Med blikket rettet mot mennesker i nord

Fotograf Hans Petter Sørensen og polarhunden og turkameraten Marco. (Foto: Privat)
Gjennom synsnerven leter fotografen Hans Petter Sørensen fra Nesna (36) etter det mirakuløse i eksistensen. I fattige solsekunder og minusgrader leker han gjerne med vinterlyset og finner motiver midt i tilstedeværelsen.

Gjennom synsnerven leter fotografen Hans Petter Sørensen (36) fra Nesna etter det mirakuløse i eksistensen. I fattige solsekunder og minusgrader leker han gjerne med vinterlyset og finner motiver midt i tilstedeværelsen. 

Og mens ørna danser og snøfjellene glir til side, eller i det lassoen pendler i takt med kniven i snille minusgrader, jakter fotografen på tause stillbilder. Fotografier som kan tale for seg selv.

Og Hans Petter reiser gjerne langt for å uttrykke vinterland og mennesker i livssituasjoner. Han har vært i både Sibir og Alaska, men banker også på døren til sin egen bakgård. Det han kjenner til, men ikke vet så alt for mye om.

- Jeg har alltid likt snø og is. Fra barndommen har jeg vært fascinert av dyr som isbjørn og trekkhunder. Jeg er fra nord, og gjennom fotografering får jeg oppleve det jeg alltid har ønsket meg, sier Hans Petter.

Øde plasser og mennesker som lever i pakt med tradisjoner. De som tar sjansen på å leve, trass i samfunnsutvikling, fordommer og nyvunnen teknologi.

- Som da jeg og samboeren min Catrine Hole ble invitert med av hundekjøreren Joar Leifseth Ulsom og kjæresten Mille Porsild til Sibir for å se Arctic Games, etter jeg fulgte han under verdens hardeste hundeløp, Iditarod. Som også var en fantastisk reise inn i nordområdeverden, forteller Hans Petter
Fiskebåten "Engeløyværing" på vei inn til kai på Engeløya i Steigen etter en dag ute på Vestfjorden i nordvest og snøbyger. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Dronebilde fra Træne, ytterst ute i havet på Helgeland. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Ut i villmarken

For Hans Petter er det sterkt å følge mennesker som lever på gammelmåten, følge tradisjoner i brennpunktet av en ny tid. Forevige skiftende ansiktsuttrykk, være der tilværelsen skjer. Og en opplevelse han alltid vil minnes er øyeblikkene i Beringian Arctic Games i 2014, hvor alle de arktiske nasjonene var samlet for å konkurrere i urfolksleker.

- Sibir var veldig ekte. Vi kom til en liten fiskerlandsby langt nord i Sibir etter nærmere 60 timers reise. To døgn i båt, det er lange avstander. Novo Chapolino er den mest øde plassen jeg har vært, det er i villmarken og på vinteren er det bare is der. Og menneskene, de er selvberget, helt utrolig, sier Hans Petter.

I bildene sine ønsker han å fotografere mennesker som gjør noe ekte i et autentisk miljø.

- Det blir nesten noe sosialantropologisk over det hele. Og det å se mennesker konkurrere mot hverandre i en sjanger som er rotfestet i praktiske øvelser for overlevelse i tøff natur og klima var lærerikt. Det var råe styrkeøvelser og stor presisjon, sier Hans Petter.

I konkurransen skulle man blant annet bære kjøtt med nakken så langt som mulig, eller å strekke kroppen noen millimeter ekstra for å nå et egg, slik man gjør når man sanker om våren. Eller ro det man makter i båter laget av hvalross-skinn, hoppe fra isflak til isflak og kaste spyd i en jaktkontekst.

- Og det var damer med i nesten alle øvelsene. Det var artig å se at det ikke var noen forskjell. Og ekstra gøy var det selvsagt at nordmannen Sebastian Plur Nilssen gjorde det godt i brytekonkurransene, sier Hans Petter.
Tøffe tak i bryteringen. Sebastian Plur Nilsen fra Norge banker hode til konkurrenten et par desimeter ned i sanden. Novo Chaplino, Tsjukotka, Sibir, Russland 2014. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Tøffeste typen i Sibir, en av deltakerne i brytekonkurransen. Novo Chaplino, Tsjukotka, Sibir, Russland 2014. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Yrende folkeliv og matauke

Han husker nattmorgenen han ble vekket av at en dame hvisket han stille inn i øret, og lurte på om han ville være med ut i morgentimene for å se matauke og historisk innhøsting av mat. En kompetanse og menneskelig kunnskap han mener med tiden vil forsvinner inn i bøker og fortellinger.

- Hun spurte om jeg ville være med å ta bilder. Og det var helt vilt. Kvalen lå på stranden, det var hunder, folkeliv og for de 300 fastboende var dette mat for en måned. De feiret, sier Hans Petter.

Og bildene forteller, foreviger som en gullnøkkel inn i en tidligere verden. Forteller om mennesker som i månedsvis er avskåret fra omverdenen og som må klare seg selv på lagret mat, jakt og fangst.

- Jeg føler meg ydmyk som får se alt dette gjennom kameraet, og jeg har sett at mye er likt i nordområdene. Folkevandringen og felles røtter er veldig tydelig når man ser etter, sier fotografen, som også har fulgt en nordnorsk reindriftsfamilie over lang tid.
En av hvalfangerne smaker fornøyd på det ferske, råe hvalkjøttet. Novo Chaplino, Tsjukotka, Sibir, Russland 2014. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Hvalfangst på tradisjonelt vis. Novo Chaplino, Tsjukotka, Sibir, Russland 2014 En åtte meter lang og syv tonn tung vågehval ble skutt ute i fjorden og slept opp på stranda. Kjøttstykker blir partert og delt mellom folkene i landsbyen. (Foto: Hans Petter Sørensen)
I morgentimene var det stor glede blant landsbybefolkningen i Novo Chaplino, Tsjukotka, Sibir, Russland å ha fått i land hvalkjøttet. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Rett utenfor stuedøra

I prosjektet «Med urfolk som nabo» formidlet Hans Petter og skribenten Knut Berntsen hverdagen i en reindriftsfamilie og møtet mellom det norske og det samiske på Tonneshalvøya mellom Lurøy kommune.

- Det å jobbe med mennesker og en kultur som er så nær, men som jeg aldri har lært noe særlig om, og det å oppdage dette rett utenfor stuedøra, det er sterkt. Jeg har reist i Afrika og India, og så raskt likhetstrekk mellom masaier i Serengeti og måten våre egne urfolk lever på, sier Hans Petter.

Gjennom å være tett på så han fargene, de nevenyttige menneskene, familiebånd, tålmodighet, effektivitet og en rikdom man kun gjennom nærkontakt evner å ta inn over seg.

- Så forsøkte jeg å formidle dette til folk som ikke er så oppmerksomme på denne tilværelsen, jeg ville trekke fram det fine ved den samiske kulturen og få fram det positive heller enn det negative som vi ofte hører om, sier Hans Petter.
Reinsamling, Utskarpen, Rana 2010
Reinsamling, Utskarpen, Rana 2010. Fra Bloggen «Med urfolk som nabo» i sammarbeid med Knut Berntsen. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Brutal fornorskingspolitikk

Da sameskolen i Hattfjelldal ble nedlagt, ble Hans Petter provosert. Han mener den ble meid ned uten sidestykke. Og etter nærkontakt med urbefolkningen i Norge, blir det ekstra sårt for fotografen å se det han mener er respektløs behandling av den samiske kulturen.

- Det var tragisk at denne skolen ble nedlagt. De fratar barna et nettverk og en kulturbærer hvor de lærer å knytte nettverk. Og dette ble gjort uten diskusjon etter min mening. Skolen ble sablet ned, og dette er en brutal fornorskingspolitikk, sier han.

Fotografen synes det er flaut å se dette skje i Norge, når han har stett stoltheten over egen urbefolkning i både Sibir og Alaska.

- Jeg får en stygg smak i munnen av å være vitne til det som skjedde i Norge i 2015. Og jeg tenker på barna som får revet kulturen sin opp med rota, og om 20 -15 år vil vi se resultatet. Jeg snakket med urbefolkningen i Sibir, og de har inntrykk av at de som har opplevd assimileringen verst, det er samene i Norge. Og selv om de har gått først i toget i urfolks-konvensjoner, så er det de som har lidd verst, sier Hans Petter.
Samling i gjerdet, Fagervillan, Rana 2014. Fra Bloggen «Med urfolk som nabo» i samarbeid med Knut Berntsen. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Mektig rovfugl

I dag er Hans Petter fult opptatt den mektige rovfuglen havørna, et rovdyr han møtte da han fulgte reinflokken på øya Tomma. Fuglen som fulgte reinflokken fra himmelen, mens de alle ventet på våren.

- Jeg kan bli veldig interessert i enkelte ting, og henger meg opp i det jeg fatter interesse for. Og neste prosjekt nå er havørna. Jeg var nettopp i Flatanger hos ørnemannen Ole-Marin Dale, som har egne fotobuer man kan fotografere ørna fra, mens han mater de med fisk slik at de stuper ned og kan fanges med kameraet, forteller Hans Petter.

Nå skal han starte et turistprosjekt på Helgeland, hvor han skal temme havørna, la henne bli venn og samarbeidspartner for næringsvirksomhet.

- Så skal jeg se om jeg får til å skape turisme av dette. Jeg har kjøpt meg båt, har fryseren full av fisk og er stadig ute og forsøker å gjøre meg til kompis med havørna. Og hun er lettkjøpt, ler fotografen, som allerede har fått fantastiske bilder av akrobatiske krumspring fra rovdyret, et av de aller største, sier Hans Petter som også har fått papirene i orden for å fotografere med drone, komme seg opp og få samme perspektiv som havørna.

Men innimellom alle reiser og prosjekter, må han bruke tid på jobben som gir stabil inntekt. Den daglige jobben som miljøterapeut for mindreårige flyktninger.

- Foto for meg er fascinasjon, det å få fram noe bærekraftig og ekte. Og det er ærefulle oppdrag, det å få komme inn i kretsene, få innpass og formidle, avslutter fotografen.
Havørna i stup etter fisk. Flatanger, 2015. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Havørna har fått seg en middagstorsk, Tomma, Nesna 2014. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Knivbelte og lasso – Melfjellet, Rana 2008. Fra Bloggen «Med urfolk som nabo» i sammarbeid med Knut Berntsen. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Ørneakrobatikk i måneskinn. Tomma, Nesna, 2015. (Foto: Hans Petter Sørensen)
Hans Petter Sørensen og samboer Catrine Hole med polarmiksen Marco. Ofte samarbeider paret om foto og tekst, og har ved flere anledninger reist sammen ut på eventyr. (Foto: Privat)

Nøkkelord