Kjell Hugvik, Stein Rudaa, Nina Haugen
Fylkesdirektør i NAV Nordland, Kjell Hugvik Fylkesdirektør i NAV Troms, Stein Rudaa Fylkesdirektør i NAV Finnmark, Nina Haugen
14/01/2015

Det er fortsatt grunn til optimisme i nord. Ledigheten vil fortsatt være lav og det forventes flere sysselsatte. Fortsatt vekst betyr at landsdelen trenger mer kompetanse. Nav vil bistå både ledige og arbeidsgivere med å få flere i arbeid i 2015.

Vi har sett tendensen allerede i 2014. Det er forventet noe økning i ledigheten i Norge i 2015, mens vi nordpå fortsatt forventer en liten reduksjon og et relativt stabilt arbeidsmarked også gjennom 2015.

Mens det i desember 2014 var en ledighet på 2,7 % av arbeidsstyrken i landet, hadde Nord-Norge samlet en ledighet på 2,5 %. (Troms 2,1 %, Nordland 2,6 % og Finnmark 3,3 %)

Vi får ofte spørsmål om hvorfor Nav opererer med en lavere ledighet enn Statistisk sentralbyrå (SSB), som kan melde om en ledighet i landet på ca. 3,8 %. Hovedårsaken er at våre tall er basert på folk som har registrert seg som ledige siste måned, mens SSB foretar gjennomsnittsberegninger for tre måneder. Våre tall viser utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten, og fanger ikke opp folk som av ulike grunner ikke registrerer seg hos Nav. For eksempel personer som har fått sluttpakker, lever på oppsparte midler i kortere perioder, hjemmeværende og så videre.

Økt sysselsetting

Antall sysselsatte i Nord-Norge mellom 15 og 74 år er på om lag 247 100, hvilket utgjør i overkant av halve befolkningen. Dette er noe lavere enn snittet for landet. På den annen side øker sysselsettingen i Nord-Norge, mens den har hatt en svak nedgang i landet siden i juli. Veksten i den norske arbeidsstyrken avtar samtidig som vekstutsiktene blir dårligere.

Slik er det ikke i nord, hvor det forventes størst økning sysselsatte i nettopp eksportnæringene. Per i dag jobber cirka 23 000 personer i Nord-Norge i disse næringene, som selger varer til alle verdensdeler.

Det er i dette bildet helt marginalt hvordan den russiske boikotten foreløpig rammer deler av sjømatnæringen. Rubelen har falt mye den siste tiden. Færre russere kommer til Norge for å handle. Dette er forhold som i første omgang særlig berører grenseområdene og som utgjør en usikkerhetsfaktor for næringslivet, spesielt i Finnmark.   

Voksende økonomi

Det er ingen gitt å si hvor lenge lavere investeringer i oljesektoren og prisfallet på olje vil vare. Politisk hersker det usikkerhet, men også Statsministeren varsler at oljeeventyret antakelig har vært på sitt høyeste punkt allerede og at vi må belage oss på en økonomisk tøffere periode, om enn ikke dramatisk. Vi er langt unna de trender som gjelder lengre sør i Europa, men lavere oljepris vil uten tvil virke inn på valutamarkedet, renta, lønnsutvikling, aksjer, mv.

Det vi imidlertid kan fastslå er at Nord-Norge er betydelig mindre oljeavhengig enn resten av landet og at en relativt stor andel offentlig sektor også bidrar til å stabilisere økonomien. Så lenge veksten fortsetter som nå i turistnæringa, og landsdelen eksporterer langt mer enn den importerer, vil den positive trenden vedvare. Nord-Norge eksporterte varer og tjenester for rundt 50 milliarder kroner i fjor.

Økonomien i nord har vokst raskere enn landets samlede økonomi de seineste årene.  Det er all grunn til fortsatt optimisme i nord.  En optimisme som også klart framgår av våre bedriftsundersøkelser, som indikerer at arbeidsgivere flest ser for seg en økning av antallet arbeidsplasser i året som kommer.

Stillingene som lyses ut krever nå nesten uten unntak utdanning. Det blir åpenbart vanskeligere for dem som ikke har gjennomført et utdanningsløp. Landsdelen trenger kompetanse, og det beste ungdom fra landsdelen kan gjøre er derfor å skaffe seg relevant utdanning. Det vil si utdanning som arbeidslivet har behov for framover.

Behovet varierer

Behovet for arbeidskraft varierer fra sted til sted og det er ventet at eksportnæringene, ved siden av pleie og omsorg, vil være de viktigste driverne for veksten i sysselsetting. I overskuelig framtid vil det for eksempel være behov for kvalifiserte folk innenfor sjømat, reiseliv, bygg- og anlegg, lærere, sykepleiere og ingeniører. Utfordringen er at det ikke alltid er mulig å matche arbeidsledige mot ledige stillinger i lokalmiljøet. Arbeidsgiverne trenger rask tilgang til kompetente folk, og til tross for bedre teknologi, må vi forvente større mobilitet på arbeidsmarkedet i årene som kommer.

For at bedriftene skal få den kvalifiserte arbeidskraft som de trenger, vil det være nødvendig med en strengere praktisering av mobilitetskravet. Ingen bør bli gående langtidsledige med passive ytelser, så lenge det står en jobb og venter utenfor kommunen eller kanskje utenfor fylket.

Arbeidskraft og kompetanse beveger seg også over landegrenser. Her kan Nav bistå blant annet med rekrutteringstjenester gjennom Nav Eures.

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.