Mæland roser nordnorsk næringsliv

Næringsminister Monica Mæland har lagt merke til den positive og framoverlente holdningen i næringslivet i Nord-Norge. Her sammen med administrerende direktør Lars Munksø i Bomek Group. Foto: Bomek Group
Næringsminister Monica Mæland roser holdningen og framtidstroen i Nord-Norge, men innrømmer at tonen ikke bestandig er lik når landsdelen debatteres i Stortinget.

Næringsminister Monica Mæland roser holdningen og framtidstroen i Nord-Norge, men innrømmer at tonen ikke bestandig er lik når landsdelen debatteres i Stortinget. 

Bodø har så langt "norsk rekord" med flest besøk av statsråden, og sist lørdag var hun tilbake i byen for å åpne de nye lokalene hos Bomek Group. Mæland roste ikke bare den lokale industribedriften som er verdensledende i sitt felt, men trakk fram Nord-Norge som en framoverlent region som skal bli en av de mest skapende og bærekraftige regionene i landet. 

Industrien betyr mye

Etter åpningen fikk vi en prat med ministeren som uten å nøle vektlegger hvor viktig industrien er for Nord-Norge allerede, men også i årene som kommer. Hun er ikke enig med hurtigrutedirektøren Daniel Skjeldam som i forrige uke uttalte at reiseliv, fiskeri og havbruk er bransjene som er Nord-Norges framtid. 

- Jeg tror det marine, reiseliv og fiskeri er viktig, men er ikke i tvil om at olje- og gassindustrien også har betydning for Nord-Norge. Utfordringen er å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft. Jeg syns nordområdene er spesielt spennende og har stor tro på det maritime området, sier Mæland. 

Skaffe investorer

Statsråden fortalte at hun gjennom månedene som næringsminister har vært mye i Nord-Norge, og opplever en utrolig kraft, stå-på-holdning, og tro på framtiden i denne regionen.

- Dette er viktig når man skal tiltrekke seg investorer, for de løper selvfølgelig til de regionene som tror på framtiden, de som tror på vekst. Jeg opplever en veldig positiv holdning her nord som jeg må innrømme ikke alltid er å høre igjen når man diskuterer Nord-Norge i Stortinget for eksempel, sier Mæland. 

- Du sa i talen din at regjeringen skal utvikle Nord-Norge til å bli en av de mest skapende og bærekraftige regionene i Norge, er ikke Nord-Norge det allerede? 

- Nord-Norge har mange bein å stå på og mye vekstkraft, men bør ha enda flere bein å stå på. Det er store arealer, og mange små kommuner. Det er utfordrende å rekruttere og utdanne rett arbeidskraft til næringslivet her, stort frafall fra videregående er også en gjenganger. Så det er noen utfordringer her, som i alle regioner, men nordområdene og nord  er spennende. Spesielt med tanke på utviklingen innen olje og gass, innen marine og maritime næringer, hvor nordområdene blir stadig mer aktuelle. Så jeg har stor tro på Nord-Norge, man har selvsagt noen utfordringer, men de må man bare gripe fatt i. 

Norge må stå støtt

- Vi er også en region med tett samarbeid med Russland, hva er igjen av nordområdesatsingen dersom russlandsamarbeidet nå kollapser? 

- På flere områder er nordområdesatsingen viktig. Jeg kommer nå fra Svalbard, hvor vi har besøkt det internasjonale forskningmiljøet i Ny-Ålesund. Det er et veldig spennende samarbeid, hvor verdensledende ekspertise innenfor forskning på både  marine områder, miljøteknologi og mer jobber sammen.

- Men russlandsamarbeidet har vært bærebjelken i nordområdesatsingen? 

- Ja det det er riktig, men vi har nå en helt ny internasjonal situasjon. Vi har et naboland som har opptrådt i strid med folkeretten som har annektert et annet land. Det er uakseptabelt og det må det reagereres på. Særlig for et lite land som Norge er det viktig at vi er tydelige og står støtt. Vi er dessverre i en vanskelig situasjon nå, og ingen vet hvor lenge det skal vare, men det må vi forholde oss til, det må næringslivet i hele landet forholde seg til. Det rammer oppdrettsnæringen, olje- og gassnæringein i hele Norge, og det er en situasjon vi må forholde seg til. 

- Er det samtidig en mulighet for regjeringen å dra nordområdesatsingen i en annen retning? 

- Nei det spørsmålet må utenriksministeren svare på. Det er han som har ansvaret for den totale nordområdesatsingen. Jeg har ansvaret for næringslivet, for virkemiddelapparatet, og innovasjonsordningene våre. Jeg er opptatt av at vi har flere landsdekkende ordninger som ikke har en geografisk merkelapp, men at at gode ideer i Alta skal ha like god tilgang til virkemidler som gode ideer i Oslo.Denne bedriften er et godt eksempel på en bedrift som har utviklet seg, har de produsert det samme i dag som for tjue år siden ville de vært ferdige. Man må utvikle seg, stadig vekk finne bedre produkter, nye produksjonsmetoder, nye materialer. Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at bedriftene kan nettopp det, i knallhard internasjonal konkurranse. 

Mer til samferdsel

- Næringslivet i nord peker ofte på at infrastrukturen må ligge på plass. Nå varsler Nordland fylke at de må kutte i samferdsel på grunn av den nye utregningsmodellen for fylkeskommunenes økonomi, hva mener du om det? 

- Vi har ikke kuttet i samferdsel, vi har økt samferdselsbudsjettet med 1,4 millarder. Dette handler om fylkeskommunens økonomi. Vi har øremerket nye midler til regionale fylkesveiene og regner med de har brukt mer i år enn de gjorde ifjor. 

- Dette handler i stor grad om sjøtransport, noe som vil bli et problem for næringslivet langs kysten.

- Det kjenner jeg ikke til. Jeg skal ikke blande meg inn i de disponeringene. Jeg bare konstaterer at vi bruker mer på samferdsel enn forrige regjering, og vi har øremerket penger til fylkesveier fordi vi vet det her er mye dårlig kvalitet, også har vi også i forbindelse med endringene i arbeidsgiveravgiften fått en større overføring der. Men jeg skal ikke blande meg inn i hvordan fylkespolitikerne disponerer. De prøver sikkert å gjøre en god jobb, også skal jeg gjøre min. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nøkkelord