Kronikk: Urovekkende EØS-debatt

- For lite av kompetansen i nord brukes til industriutvikling, til tross for at det er her vi har de største naturgitte fortrinnene, skriver Arve Ulriksen. (Foto: Mo Industripark).
Etter valgene i Nederland og Frankrike trekker Europa et lettelsens sukk. EU kan se fremover, med alle sine utfordringer, og mange piler peker nå i positiv retning. Det er godt nytt for Norge, og spesielt for industrien og sjømatnæringen i nord som selger det meste av sin produksjon nettopp til Europa.

Etter valgene i Nederland og Frankrike trekker Europa et lettelsens sukk. EU kan se fremover, med alle sine utfordringer, og mange piler peker nå i positiv retning. Det er godt nytt for Norge, og spesielt for industrien og sjømatnæringen i nord som selger det meste av sin produksjon nettopp til Europa.

Nå står den norske valgkampen for tur. Mye tyder på at Norges forhold til EU, gjennom EØS-avtalen, vil få en sentral plass her. Inspirert av Brexit samt sterke motstandskrefter både i Nederland og Frankrike møter vi i den norske valgkampen Stortingskandidater som krever utgang av denne viktige avtalen.
Det er urovekkende, og spesielt i den krevende tiden vi er inne i med omstilling i norsk økonomi.

I ressursrike Nordland er adgangen til markedene ekstra viktig. Over 80% av norsk eksport går til Europa, og både sjømat og industriprodukter fra Nordland finner sine kunder blant EU-landene.

EØS-avtalen sikrer at fisken og varene kommer raskt og uten unødig byråkrati over talløse grensepasseringer. I Nordland vet vi bedre enn noen andre at ingen har det så travelt som en død laks.

EØS-avtalen gir også oss innbyggere mulighet til å flytte oss raskt over grensene enten det er for ferie, jobb eller studieopphold. I dag tar vi det som en selvfølgelighet, men uten EØS-avtalen ville vi ikke hatt den frihet og fleksibilitet vi i dag nyter godt av som innbyggere i Norge. Vi er, for alle praktiske formål, økonomiske medlemmer av EU. Og bra er det!
Til tross for våre store oljeinntekter ville norsk verdiskaping, og dermed norsk velferd, vært milevis unna dagens nivå uten EØS.

Med dette bakteppet er det meget urovekkende at det nå stilles spørsmålstegn ved Norges handelsavtale med EU. Urovekkende fordi helhetsperspektivene mangler, og fordi EØS-motstanderne ikke trekker fram hvilke konsekvenser det kan få for tunge sektorer som fiskeri, havbruk og landbasert eksportindustri. Hvordan norske arbeidsplasser, verdiskaping og velferd faktisk er avhengig av EØS-avtalen og europeisk samarbeid.
Vi er midt inne i en økonomisk omstilling, hvor vekst i andre eksportrettede næringer er nødvendig for å kompensere for fallende oljeinntekter. Nova Seas administrerende direktør Odd Strøm treffer blinken godt når han slår fast at uten EØS-avtalen ville aldri norsk sjømatnæring vært på dagens nivå.

I industrien er vi fornøyde med at det i stor grad er tverrpolitisk enighet om at Norge også i fremtiden skal være en stolt og verdensledende industrinasjon. Skal vi oppnå dette kan ikke politikerne slå beina under en slik visjon med å skape uro og usikkerhet rundt tilgangen til de internasjonale markedene industrien er avhengige av.

Motstanderne trekker fram norske arbeidsplasser som årsak til å gå ut. Realiteten er tvert imot; vi trenger avtalen for å sikre norske arbeidsplasser.

I Mo Industripark har vi nesten to og et halvt tusen industriarbeidsplasser. Mange av disse, og mange fler over hele landet, vil stå i fare ved en utgang av EØS. Instinktet om å bli mer introvert når vi møter på krisetider løser ikke utfordringene vi står overfor. Enten det gjelder økonomisk vekst, arbeidsplasser, migrasjon eller klimautfordringer. Løsningen for Norge er mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.

Her oppfordrer jeg alle som er EØS-tilhengere om å komme på banen, og ta motstanden på alvor. Få fram de gode sidene ved avtalen, og hva den betyr for næringslivet og den enkelte arbeidstaker. Dette er en viktig sak for både LO, NHO og hele Nordland!

For egen del oppfordrer jeg spesielt næringslivsledere til å bli en hørbar stemme i den kommende valgkampen, ikke minst i nord. Våre sterke og globale ressursbaserte næringer står på spill. Etter min mening er det avgjørende for landsdelens mulighet til å kunne utvikle seg til å kunne påta seg et større nasjonalt økonomisk ansvar.

En kritisk periode med behov for økonomisk omstilling er ikke den riktige tiden å eksperimentere med viktige bærebjelker for Norges eksportnæringer. Siden avtalen ble undertegnet i 1992, har EØS gitt oss adgang til det store EU-markedet på linje med medlemslandene. EØS-avtalen var viktig for 25 år siden, og er minst like viktig i dag. Britene ser allerede at forhandlingene med EU etter Brexit vil bli langt tøffere enn forventet, og da kan vi bare forestille oss hvordan vår lille økonomi ville stille i samme situasjon, som et utenforland.

Avtalen er livsviktig for norsk eksportindustri og det er viktig at vi slutter helhjertet opp om den. For arbeidsplassene her nord som produserer og selger sine varer og tjenester ut av landet er det avgjørende å vite hva ansvarlige politikere og partier svarer på de viktigste spørsmålene.
Vi skal bidra til at spørsmålene blir stilt før valget, og at vi får svarene vi trenger.



Nøkkelord