- We have worked hard for this, says project manager and professor at the University of Tromsø, Marit Reigstad. (Photo: University of Tromsø – Norway’s Arctic University).
Marit Reigstad er prosjektleder for «Arven etter Nansen», og professor ved arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: Magne Velle)

“Kickoff” for gigantisk forskningsprosjekt


Norske og internasjonale samarbeidspartnere er i dag samlet i Tromsø for å markere starten på forskningsprosjektet «Arven etter Nansen». Prosjektet, som strekker seg over seks år, har en budsjettramme på 740 millioner kroner.

Til sammen ti forskningsinstitusjoner deltar på storsatsingen på marin forskning i nordområdene.

– Jeg tror ikke Norge har tatt et så stort forskingsinitiativ noensinne, uttalte Marit Reigstad, prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet da HNN intervjuet henne mens prosjektet fortsatt var i finansieringsfasen. 

I desember kom nyheten om at Norges forskningsråd har godkjent søknaden om å kartlegge det nordlige Barentshavet. 

Gjennom å samle ekspertise fra mange ulike forskningsdisipliner er håpet å få en mer helhetlig forståelse av klima- og økosystemet i de nordlige havområdene.


Over 160 forskere

– Havet er en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Slik var situasjonen for 1000 år siden, det er situasjonen i dag, og vi regner med at det vil fortsette å være situasjonen i framtiden, sier Marit Reigstad.

Samlingen i Tromsø varer til torsdag, og involverer alt fra 160 forskere til representanter fra Norges forskningsråd og internasjonale samarbeidspartnere.

I tillegg til å markere starten på forskningsprosjektet skal det være arbeidsmøter. Til disse kommer det også internasjonal forskningsekspertise, og flere av dem som trenger den nye kunnskapen – og som bruker områdene i dag.

De nordlige havområdene er viktige for en rekke aktører både nasjonalt og internasjonalt, blant annet innenfor forvaltning, fiskerier, petroleumsindustri, forskning og politikk.


Endringene skjer raskere enn antatt


I tillegg til å bli kjent skal de over 100 forskerne som nå er samlet i Tromsø ferdigstille feltplaner og starte på forskningsarbeidet.

– Kunnskap er et grunnleggende element for å forvalte disse områdene godt i og for framtiden. De store endringene som skjer i klimaet i Arktis gjør det særdeles viktig, men også utfordrende, å kartlegge situasjonen i dag, og forstå hva som kan bli situasjonen i framtiden. Allerede i dag skjer endringene raskere enn vi har trodd, og det er et tegn på at vi mangler kunnskap om viktige prosesser og koblinger, sier prosjektleder Reigstad.

Forskningen involverer blant annet 370 dager i felt med det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon».

«Arven etter Nansen» er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva.

I begynnelsen av september i fjor ble det kjent at regjeringen, over de seks neste årene, årlig vil bevilge 30 millioner kroner til prosjektet.











Norges nye polarforskningsskip RV Kronprins Haakon til havs. (Foto: Øystein Mikkelborg/Norsk Polarinstitutt)

Norges nye isgående forskningsskip hadde sin første tur for egen maskin 19. juli i fjor, langs kysten av Toscana og i farvannet rundt Korsika. På eksakt samme dato, til sommeren, skal forskningskipet starte på sitt første tokt – i regi av “Arven etter Nansen”. (Foto: Øystein Mikkelborg/Norsk Polarinstitutt)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.