Statssekretær Thor Kleppen Sættem. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet.
- Ansvaret for språkopplæring må i første omgang hvile på den som ønsker å jobbe i Norge, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem. (Foto: Arbeids- og sosialdepartementet)

Mener arbeidsinnvandrere selv må ta ansvar for å lære norsk

Hvem skal ha ansvaret for språkopplæringen av utenlandske arbeidstagere som kommer til Norge for å jobbe? Ikke staten, i hvert fall. Det mener statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

Nordland, Troms og Finnmark vil de neste femten årene ha behov for rundt 27.000 arbeidsinnvandrere. Det kom frem under Agenda Nord-Norge, som for kort tid siden ble arrangert i Tromsø.

Rapporten «Framtid i Nord», som i vår ble lagt frem av til sammen tre departementer,  bekrefter det samme.

Behovet for arbeidskraft øker

Nord-Norge har et enormt potensial for å øke sysselsettingen de neste tiårene. Mangelen på arbeidskraft er imidlertid et så stort problem at den forespeilede veksten kan bli svært vanskelig å realisere uten en massiv arbeidsinnvandring.

“Alle” er med andre ord enige om at behovet for arbeidskraft er der. Men hvem skal ta ansvar og sørge for språkopplæring til de som kommer?

– Man kan ikke legge ansvaret for norskopplæring og arbeidsinnvandring på enkeltbedrifter og vikarbyråer, mener seniorrådgiver Tom Pettersen i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Han mener staten bør ha et overordnet ansvar.

Et personlig ansvar

Det er ikke statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet enig i.

– Det er svært viktig å ha ryddige spilleregler rundt dette. Gjennom EØS-avtalen har borgere fra store deler av Europa frihet til å finne seg arbeid i Norge, og det er bra både for den enkelte og det norske samfunnet, sier han.

– Men skal vi ha en slik frihet til å søke jobb i hele EØS-området, kan ikke norske myndigheter samtidig påta seg ansvaret for norskopplæring. Det ansvaret må i første omgang hvile på den som ønsker å jobbe i Norge, sier statssekretæren.

– Innvandrere som kommer hit på et annet grunnlag er i en annen situasjon, og har rett til norskopplæring, legger han til.

– Jeg ser at det også kan være grensetilfeller for EØS-borgere, som for eksempel mister jobben i Norge, men mener i likhet med foregående regjering at dette først og fremst må være et ansvar for den enkelte arbeidssøker og dennes arbeidsgiver, sier Thor Kleppen Sættem.


Vil ha trygdede i jobb – først

– Nord-Norge vil trenge en massiv arbeidsinnvandring i årene som kommer, dersom de forespeilede utsiktene for økonomisk vekst skal kunne realiseres. Hvordan har regjeringen tenkt å møte disse utfordringene?

– Vi må ikke glemme at vi også har mye ubrukt arbeidskraft her i Norge. Det aller viktigste for regjeringen er å sikre at flest mulig av de som står utenfor arbeidslivet får seg en jobb. Bare i 2013 gikk over 650.000 årsverk tapt på grunn av helserelaterte problemer, sier statssekretæren.

– Svært mange mennesker har både arbeidslyst og arbeidsevne, men havner likevel på passive ytelser fremfor i jobb. Det er mange grunner til dette, men for regjeringen er ikke noe viktigere enn å sørge for at færre skyves ut av arbeidslivet og at flere får prøvd seg i arbeid. Aller verst er det å se unge mennesker som altfor tidlig stemples som «unyttige» for norsk arbeidsliv – slik kan vi ikke ha det, mener Kleppen Sættem.

– Nav har en viktig rolle

Han sier Norge naturligvis fortsatt skal ta imot arbeidsinnvandrere fra EØS-området som finner seg en jobb her:

– Nav har en viktig rolle over hele landet med å gi nyttig og relevant informasjon for arbeidssøkere, men vi legger også vekt på SUA-kontorene som er opprettet. Blant annet i Kirkenes har vi et slikt kontor, som er et felles treffpunkt hvor arbeidsinnvandrere kan møte både politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet på et og samme sted, legger Kleppen Sættem til.

På forespørsel om hvilke erfaringer Arbeids- og sosialdepartementet har, i forhold til kostnader rundt rekruttering og sannsynligheten for at arbeidsinnvandrere blir værende i Norge, svarer han følgende:

– Norges arbeidsinnvandringspolitikk har nylig blitt analysert og vurdert av OECD, som sier at den norske innvandringspolitikken ikke framstår som et hinder for rekruttering av høyt kvalifiserte utenlandske arbeidstagere. Den norske innvandringspolitikken rettet mot faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS er åpen, rask og enkel i internasjonal sammenligning.


SUA-kontorene skal tilrettelegge

– Hvordan jobbes det mot kommunene, og hva bør kommunene i større grad gjøre selv?

– Situasjonen er veldig ulik rundt omkring i landet, og derfor ser jeg ikke et enkelt svar på hvordan kommunene bør opptre. Fra statens side vil det viktigste bidraget være bedre tilrettelegging gjennom for eksempel SUA-kontorene, sier Kleppen Sættem.

Da High North News intervjuet avdelingsleder Øystein Jenssen, ved Folkeuniversitetet Nord i Harstad, støttet han seniorrådgiver Tom Pettersen i KS – i hvert fall et stykke på vei:

– Han har rett i at det ikke er noen som har et overordnet ansvar for arbeidsinnvandring. Men det finnes muligheter for å skaffe midler hvis bedrifter er på offensiven, sier han.

– Norsk er nøkkelen for å komme videre i arbeidslivet. Det er ingen som er uenige i at mulighetene skulle vært bedre, sier avdelingslederen.

Ved lakseslakteriet til Grieg Seafood, på Simanes i Finnmark, har sykefraværet halvert seg etter at ledelsen i høst ga de ansatte tilbud om norskopplæring . Hele 34 av totalt 70 ansatte takket ja til å være med. Det første kurset startet i september, og både nye og videregående kurs vil settes opp på nyåret.

Én kommentar

  1. Pingback: Tromsøportalen | Mener arbeidsinnvandrere selv må ta ansvar for å lære norsk

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.