narvik Havn KF. Sammen med en svært så gunstig geografisk plassering, og kombinert med med jernbane og stor flyplass er Narvik helt unik i logistikksammenheng, og helt unikt plassert for arktisk logistikk. 

EUs førstevalg  

Narvik Havn er allerede utpekt i Barents Transportplan (2013) som en av de tre viktigste transportkorridorene i Barentsregionen, og kilder hevder at Narvik seiler opp som EUs foretrukne alternativ som porten inn til Arktis.

I styret for det kommunale foretaket Narvik Havn planlegger de nå for en framtid som arktisk transporthub: 

– Vi er bevisste på at Narvik Havn skal ha evig liv, så vi planlegger for 100 år, sier Hans Larsen. Det innebærer blant annet å allerede nå se på hvilke områder som kan bygges ut for å øke kapasiteten.

Håkvik/Skjomnes og Grindjord er områder som nå kartlegges og reguleres for mulig framtidig bruk.

Vil tredoble godsmengden

I dag heter hovedterminalene Skarveneskaia, Fagerneskaia og Nordkaia, og godsmengdene over Narvik er allerede betydelige. Hvert år går det 20 millioner tonn jernmalm fra Sverige ut gjennom Narvik, og dette skal økes opp mot 34 millioner tonn i løpet av få år. 1 million tonn industrimineraler går andre veien, inn til Sverige. I tillegg går det 200.000 tonn fisk herfra, og 100.000 tonn annet gods.

Visjonen er å tredoble godstrafikken både i volum og antall containere. Den geografiske plasseringen gir nemlig muligheter i «alle» retninger.

– Man trenger ikke en gang være økonom for å se disse mulighetene, spøker styreleder Larsen, før han forklarer videre hvorfor Narvik er ypperlig egnet som landingssted for gods som kommer østfra gjennom den Nordlige sjøruten/Nordøstpassasjen, eller som utskipingssted for gods som kommer øst- eller sørfra med jernbane.

Mulighetene er det stadig flere som får øynene opp for, men videreutviklingen er avhengig av en sterkere satsing på jernbanen. Styrelederen er utålmodig: 

– Når alle sitter og ser at det er smart med dobbeltspor her, ja så er det egentlig bare å bygge dobbeltspor og komme i gang, hvorfor skal man bruke “x” antall år på noe allerede vet er smart, spør han.

Narvik har alt som skal til for å være et knutepunkt for logistikk i nord. Isfri og dyp havn, jernbane, nord/sør- og øst/vestforbindelse som kan videreutvikles. (lIlustrasjon: Narvik Havn KF)

Narvik har alt som skal til for å være et knutepunkt for logistikk i nord. Isfri og dyp havn, jernbane, nord/sør- og øst/vestforbindelse som kan videreutvikles. (lIlustrasjon: Narvik Havn KF)

Sveriges nest viktigste havn  

Ofotbanen er det store konkurransefortrinnet for Narvik Havn. 42 kilometer jernbane på norsk side av grensen som er både billigere og mer tilgjengelig enn et per i dag ikke-utbygd alternativ mot Bottenviken. En liten bit jernbane som stadig blir mer viktig ettersom mer og mer produksjon skjer i nord.

Forretningsutvikler i Narvik Havn, Ragnar Krogstad, forteller at det også på finske side er utredet mulighetene for å bygge jernbane, men at det er billigere å utvikle Ofotbanen videre med dobbeltspor og oppgraderinger.

– Egentlig må vi fra vår side bare planlegge og tilrettelegge, så vil tiden vise om finnene og svenskene har behov for og vil bruke det, sier Krogstad.

Da de norske fagetatene i februar la fram sitt grunnlagsdokument for NTP 2018-2029, og investeringer på Ofotbanen har en beregnet nytteeffekt (netto nytte per budsjettkrone) på 2,09, noe som gjør det til den kanskje mest lønnsomme jernbaneinvesteringen som er mulig. 

Sjømat til verden

I underlagsdokumentet til Sveriges “nasjonale transportplan” trekkes jernbanestrekningen fram som svært viktig for de svenske gruvene i nord.

Det var transport av jernmalm som på slutten av 1800-tallet tvang fram behovet for en jernbaneforbindelse her. I dag er det ikke bare svensk mineralindustri som trenger «jernhesten» for å skipe ut mineraler, også andre veien er Ofotbanen viktig: Store deler av godset som skal inn til Nord-Norge kommer med toget gjennom Sverige.

I motsatt retning går enorme mengder nordnorsk sjømat, både hvitfisk og laks, ut til verdensmarkedene. Det er et uttalt mål at sjømatproduksjonen i Norge skal økes, og det er også et mål å frakte så mye som mulig av dette med tog, ikke trailer.

Fra konkurs til unik mulighet 

Akkurat nå ser framtiden lys ut for Narvik Havn, men det er ikke lenge siden tilværelsen var langt mer utfordrende. Da Northland Resources gikk konkurs i desember 2014 forsvant nemlig 30 prosent av godsgrunnlaget til Narvik Havn.

Mineralnæringen i nord er grenseløs, og Skandinavias største konkurs satte store spor i både Norge og Sverige. Narvik Havn mistet ikke bare omsetningen fra malm som kom fra Pajala, de mistet også leieavtalen med Northland, som leide tomten hvor utskipings- og kaianlegget sto på.

– Konkursen i Northland var trist, men den åpnet også for en unik mulighet, sier Rune Arnøy, daglig leder i Narvik Havn.

Omsetningen gikk brått ned, men i ettertid har Narvik Havn kjøpt “alt” etter Northland for en brøkdel av som opprinnelig ble investert.

I Narvik Havn KF har man snudd Northlands konkurs fra dårlig nytt til en stor mulighet. Nå arbeides det hardt med å skape ny aktivitet i lokalene etter Northland samtidig som det jobbes mot visjonen om å være det viktigste logistikknutepunktet på Nordkalotten, noe alt ligger til rette for, mener forretningsutvikler Ragnar Krogstad (f.v.), styreleder Hans Larsen og daglig leder Rune Arnøy. (Foto: Linda Storholm)

I Narvik Havn KF har man snudd Northlands konkurs fra dårlig nytt til en stor mulighet. Nå arbeides det hardt med å skape ny aktivitet i lokalene etter Northland samtidig som det jobbes mot visjonen om å være det viktigste logistikknutepunktet på Nordkalotten, noe alt ligger til rette for, mener forretningsutvikler Ragnar Krogstad (f.v.), styreleder Hans Larsen og daglig leder Rune Arnøy. (Foto: Linda Storholm)

Sonderer nye bruksområder  

Sommeren 2015 overtok Narvik Havn lagerhallen, lossestasjonen og transportbåndet for 5,7 millioner kroner, og i mars ble det klart at de også kjøper kaia fra konkursboet. Ei kai som Northland brukte 435 millioner kroner på er nå blitt Narvik Havns eiendom for bare 50 millioner kroner.

– Nå sitter vi på et anlegg som vi ser store muligheter i, forteller Rune Arnøy. Han tror ikke det kommer jernmalm over anlegget med det første, men kanskje i framtiden? Inntil videre er det andre bruksområder som sonderes.

– Vi har allerede fått henvendelser fra flere som sier at de vurderer utskiping over Narvik, sier han. 

Har det som skal til 

Fortsatt er havna i Narvik regionens viktigste ressurs og “våpen”, men nå altså som logistikk-knutepunkt.  

Mye ligger til rette allerede, det jobbes med å klargjøre mer areal, og infrastrukturen er på plass. Narvik Havn har det som skal til for å flytte gods fra vei og over til sjø og bane.

  Nå er det opp til politikerne å forstå at det er mye som skjer også utenfor Oslofjorden, sier Hans Larsen om veien videre.





Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.