The U.S. Coast Guard icebreaker, Healy, sits just offshore of Barrow, shortly before setting sail on Arctic Shield 2013.
Dette bildet, av den amerikanske kystvaktens isbryter "Healy", er tatt rett utenfor kysten av Barrow, Alaska. (Foto: Wikimedia Commons/NOAAs National Ocean Service)

Mener USA og Canada henger etter i nordområdene

USA og Canada mangler retning i Arktis, konkluderer to ferske rapporter. 

Canada og USA bør ta en mer aktiv rolle i utviklingen i Arktis, og en felles strategi kan være en av løsningene, konkluderer to av landenes mest anerkjente tenketanker i ferske rapporter.

Det skriver den grønlandske nettavisen The Arctic Journal.

 

En gylden anledning 

Til tross for at Arktis blir stadig mer tilgjengelig for ressursutnytting – og som transportkorridor – har begge landene en lang vei å gå dersom de skal komme på nivå med de andre arktiske aktørene.

Det skriver Canadas Centre for International Governance Innovation, i sin ferske policy-brief.

Canada og USA har dessverre ikke håndtert den maritime utviklingen i Arktis, selv om det vil være avgjørende for utviklingen av våre arktiske regioner, slås det fast i oppsummeringen.

I denne trekkes det fram at en koordinert tilnærming til problemet kan gjøres både på føderalt nivå, og gjennom et bilateralt samarbeid med USA.

En passende anledning for de to landene å trappe opp det arktiske samarbeidet på, er når USA neste høst tar over stafettpinnen fra Canada for å lede formannskapet i Arktisk råd, mener de rapportansvarlige.

 

Like utfordringer 

Mens de to landene allerede har et godt grunnlag for samarbeid på nasjonalt nivå, har Canadas arktiske territorier – Nunavut, Yokon og Northwest Territories – nokså like utfordringer som Alaska. Dette kan – ifølge den kanadiske rapporten – gjøre at et samarbeid kan være fruktbart også på statlig og provinsielt nivå.

Beauforthavet – den delen av Nordishavet som ligger nord for Alaska – trekkes frem som et område som gir rike muligheter for samarbeid mellom Canada og USA. 

Shipping, fiske, gruvedrift og oljeboring er fortsatt de områdene som ansees å ha størst potensial for økonomisk utvikling, mens boring – og da særlig offshore boring – fortsatt bekymrer mange. Trusselen om oljeutslipp ansees å være alvorlig, og vies derfor mye oppmerksomhet.

 

Oljevern, miljø og klima

– Oljevernberedskapen i Polhavet er en betydelig utfordring, mener de rapportansvarlige.

De trekker blant annet frem at det på føderalt nivå er store mangler ved den kanadiske oljevernberedskapen, og at industrien ikke bør overlates til seg selv for å løse disse utfordringene.

Charles K. Ebbinger, direktør ved det amerikanske forskningsinstituttet og tenketanken Brookings Institution i Washington, mener også det haster.

I en kommentar til anbefalinger gitt av The U.S. Government Accountability Office (GAO) i mai, skriver han at det å styrke arktisk olje- og gass bør være på toppen av dagsordenen når USA inntar formannskapet i Arktisk råd.

– Det endrede Arktis overgår den amerikanske regjeringens nåværende politikk, mener Ebbinger.

Han anbefaler at en endret strategi fra USAs side bør skue mer til miljø- og klimatruslene, og fokusere mindre på å se Arktis fra et militært og geopolitisk perspektiv.

Brookings Institution ga allerede i mars ut sin egen policy-brief hvor de ga anbefalinger for USAS arktiske policy.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.