Laksevekst under strenge vilkår

Regjeringen vil gi havbruksnæringen muligheten til å øke produksjonen med fem prosent fra 2015, men stiller strenge lusekrav. 

Nyheten om produksjonsøkning kom fra regjeringen i dag. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier regjeringen ønsker å gi næringslivet økt konkurransekraft og med det mulighet til større verdiskaping. 

– Som en del av dette vil vi legge til rett for en miljømessig forsvarlig vekst i oppdrettsnæringen, sier Aspaker. 

Helt konkret vil Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) tilby alle oppdrettere en vekst på fem prosent økt kapasitet. Dersom alle takker ja vil det bety en økt produksjon på ca 60.000 tonn laks. 

Til gjengjeld må næringen svare for vesentlig strengere miljøkrav når det kommer til lakselus, som akkurat nå er næringens største utfordring. Det nye kravet er at det ikke skal være mer enn 0,1 voksen hunnlus i gjennomsnitt per oppdrettsfisk på lokaliteter hvor konsesjoner med utvidet kapasitet driftes. I tillegg må denne grensen holdes ved å bruke maksimalt to medikamentelle behandlinger per produksjonssyklus, noe som skal bidra til å redusere resistensutviklingen mo lusemidlene som er i bruk. 

Betydelig strengere krav

Det nye kravet er en betydelig innstramming av dagens krav som er på 0,5 lus. Kravet er også strengere enn dem som ble lanser for de 45 såkalte grønne konsesjonene som ble utlyst i 2013. Det nye kravet legger til rette for en grønnere havbruksnæring, og vil kunne redusere lusenivået med inntil 30 prosent skriver NFD i en pressemelding. 

Utfordringen med rømming vil bli fulgt opp i et eget løp. 

For å overvåke de nye strenge kravene skal Mattilsynet føre økt kontroll. Regjeringen har derfor satt av 10 millioner kroner til økt kontroll. 

– Regjeringens vilkår for å gi fem prosent økning i lakseproduksjonen fra 2015 er krevende, men vil være mulig å oppnå for en del store og små havbruksbedrifter, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL). 

Han sier også at det er grunn til å tro at en del selskaper ikke vil klare å fylle disse vilkårene, men at reglene også kan bidra til å utvikle flere metoder mot lus som ikke krever bruk av legemidler. 

– Det er i tråd med næringens egen strategi for kontrollen med lakselusnivåene i anleggene, sier Ystmark. 

Penger til kommunene

Lusepresset varierer sterkt langs kysten, og mange oppdrettere vil ha problemer med å oppfylle kravene på kort sikt. Ystmark mener det bør lages en overgangsordning for disse. 

– Alternativt bør det gis åpning for å oppfylle kravene senere, slik at vi ikke nå får en ordning der man på en utilsiktet måte rammer bedrifter som befinner seg i ekstra krevende områder, sier han.  

Den økte produksjonskapasiteten skal koste 1,5 millioner kroner for hver konsesjon, og regjeringen foreslår at halvparten av pengene tilfaller vertskommunen. 

-Havbruksnæringen er avhengig av gode lokaliteter, og dermed kommunenes velvilje i det lange løp. Jeg mener det er riktig at kommunen får en høy andel av vederlaget. Den kan utgjøre opp mot 750 millioner kroner, sier fiskeriministeren.

Legger bort rullerende MTB

I oktober sendte Stoltenbergregjeringen ut på høring et forsalg om å innføre rullerende gjennomsnittlig maksimalt tillatt biomasse (MTB) i lakse- og ørretnæringen. 

– Samtidig med at jeg nå presenterer en kontrollert og miljømessig forsvarlig vekst, legger jeg bort forslaget om rullerende gjennomsnittlig MTB, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Det nye forslaget om økt kapasitet skal gjennomføres ved at det utarbeides en tildelingsforskrift. Denne sendes nå ut på høring, og regjeringen tar sikte på at den kan tre i kraft så fort Stortinget i desember treffer sine budsjettvedtak om vederlaget for kapasitetsøkningen. 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.