MS Langøysund, en av båtene som er involvert i tariffstriden på Svalbard. Foto Bjoertvedt Wikimedia Commons.
MS Langøysund er en av båtene til rederiet HTG på Svalbard.
Arne F. Finne
Arne F. Finne, journalist i High North News.
11/07/2014

Hvem forvalter registreringsreglene i norsk skipsfart – og hvordan? I det grumsete kjølvannet av saken om Svalbardrederiet Henningsen Transport & Guiding (HTG), striden med Sjømannsforbundet og LO om mannskapskontrakter og påstander om sosial dumping, kan det være grunn til å stille spørsmålet.

HTG har i sin klage til Sjøfartsdirektoratet påpekt underlig saksbehandling, og selskapet har antydet at det foregår reell forskjellsbehandling. Enkelte ting tyder på at HTG har minst ett poeng. Kanskje flere.

(Les HNNs tidligere omtaler av striden omkring Svalbardrederiet HTG her.)

I korthet handler striden om at HTG i år ansatte filippinsk mannskap på sine to charterbåter på Svalbard – Langøysund og Billefjord – og samtidig meldte fartøyene inn i NIS (Norsk internasjonalt skipsregister) fremfor å forbli i NOR (Norsk ordinært skipsregister).

God tro eller god moral

Dette gjorde de for å spare penger til hyre – filippinske sjøfolk er billigere enn norske, dessverre, noe Sjømannsforbundet har reagert skarpt på og påstått sosial dumping. Med rungende støtte fra selveste LO-sjef Gerd Kristiansen.

Man kan mene hva man vil om den moralske siden ved dette, men mye tyder på at det i utgangspunktet var Sjøfartsdirektoratet selv som først villedet Svalbardrederiet til å tro at denne vrien var ok. Direktoratet har riktignok senere snudd, men fakta er likevel at det først sa ja. Og Henningsen sa amen.

«Ikke noe problem»

Dokumenter HTG har vedlagt klagen til direktoratet viser helt klart at man der i gården først ikke oppfattet Svalbard som norske havner, i NIS-registreringsreglenes forstand. Tvert imot skriver direktoratet i en e-post til rederiet (i februar) følgende:

«Det avgjørende her er at Svalbard ikke er nevnt som en del av fartsområdebegrensningene i §4 i NIS-loven, jf. Også Svalbardlovens §2 som sier at for at en lov får anvendelse på Svalbard, så må det stå i den aktuelle loven at den skal gjelde på Svalbard. Dersom Svalbard ikke er med i fartsområdebegrensningen vil det heller ikke være noe problem med utenlandsk mannskap slik som de pleier å ha på NIS-fartøy».

 Litt «finjuss»

Nå er dette en sannhet med visse modifikasjoner, all den tid Svalbardloves §2 lyder: Norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien gjelder for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det særskilt er fastsatt.

Spørsmålet blir om jussen omkring skipsregistrene er å betrakte som privatrett, strafferett og/eller rettspleie, eller om dette er «andre lovbestemmelser». Slik Nærings- og fiskeridepartementet nå tolker loven (se departementets brev her) er det privatrett, strafferett eller rettspleie som er styrende for NIS-loven.

I skrivende stund har ikke Justisdepartementets lovavdeling kommet med svar på HNNs henvendelse om lovforståelsen.

På andre tanker

Nåvel. Med meldingen fra direktoratet om at det «ikke var noe problem» mente vel HTG at det var greit å avskjedige sitt norske mannskap og hyre inn filippinsk.

Men Sjøfartsdirektoratet har altså senere kommet på andre tanker, og meddelte at de – etter å ha hatt møter med hele tre ulike departement – «er orientert om at NIS-loven gjelder for Svalbard, følgelig kan ikke skip registrert i NIS-registeret befordre passasjerer mellom havner på Svalbard på lik linje med havner på fastlandet». (Se sak om Sjøfartsdirektoratets redegjørelse her.)

Arrest, blokade og boikott

Dette var midt i mai i år, og en slags «rykk tilbake til start»-ordre for HTG kanskje. Men det gjorde man strengt tatt ikke, ikke før senere. For å gjøre den lange historien kort: Sjømannsforbundet og Sjøfartsdirektoratet reagerte med trusler om arrest, blokade, boikott etc.

Det blir oppslag i TV2, det blir avisskriverier og det blir baluba på Svalbard. Og i Hurtigrutens lokaler, der man som eier av Svalbard Travel er en av Henningsens viktigste oppdragsgivere. Stig Henningsen selv skriver følgende til High North News:

«Uforskyldt uføre»

«Vi skal drive all vår virksomhet i tråd med de regler som gjelder, men denne gangen havnet vi i et uforskyldt uføre på grunn av myndighetenes plutselige kuvendingen vedrørende NIS-registrering av skip på Svalbard. Vi har aldri hatt noen intensjoner om å drive med sosial dumping i strid med norsk lov. Vi er nå i full gang med å strømlinje vår virksomhet i tråd med myndighetenes krav og håper at dette arbeidet kan ferdigstilles innen kort tid. Samtidig venter vi på direktoratets klagebehandling, fordi dette betyr mye for alle som driver sin virksomhet på Svalbard».

Forskjellsbehandling?

Men så var det dette med eventuell forskjellsbehandling. Er det slik at alle rederier faktisk følger reglene for NIS-registrering. Tilsynelatende ikke. Og det er ikke bare på Svalbard.

Mellom Tromsø og Svalbard går frakteskipet MS Norbjørn i fast rute for Posten/Bring. Seilingsruten for hele året kan finnes på internett. Norbjørn er registrert i NIS. Og NIS-reglementets punkt 7 sier:

«Skip registrert i NIS tillates ikke å føre last eller passasjer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn.
Som norsk havn anses i denne sammenheng også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Kongen kan ved forskrift fastsette annet fartsområde enn det som er angitt foran».

Rederiets eget ansvar

Ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet om dette forholdet får HNN opplyst følgende:

«Når det gjelder MS NORBJØRN er det rederiet som er ansvarlig for å overholde lover og regler som gjelder sine fartøy, deriblant også regelverket som gjelder skipsregisteret der skipet er registrert. Jeg må altså henvise deg til rederiet, som vil kunne svare på hva slags fart skipet går i og hvordan de forholder seg til regelverket som gjelder fartøyet».

Vi har så langt ikke lykkes i å få svar fra ansvarlige personer i rederiet AS Norbjørn i Tromsø.

Allerede varslet

Etter hva HNN forstår er rederiet imidlertid allerede varslet av Sjøfartsdirektoratet om at det har skjedd endringer i fortolkningen av NIS-reglementet og Svalbardloven. Se saken om Sjøfartsdirektoratets redegjørelse her.

Det er også flere fartøy som driver turistcharter med utgangspunkt Svalbard, uten at disse er registrert i NIS eller NOR. I all hovedsak er dette cruiseskip registrert i utlandet som kan anløpe de havner i Norge de måtte ønske, og også gå i rutetrafikk.

 Rederne ønsker endringer

I dette, kanskje noe konkurransevridende farvannet, finner vi også noe av begrunnelsen til at norske redere ønsker å endre på fartsområdebegrensningene innenfor NIF-reglementet.

Poenget i denne saken blir to-delt:

A: Har Henningsen handlet mot bedre vitende i jakt på økt fortjeneste, eller har han handlet i en form for god tro, som gjør at beskyldninger om sosial dumping kan synes noe grove?

B: Har Sjøfartsdirektoratet bidratt til denne «gode tro», og hvordan skal direktoratet da, uhildet, kunne behandle en ankesak fra samme Henningsen?

Likhet for loven – over alt

Spørsmålet om hvorvidt Svalbards havner er «norske» blir på mange måter underordnet i disse sammenhengene. Det får lovgiverne ordne opp i etter beste evne. Men likhet for, den til enhver tid gjeldende, loven – det må vi ha i kongeriket. Både på fastlandet og på våre små øyriker omkring.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.