Nært, sært og spektakulært - gamle forfedre får nytt liv

Bilder av forfedrene våre finnes, men ikke i farger. Og for fotokunstner Per Ivar Somby i «Colour my past», startet eventyret da han skulle fargelegge sin samiske oldefar Clemet Gundersen fra Kautokeino.

-Fargelegging av gamle svart/hvitt-bilder startet med en interesse for gamle forfedre og samiske røtter. Jeg fant bilder av dem og begynte å fundere på hvordan de hadde sett ut i dag. Hvordan ville oldefar sett ut hvis jeg hadde han rett foran meg, forteller Somby.

Han så ingen likhetstrekk, men følte raskt at karakteren ble virkeliggjort. At oldefar Clemet kom fram fra mørket, det gråe og flate.

-Menneskene forsvinner inn i de gamle svart/hvitt-bildene, og når jeg gir dem farger er det som om de kommer fram i lyset. Jeg levendegjør gamle bilder, men det er en lang prosess. Det kan ta uker og måneder, smiler Somby.

Fra hobby til lidenskap

Til daglig jobber småbarnsfaren med IT på biblioteket i Tromsø. Han er opprinnelig fra Alta, men har størsteparten av sin samiske familie i Kautokeino.

- Jeg har alltid visst hvor jeg kommer fra, og har bestandig vært opptatt av akkurat det. Så det ligger helt klart slektsforskning i bunnen av denne interessen, sier Somby.

Alt gjøres digitalt på Photoshop. Noen ganger sitter han i dagevis, andre ganger går det raskere. Ofte må han ta pauser, la bildene ligge på vent en stund, før han tar de fram igjen.

- Jeg jobber når barna har lagt seg. Noen ganger bruker jeg en hel uke for å bli fornøyd, lar bildet modnes før jeg ferdigstiller det med de fargene jeg mener er riktig. Andre ganger ser jeg bilder igjen, fotografier jeg trodde var ferdig og tenker «nei, nei». Jeg blir vel flinkere og samtidig mer kritisk, ler han.

For han er opptatt av at det skal være korrekt, finne ut av hva som er mest sannsynlig. Værbitte fjes, med preg av å leve i pakt med naturen, håndsydde drakter myntet på tradisjon og arktisk opprinnelse. Nærhet og distanse, relasjoner og spektakulære blikk fra stemninger og situasjoner i en tid før fargene ble del av teknologien.

- Jeg leser bøker hvor drakter og farger fra tiden fotografiet ble tatt er beskrevet. jeg snakker med folk. Finner ut av hva som var typisk i de samiske miljøene. Likevel er alt kvalifisert gjetning, forteller fotokunstneren.

Oppmerksomhet

For knapt en uke siden laget Somby en Instagram-konto hvor han legger ut bildene under navnet «Colour my past». Han fikk raskt mange følgere, for bildene han legger ut er annerledes og nye, selv om de er fra en annen tid.

-Instagramkontoen laget jeg for å skape litt oppmerksomhet, se om folk syntes dette var spennende. Der legger jeg ut fjes med uttrykk, viser menneskene. Jeg synes virkelig det er stas når personene trer frem, når vi kan se hvem de er på en annen måte, sier Somby.

Og i kulissene har flere engasjert seg. Kanskje blir prosjektene med å gi arktiske mennesker et nytt uttrykk noe mer.

-Jeg har en entusiast som hjelper meg, driver meg framover. For dette er ikke noe jeg gjør for å tjene penger. Han mener vi bør få til en utstilling etter hvert, og ikke minst finner han fram til folk som kan hjelpe med hvilke farger som er mest riktig å bruke på bildene, forteller Somby.

Knurring

Somby har opplevd kritikk. Folk som mener han ødelegger gamle fotografier og tar i fra dem sitt originale preg.

-Jeg mener bestemt at et nitrist bilde av en blek karakter handler om datidens manglende teknologi. Og i det man framkaller et bilde, er det allerede manipulert, sier Somby

For han handler det å fargelegge om å gjøre det med dyp respekt.

-Det skal være så nært virkeligheten som overhodet mulig, og for meg med fokus på det arktiske og samiske – min egen identitet, sier fotokunstneren.

Og med utgangspunkt i «Under nordlysets stråler», av den danske nordlysforskeren og hobbyfotografen Sophus Tromholt, en av pionerene i norsk etnografisk fotografi, har Somby mange fjes og historier å fargelegge.

-I tekstene beskriver Tromholt menneskene han fotograferte, deres levesett og kultur. Det gir meg inspirasjon og tanker om hvordan ting ville sett ut hvis jeg møtte de han fotograferte i dag. Og ja, jeg er nok litt sær, ler Somby.