Leserinnlegg: - Fylkesrådet lyver om båt og ferge-kartet for Nordland

Sjøen er kystfolkets E6. Debatten om hvordan samferdselskartet for Nordland skal se ut er nå utsatt etter at fylkesrådet bestemte seg for å avvente regjeringens utredning av kostnadsnøkler for hurtigbåt- og ferjedrift. (Foto: Linda Storholm)
På en pressekonferanse forleden avlyste fylkesrådet nytt båt og ferge- kart for Nordland. En sak som har opprørt hele Nordlandskysten. Også i denne saken skylder fylkesrådet på regjeringa, fremfor å ta selvkritikk for et nytt politisk mageplask.
 
På en pressekonferanse forleden avlyste fylkesrådet nytt båt- og fergekart for Nordland. En sak som har opprørt hele Nordlandskysten. Også i denne saken skylder fylkesrådet på regjeringa, fremfor å ta selvkritikk for et nytt politisk mageplask.

Årsaken til snuoperasjonen oppgir nemlig fylkesrådet å være at regjeringa i revidert budsjett har snudd og vil gjøre nye beregninger av båt og fergenøkler for statlig tilskudd. Faktumet i saken fra dag en har vært at regjeringa skulle gjennomgå båt og fergenøklene i inntektssystemet, men poenget er at dette er ikke noen ny og avgjørende informasjon som kan begrunne fylkesrådets snuoperasjon for nytt båt- og fergekart i Nordland.

At regjeringen skulle komme nærmere tilbake til beregning av båt- og fergenøklene har vært opplyst gjentatte ganger både fra regjering og fra oss lokale tillitsvalgte fra de borgerlige samarbeidspartiene, og er godt kjent av fylkesrådet. Det eneste nye er at pga. vanskeligheter med dokumentasjon av fylkeskommunale kostnader innenfor området, samt at regjeringen ønsker å få på plass et system som tar høyde for raskere justering for store kostnadsøkninger, noe som for øvrig aldri før har vært en del av inntektssystemet og er noe Nordland vil kunne tjene stort på, så lyser regjeringen nå ut et prosjekt som skal se på beregningen av alle disse nøklene.
Vi viser for øvrig til stortingsbehandling av saken hvor de borgerlige samarbeidspartier allerede da vedtok følgende merknad: "Dette fleirtalet viser til at ei arbeidsgruppe med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet no samlar inn eit stort datamateriale frå fylkeskommunane med tal for både ferjesamband og båtsamband, og at det vert arbeidd vidare med sektornøkkelen for båt og ferje".

Den mest sannsynlige årsaken til fylkesrådets snuoperasjon er nok at den politiske belastningen ble for stor nok en gang. En rekke ganger tidligere har fylkesrådet, anført av Ap, uroet befolkningen unødig med skremsler om rutekutt langs kysten. Forrige snuoperasjon var i fjor, da man la bort kuttprosessen til fordel for å tegne et nytt båt- og fergekart, som nå altså også er avsluttet. Tidligere samferdselssjef i Nordland, Steinar Sæterdahl, skriver i et leserinnlegg at fylkeskommunen vil tape inntekter på forslagene om nedlegging av båtruter – som jo er finansiert av staten ift. de reelle utgifter til drift.

Mulig dette faktum også kom overraskende på fylkesrådet? – Som jo i en rekke lokalaviser og media har skyldt på manglende penger fra regjeringa for rådets forslag om kutt i båtrutene, mens det i realitetene er fylkesrådets egne kuttforslag som vil redusere inntektene.  

Forrige fylkesting behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport på drift av fylkesveier og ferger i Nordland. En knusende rapport som fant mange avvik på fylkeskommunens håndtering og drift innenfor samferdselsområdet, som også viser til at man har tapt større fylkeskommunale inntekter pga. økonomisk rot. Ved fordeling av statlige midler til drift av båtruter er det lagt til grunn en fylkesfaktor. Denne har til nå vært beregnet bl.a. på bakgrunn av den enkelte fylkeskommunes driftsutgifter til båt og ferger for noen år bakover. Med bakgrunn i de store avvikene i forvaltningsrevisjonsrapporten, er det dermed grunn til bekymring hvorvidt fylkeskommunen har rapportert korrekte og faktisk kostnader for båtdriften i fylket, og hvorvidt Nordland fylke har tapt tilskuddsmidler som skulle gå til båt og ferge- drift langs Nordlandskysten?

I tillegg er det nylig lagt frem bekymringsfulle rapporter som viser at Nordland fylkeskommune ikke har forvaltet regionale utviklingsmidler korrekt, samt en rapport på at den videregående skolen i Nordland ligger i det desiderte nasjonale bunnsjiktet hva angår resultater.

I sum svekker dette tilliten til styringen av Nordland fylkeskommune. Velgerne bør stille spørsmålet hvorfor det er slik at fylkesrådet, med Ap i førersetet, har så stort behov for å lyve, sverte og skylde på regjeringa i nesten enhver sak som er ubehagelig for fylkesrådet?

Nordland Ap har nå brukt opp sin "skylde på regjeringa-kvoten" og bør ved første mulighet byttes ut i den politiske styringa av Nordland fylkeskommune.

 

 

 

 

Nøkkelord