Leserinnlegg: Når fornuften ikke seirer
Illustrasjon: André Jenssen (med litt hjelp).
André Jenssen
André Jenssen er avdelingsleder for Krane Glass og Fasade AS, og selvstendig konsulent; andrejenssen.no enk.
06/12/2017


Vi hører stadig vekk om mindre lure politiske beslutninger, som får brutale konsekvenser for de menneskene det gjelder, og ingen ser fornuften i det. Det blir en nyhetssak og så gremmes du og så glemmer du.

Denne saken her står jeg med begge beina midt i det og river meg i håret i frustrasjon. Den kan jeg ikke glemme eller legge bak meg.

Jeg og min familie bor, jobber og trives godt på Svalbard. Vi er opptatt av en fremtid og et godt samfunn for alle. I tillegg er jeg opptatt av å bevare miljøet best mulig. Konsekvenser av klimaendringer seg jeg daglig.

Jeg har (med litt hjelp) laget en tegning som illustrerer galskapen.

1) Norge har et stort behov for rent kull til industrien – metallurgisk kull, for å produsere bildeler, legeringer og en rekke viktige eksportvarer.

2) Dette kullet kjøpes i dag fra utlandet, dyrt.

3) Dette kullet har IKKE NOE MED KULLKRAFTVERK å gjøre. Oljefondet kan investere i industrikull / metallurgisk kull – men ikke kull til energi, og du var i tvil om det.

4) Vi trenger ikke kjøpe det fra utlandet – vi HAR DET her på Svalbard. Verdens reneste kull. Vi har gravd oss nesten helt frem til det og brukt over en milliard. Nå gjenstår LITT, men nå er det stopp.

5) Vi skal nå bruke over en milliard til for å rydde opp, men fortsatt ikke “pikke hull i den siste meteren”. Hadde vi gjort det ville nettoen av salget betalt for en stor del av oppryddingen. Reelle konsekvensanalyser er ikke utført!

Vi kunne INVESTERT (ikke subsidiert) i utstyr for å hente ut samtidig som vi rydder opp, og på den måten avviklet kulldriften over 10-12 år. VINN-VINN-VINN kalles det.

Den siste VINN gjelder i å ivareta suvereniteten på Svalbard. Når vi ikke velger å ta ut kullet selv, inviterer vi kineserne eller andre traktatsmedlemsland, og i tillegg miste norsk bosetning på øya og svekke det norske familiesamfunnet. Det kan jeg ikke si mer om her – det er bare for stort og trist å tenke på. Da blir jeg bare skikkelig lei meg, klarer ikke det nå.

I dag velges TAP-TAP-TAP – trenger vel ikke si mer nå.

Monika Mæland – ta deg en prat med mange av de som kan og vet i Longyearbyen. Det er ingen skam å snu.

PS. Når staten brukte XX mrd på Mongstad eller Troll. Ble det kalt investering eller å subsidiere industrien?



Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.