Kronikkforfatterne tar til orde for at Nordland fylke kanskje trenger en egen nordområdestrategi. (Foto: Linda Storholm)
Kronikkforfatterne tar til orde for at Nordland fylke kanskje trenger en egen nordområdestrategi. (Foto: Linda Storholm)
Andreas Østhagen og Frode Mellemvik
Andreas Østhagen er forsker ved Fridtjof Nansens institutt og ved Nordområdesenteret, Nord universitet. Frode Mellemvik er direktør ved Nordområdesenteret, Nord universitet.
06/09/2017


Nordland fylkeskommune arbeider med å utvikle en egen strategi for hva som bør fokuseres på og løftes frem etter hvert som det satses ytterligere på nordområdene, både nasjonalt og internasjonalt. Det store spørsmålet er hvordan fylket både kan knytte seg opp mot den nasjonale strategien, og samtidig bidra til å utvikle strategien til nytte for fylket, landsdelen og nasjonen.

Nærings- og samfunnslivet i Nordland er særdeles internasjonalt orientert. Samtidig er regjeringens nordområdestrategi Norges viktigste utenrikspolitiske strategi. Det arbeidet fylkeskommunen nå er i gang med, kan derfor bli meget viktig for utviklingen i fylket og i hele landsdelen.

Hva er formålet?

I arbeidet med å utvikle strategier er det smart å starte med å spørre: hva ønsker man å oppnå med strategien?
I dette ligger at arbeidet starter med klargjøring av overordnede mål og forutsetninger fremfor ønskelister og satsninger.

Det er derfor betimelig å spørre: trenger Nordland en egen nordområdestrategi? Ivaretas ikke fylkets og regionens interesser av regjeringens nordområdestrategi?

De regjeringene vi har hatt de siste 15-20 årene har mer eller mindre jevnlige lagt frem nordområdestrategier. Den siste, med tittelen “Mellom geopolitikk og samfunnsutvikling“, ble lagt fram i Bodø så sent som i april 2017.

Det spesielle med den nordområdestrategien som ble lagt fram i april er at den også bygger på innspill fra et nytt organ, det regionale nordområdeforumet, som regjeringen nylig etablerte i samarbeid med fylkeskommunene i nord og Sametinget. Mange av føringene i strategien har derfor Nordland fylkeskommune trolig vært med på å påvirke, og dermed vil fylkeskommunen ha et særdeles godt utgangspunkt for å utvikle en relevant strategi som både kan bygge på og videreutvikle det regjeringen har vedtatt.

Samtidig er regjeringens nordområdestrategi et resultat av et mangfold av interesser og aktører som har arbeidet for å bli hørt og tatt med, hvor fylkeskommunene og kommunene i nord bare utgjør en av mange stemmer. Den nasjonale strategien blir dermed ganske bred og favner mye.

Ettersom fylkeskommunens strategi må ta utgangspunkt i den etablerte nasjonale strategien, vil det i første omgang dreie seg både om å supplere den nasjonale strategien, og om å anvende den nasjonale strategien som brennpunkt for regionens egne satsninger og relevante aktører. Premissene i norsk nordområdepolitikk kan i enda større grad settes av nordnorske nærings- og forskningsaktører, men disse trengs å engasjeres og igangsettes.

I første omgang er det snakk om et dokument som legger vekt på noen klare satsningsområder som kan knyttes til spissede prioriteringer. En egen strategi for Nordland som trekker noen klare linjer vil derfor kunne skape ny giv i nordområdesatsingen, bidra til konkretiseringer, og vise hvilke handlinger som nå er nødvendige. Dette bekrefter spesialrådgiver i Nordland fylkeskommune, Ole Magne Kolstad, som mener at strategien skal fremme Nordland som “en aktiv og attraktiv aktør i nordområdene”.

Den “blå” åkeren

En egen strategi handler også om å peke på områder hvor Nordland skiller seg fra resten av landet, og hvor Nordland har særlige komparative fortrinn. Nordland er et næringslivs- og industrifylke, i bred forstand. I alt fra gruvedrift til smelteverk, avanserte teknologimiljøer, energiproduksjon, olje og gass relatert virksomhet og fiskeri, sjømat og havbruk har fylket både en rik historie og et sterkt fremtidig potensial.

Spesielt spiller havet en sentral rolle, og fremtidens naturressursgrunnlag ligger i stor grad til havs. Da snakker vi ikke bare om petroleumsressurser, men minst like mye om muligheter som eksisterer innen fiskeri, sjømat, havgående vindkraft, marin bioprospektering, turisme, transport og ikke minst shipping.

Nordland bør derfor trekke opp noen fremoverlente og vågale marine og maritime målsetninger. Hvor mye skal eksporten av fiskeprodukter fra regionen øke? Hvor mange skal næringen sysselsette? Hvordan ligger Nordland i forhold til andre havbruksregioner på tvers av de syv hav? Og hvordan kan Nordland “klatre i verdikjeden”?

Dette henger også sammen med kompetanse som eksisterer i regionen innen kriseberedskap, da både søk- og redningstjenester og oljevern. 80 % av all skipstrafikk i Arktis går via den norske økonomiske sonen, hvor en stor andel går langs Nordlands kyst. Nordland utvikler kompetanse – blant annet gjennom Hovedredningssentralen i Bodø, Forsvaret på Reitan, et oljevernsenter i Lofoten, Kystvakten på Sortland og forskning ved Nord Universitet – som er verdensledende innen dette feltet. Dette må løftes opp og satses på, regionalt så vel som nasjonalt.

Silicon Arctic?

Fremtidens næringer i nord handler ikke bare om naturressurser. Det største ressurspotensialet i Nordland – og Norge for øvrig – ligger i hjernekraft og kompetanse. I Oslo har det i løpet av de siste årene kommet et mangfold av innovasjons-huber hvor mennesker med en idé samles, arbeider og skaper nye selskap. Andre eksempler finnes i nabolandene våre, blant annet så langt nord som i Luleå og Oulu.

På Andøya er det kompetanse av høy og økende relevans for nordområdene og verden for øvrig, innen romfart, droner og satellitter. Ved Nord Universitet og UiT campus Narvik er det forskningsarbeid som i enda større grad kan påkobles internasjonale og nasjonale prosjekt, og knyttes særlig opp mot utfordringene og mulighetene i nordområdene.

Nordområdesenteret ved Nord universitet har også utviklet seg til et nasjonalt ledende kunnskapsmiljø, og er klar til å videreutvikle seg og bidra til en samling av nasjonale og internasjonale institusjoner fra forskning og næringsliv som er opptatt av verdiskaping, næringsliv og samfunnsutvikling i Nord.

Som bedriftsbarometeret Business Index North påpeker, er det i Nordland et økende antall bedrifter som leverer tjenester uavhengig av distanser til markedene de operer i. Her har Nordlands aktører noen fortrinn innenfor næringene nevnt over. Men i tillegg handler det om å tørre å satse på teknologi, innovative løsninger og “start-ups”. For en region langt unna Silicon Valley (California) og Silicon Roundabout (London) kommer ikke dette av seg selv. Men et “Silicon Arctic” er mulig, med litt drahjelp. Her kan for eksempel arbeidet rundt Bodø Smart City være et lokomotiv for videre innsats i regionen. Mo industripark er også et godt eksempel på et slikt mulig lokomotiv.

Flaggskip og visjon

Fremfor å trekke fram alt og alle, må Nordland supplere og forbedre Norges nordområdestrategi ved å satse på noen flaggskip og områder som er unike for regionen og som kan løfte effekten av nordområdesatsingen. Det dreier seg om å utvikle en visjonær og tydelig, men samtidig spisset, strategi som setter klare ord på hva Nordland skal være i en nordområdesammenheng – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Verdiene som i fremtiden skal sikre velstand og velferd for hele nasjonen, ligger i nordområdene. Derfor er Nordlands nordområdestrategi særdeles viktig, og vi har både forventninger til hva den vil innebære og ønsker å bidra til at den blir realisert.



Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.