I Sverige kan politikerne smile bredt og "liker" at Facebook har etablert to store datasentre i Luleå. Kommer Norge til å lykkes med sin satsing? F.v. Landsbygdsminister Sven-Erik Bucht, kommunalråd Yvonne Stålnacke och Niklas Nordström. (Foto: Næringsdepartementet i Sverige)
I Sverige kan politikerne smile bredt og "liker" at Facebook har etablert to store datasentre i Luleå. Kommer Norge til å lykkes med sin satsing? F.v. Landsbygdsminister Sven-Erik Bucht, kommunalråd Yvonne Stålnacke och Niklas Nordström. (Foto: Næringsdepartementet i Sverige)
Runa Haug Khoury
Seniorrådgiver Energi og Industri, Bellona. Runa er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har en mastergrad i miljøpolitikk og -regulering fra London School of Economics (LSE). Hun har siden 2005 jobbet med kraftmarked og fornybar energi, bla i Econ Pöyry og DNV. I Bellona jobber Runa i skjæringen energi og industri. Sentrale tema er miljørettet innovasjon og vekst i kraftkrevende industri, videreutvikling av norsk fornybarnæring, og redusert petroleumsavhengighet i norsk økonomi. Runa kommer fra Tromsø og Vesterålen, og er sentral i Bellonas nordområdearbeid.
25/01/2016

Datasenterindustri i Nord-Norge er både god næringspolitikk og god klimapolitikk. Men næringsliv, lokale myndigheter og sentrale nordnorske politikere må trekke sammen for en skikkelig satsning. 

Digitaliseringa setter preg på vår samtid. Den endrer våre vaner, næringslivets forretningsmodeller, og måten vi organiserer samfunnet på. Og den har en marsjfart vi knapt har sett i noen samfunnsomlegging før: 90 prosent av all digital informasjon produsert i menneskets historie, er laget de siste to åra. Det antas at globale datamengder vil fortsette å doble seg hver 18.måned.

I et miljø- og klimaperspektiv bringer digitaliseringa mange muligheter. Gode teleløsninger kan redusere reisebehov, smart styring reduserer energibruk i bygg og industri. IKT-bransjens eget bærekraftsorgan GeSI (2015) anslår følgende: dersom det fulle klimapotensialet gjennom IKT på tvers av samfunnet ble realisert, ville sektoren innen 2030 bringe et positivt klimabidrag som er 9,7 ganger større enn sektorens samlede utslipp. Så potensialet er enormt.

Men IKT-sektoren har også egne utslipp. GeSI har tidligere anslått et samlet sektorutslipp på 2,3 % av totale globale utslipp i 2020. Dette overgår verdens samlede flytrafikk.

En av klimajokerne for IKT-sektoren ligger i driften av det digitale samfunnets ryggrad: datasenteret. Alt vi gjør på en PC eller smarttelefon, prosesseres og lagres i et datasenter. Ettersom vår digitale aktivitet øker, vokser også datasenterindustrien. Den såkalte «skyen» av digitale data er i praksis enorme serverparker, datasentre, som sluker strøm. Serverne skal driftes og kjøles. Dette gjør datasentre til svært kraftkrevende anlegg. Driftes de på skitten kraft, skaper de store utslipp. Det er derfor god klimapolitikk å etablere datasenterindustri i områder med ren kraftproduksjon.

Digre skyselskaper som Apple, Google og Facebook har forpliktet seg til et mål om å drifte sine datasentre på 100 prosent fornybar kraft. Slikt har viktig symboleffekt i bransjen.

For Norden skaper dette en ny og grønn industrimulighet. Norden har en høy andel fornybar kraftproduksjon, stabil leveringssikkerhet, og blant Europas laveste kraftpriser. Dette er avgjørende. Strømkostnader utgjør ifølge den norske aktøren GreenMountain om lag halvparten av driftskostnadene ved et datasenter. Norden har også et kaldt klima. Dette åpner for naturlig kjøling av serverne, ved bruk av luft eller vann.

Våre nordiske naboland var tidlig ute. De henvendte seg proaktivt mot store globale selskaper. De tilpasset sine lovverk for å sikre samme vilkår for datasentre som for tradisjonell kraftkrevende industri.

Datasentre er en ny type kraftkrevende industri, og den er kommet for å bli.  Men Norge sov i første time.

Mens Google og Microsoft etablerte datasentre i Finland, Facebook i Sverige, og Apple i Danmark, gikk Norge glipp av fremtidsrettet verdiskapning og grønne arbeidsplasser.

Heldigvis er det håp. 2015 ble året da Norge for alvor våknet. Regjeringen tok grep gjennom Statsbudsjettet for 2016, og innførte redusert sats (0,45 øre/kWh) på elavgift for store datasentre (over 5 MW).  Slik blir Norge konkurransedyktig overfor nordiske naboer på den viktigste innsatsfaktoren: kraft. Mange gode krefter jobber også for å styrke Norges infrastruktur for fiber. Slik kraftproduksjon trenger stasjoner og nett, er fiber infrastrukturen for datasentre og digital aktivitet.
Nord-Norge har flere områder velegnet for grønn datasenterindustri. Kjølig klima og stabil vannkraftforsyning er gunstige innsatsfaktorer. Regionen har også et solid samlet kraftoverskudd, i 2014 på 3TWh i følge tall fra NVE, ned fra 7 TWh i 2013. Denne krafta må omsettes i ny og langsiktig verdiskapning. Hadde det ikke vært vakkert å se en grønn datasenterklynge vokse frem i Nord-Norge?

Et inspirerende eksempel finner vi over grensa. Facebook etablerte seg i nordsvenske Luleå i 2011 med et 50MW datasenter, som nå utvides til 100MW. Dette har skapt en klyngeeffekt av nye etableringer i området.

En BCG-rapport fra juni 2014 viser en regional verdiskapning på 9 milliarder svenske kroner og estimerer 4500 årsverk for tiårsperioden etter Facebooks etablering. Dette inkluderer arbeidsplasser til drift av datasentre og underleverandører, men også arbeidsplasser knyttet til forskning og utvikling. Facebooks etablering i Luleå har gitt hele regionen et næringsmessig løft.

Det er også gode krefter i gang i Nord-Norge. Mo Industripark i Nordland har de siste årene jobbet frem prosjektet Arctic Cloud. Her er formålet å etablere en datasentersatsning i tilknytning den eksisterende industriparken, som vil gi både miljømessige og industrielle synergier. I Troms utredes industriområdet i Balsfjord kommune for datasenterindustri. Også i Finnmark har lokale sonderinger blitt gjort.

Nordiske erfaringer viser at datasenterindustri ikke kommer av seg selv.  Nord-Norge har den rene krafta i monn, men også andre faktorer må på plass. Tilstrekkelig fiberkapasitet er en viktig forutsetning for at internasjonale aktører skal lukte på Nord-Norge som mulig lokasjon. Videre trengs en lokal salgsinnsats med sterkt eierskap. Dette var et avgjørende moment for at Luleå klarte å lokke Facebook.  Her må både næringsliv, lokale myndigheter og sentrale politikere trekke sammen. Nordnorske stortingspolitikere må ta eierskap til den lokale satsninga, slik «sørlandsbenken» på Stortinget driver frem Agders datasenterspor i dag.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er i gang med sitt Ekomplanarbeid. Han er lytter øre til hvordan norsk infrastruktur for fiber bør styrkes og utvides: vi må passe på at også nordnorske stemmer blir hørt. På samme måte må Næringsminister Monica Mæland og hennes folk få se at også Nord-Norge er på ballen når Norge rigger seg til å bli Europas grønne hukommelse. Slik kan nye arbeidsplasser i en langsiktig og grønn industri sikres også i nord.
 
 

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.