Kronikk: Sydpolvisjon til revisjon

Dette fotoet av Roald Amundsen er tatt på Svalbard i 1925. (Photo: Wikimedia Commons/Preus Museum)
- Norske politikere bør ha høye ambisjoner for Antarktis og polarområdene. Med Norges sterke historie som sjøfartsnasjon og aktør i disse strøkene, er det naturlig at vi er i front. Det skriver Olav Orheim (tidligere direktør i Norsk Polarinstitutt) og Daniel Skjeldam (konsernsjef i Hurtigruten) i denne kronikken.


14. desember var det 104 år siden Roald Amundsen nådde Sydpolen. Siden da har Norge savnet en klar og tydelig retning for vår tilstedeværelse på klodens sydligste kontinent. Sporene etter polarpionerene våre er i ferd med å snø igjen. Det er på høy tid at Norge griper flere muligheter for bærekraftig næringsdrift, forskning og reiseliv i Antarktis. Når våre folkevalgte senere denne måneden for første gang på 60 år debatterer norsk antarktispolitikk, forventer vi visjoner med frostspreng i.

Behandlingen i Stortinget bygger på stortingsmelding 32 Norske interesser og politikk i Antarktis som regjeringen la fram i juni i fjor.

Saken har så langt fått forbausende lite oppmerksomhet, tatt i betraktning at Norge i Antarktis har et krav syv ganger større enn vårt eget land, og at norske bedrifter nå er de største næringsaktørene i området.

Iskald verdiskaping

Norge har lange og ærerike tradisjoner i utforskningen av både Antarktis og Arktis. Fremst av bragdene står kanskje Roald Amundsens planting av det norske flagget på Sydpolen og Nansens ferd med Fram over Polhavet i 1893 til 1896.

De norske kravene i Antarktis er imidlertid ikke basert på Amundsens innsats, men på næringsvirksomhet og vidsynet til hvalfangstreder Lars Christensen. Han finansierte Norvegia-ekspedisjonene, som var de første på Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land.

I dag er Norge tredje størst i verden i antall publikasjoner innen arktisk forskning, mens vi rangerer bare som nr. 21 blant de henimot 30 nasjonene som forsker i Antarktis. I sør spiller Norge således en relativt mye større rolle som næringsaktør. Statseide KSAT (Kongsberg Satellite Services) har svært gode inntekter fra satellitter i polare baner. TrollSat, som ble etablert i 2005 da Norge opprettet helårs forskningsstasjon i Dronning Maud Land, er største stasjonen i Antarktis for mottak av satellittdata. I Sørishavet var Norge en gang størst på hvalfangst; dessverre også på overfangst. Dagens krillfangst fra Aker BioMarine og Olympic Seafood utgjør mer enn halvparten av den totale krillfangsten og er godt innenfor bærekraftige kvoter. Også innenfor reiseliv er Norge stor. I tretten år har Hurtigruten brakt turister fra Sør-Amerika til den Antarktiske Halvøya, de senere årene med ekspedisjonsskipet MS Fram. Fra neste år tredobler Hurtigruten gjestekapasiteten gjennom å seile også MS Midnattsol sørover, og blir da verdens største aktør på skånsom ekspedisjonsturisme i Antarktis innenfor rammene av miljøprotokollen for Antarktis, som forhindrer masseturisme.

Vi kan og bør skape enda større fornybare verdier på sørkalotten.

Ansvarlig antarktisutvikling

De siste årene har polområdene stått i fokus av en annen grunn, klimaendringene. Temperaturen stiger dobbelt så raskt som i resten av verden, og issmeltingen på begge polene kan få irreversible konsekvenser. På bakgrunn av vår næringsaktivitet og store polarkompetanse burde Norge bidra mer til fellesskapets kunnskapsinnhenting, spesielt innen klimaforskningen. I Antarktis finnes nemlig noen av de viktigste svarene, enten det gjelder å forstå fortidens klimahistorie eller fremtidens havnivåendringer.

Vi gjør derfor regning med at både forskning og reiseliv står høyt på agendaen når Stortinget skal diskutere den norske antarktispolitikken. Turisme bør også være et sentralt tema i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard. Svalbardsamfunnet trenger andre ben å stå på enn kulldrift. Strengt og fornuftig regulert reiseliv kan bli en langt mer sentral næring, spesielt på vinterstid.

Det er vår erfaring at ingen er uberørt eller likegyldig til viktigheten av å fare varsomt i polare områder etter en reise til Antarktis, Grønland eller Svalbard. Gjester som opplever issmeltingen og konsekvensene av temperaturøkningene på nært hold, ønsker å ta ansvar. Det gjør også Hurtigruten, og signaliserte under COP21 i Paris ambisjonen om å være det første cruiseselskapet i verden som lar gjester oppleve Antarktis fossilfritt. Virkeliggjøring av slike lydløse hybridskip fordrer også tilrettelegging fra politisk hold.

Klar kurs

Norske politikere bør ha høye ambisjoner for Antarktis og polarområdene. Med Norges sterke historie som sjøfartsnasjon og aktør i disse strøkene, er det naturlig at vi er i front.

Vi forventer at Stortingets debattering av den norske antarktispolitikken munner ut i en konkret, ambisiøs og ansvarlig strategi. For som Amundsen selv sa det om sydpolekspedisjonen: «Seier venter den, som på forhånd har alle sakene i orden, folk kaller det flaks. Nederlag er sikret den, som ikke i tide har truffet de nødvendige forholdsregler, folk kaller det uflaks.»

Nøkkelord