KV "Svalbard",which caught Latvian "Senator" last January while it was illegally catching snow crab in the protected zone near Svalbard. (Photo credit: Olav Standal Tangen/Norwegian Forces)
KV Svalbard oppbrakte i januar latviske "Senator" for ulovlig snøkrabbefiske i vernesonen ved Svalbard. Norges tolkning av Svalbardtraktaten møter motstand både fra EU og Russland (Foto: Olav Standal Tangen/Forsvaret)
Ragnhild Grønning
Forsker (bistilling) ved Nordområdesenteret, Nord Universitet og Research Associate ved The Arctic Institute
08/11/2017


De siste ukene har Svalbard dukket opp i overskriftene i norske medier. I oktober hevdet den russiske avisen Kommersant at en nasjonal sikkerhetsrapport av det russiske forsvarsdepartementet fremhevet norsk Svalbard-politikk som en mulig kilde til en konflikt som kan utløse krig. Russland er ikke alene om å være uenig i norsk Svalbard-politikk. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at russiske myndigheter mener at denne politikken kan føre til konflikt.

På lederplass skriver Nordlys at “den aggressive russiske ordbruken om Svalbard gir grunn til bekymring”. Samtidig hevder nettstedet Aldrimer.no at Russland har trent på å invadere Svalbard. Dette blir gjengitt i flere norske medier fram til sjefen for E-tjenesten går ut i media og kaller saken en “lapskaus av påstander og sammenblanding av ulike ting”.

Dramatiske overskrifter om Russlands oppførsel i Arktisk er ikke noe nytt. Det kan virke som at nordmenn og norsk media ofte tar utgangspunkt i at Norge er en slags helgen som alltid opptrer fullt i samsvar med internasjonal rett, men sannheten er at Norges Svalbard-politikk er omstridt, ikke bare i Russland.

Russland er kritisk til flere deler av den norske Svalbard-politikken, men den største uenigheten går på tolkningen av Svalbard-traktaten og området utenfor territorialfarvannet på 12 nautiske mil. Mens norske myndigheter hevder at de også har juridiske rettigheter i havområdene rundt Svalbard fordi øygruppens kontinentalsokkel er norsk, mener Russland at likebehandlingsprinsippet fra Svalbardtraktaten også gjelder her. Norske myndigheter mener altså at havrettskonvensjonens regler også gjelder for havområdene rundt Svalbard.

Svalbardtraktaten fra 1920 fastslår Norges fulle suverenitet over øygruppen, men gir også borgere fra land som har undertegnet avtalen (deriblant Russland) lik rett til å oppholde seg og drive næringsvirksomhet på øygruppen. Problemet er at traktaten er vag og at den ble undertegnet i en tid før moderne havrett var etablert. Den sier dermed ikke noe direkte om området utenfor territorialfarvannet på Svalbard. Norske myndigheter mener derimot at man ut fra ordlyden i traktaten kan tolke det dit hen at traktaten ikke gjelder utenfor territorialfarvannet.

Både russiske og andre myndigheter har flere ganger uttrykt misnøye over den norske politikken. I 1977 opprettet Norge en fiskevernsone 200 nautiske mil rundt Svalbard for å bevare ressursene i havet og regulere fiske i området. Norges rettigheter i fiskevernsonen er innskrenket i forhold til de rettigheter en kyststat vanligvis har i en økonomisk sone, til tross for at norske myndigheter hevder at de med hjemmel i havrettskonvensjonen kan opprette en full økonomisk sone. Russland hevder formelt at Norge ikke hadde rett til å opprette denne sonen og at den er i strid med Svalbard-traktaten.

Også andre land, deriblant Storbritannia, Island og Spania har protestert mot den norske fiskesonen, og hevder at Svalbard-traktaten gjelder både her og på kontinentalsokkelen. Også EU tolker traktaten til å gjelde i fiskevernsonen og på kontinentalsokkelen, og i 2016 varslet EU om at de hadde utstedt lisenser for å fiske snøkrabbe rundt Svalbard. Norge svarte med å arrestere en av båtene og protestere mot EUs press. Baltiske fiskere har forsøkt å bringe saken til EFTAs overvåkningsorgan ESA, men fikk tidligere i oktober avslag. Latvia har truet med å ta saken til den internasjonale domstolen i Haag.

I 2015 ble enkelte av blokkene for oljeboring utlyst av Norge nord i Barentshavet møtt med sterke protester fra Russland. Russland hevder at noen av disse blokkene ligger på kontinentalsokkelen til Svalbard og at Norge dermed bryter Svalbard-traktaten med utlysningen. Norge hevder at dette er en del av norsk kontinentalsokkel og at de dermed ikke trenger å konsultere med Russland eller andre når det gjelder oljevirksomheten.

Russiske myndigheter har flere ganger etterspurt samtaler med Norge når det gjelder uenigheten om Svalbard, men russisk UD har uttalt at de møter motstand. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov uttrykte sterk misnøye med mangelen på dialog om Svalbard på et møte i Barents Euro-Arctic Council nylig. Børge Brende svarte da med at “Norge følger hvert eneste komma i Svalbard-traktaten”.

Med tanke på at norsk tolkning av Svalbard-traktaten er omstridt, er det oppsiktsvekkende at norske myndigheter stadig vekk går så hardt ut på dette området. Det er dermed ikke spesielt overraskende at russiske myndigheter hevder at dette kan føre til konflikt. Ved å komme med en slik påstand, sender russiske myndigheter sterke signaler om at de er uenige i Norges stilling på Svalbard. Samarbeidet i nord er på mange måter sterkt og fruktbart. For å unngå at forholdet til Russland forverres og at spenningen øker, bør norske myndigheter også vurdere å ta opp de mer vanskelige problemstillingene knyttet til Svalbard til debatt.




Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.