Kronikk: Nord-Norge, eller?

Tomas Norvoll (Ap) er kritisk til regjeringens forståelse av Nord-Norge. (Foto: Kjetil Rakkenes Anda)
Lørdag 12. august startet FrP sin valgkampanje. Partileder Siv Jensen var tydelig i sitt utspill til Stavanger Aftenblad. Hun sa rett ut at Nord-Norge ikke er så viktig. Ressursene i Nord-Norge er derimot viktig, men ikke menneskene og lokalsamfunnene. For naturressursene i nord skal brukes til å skape 15.000 arbeidsplasser i Rogaland.


Lørdag 12. august startet FrP sin valgkampanje. Partileder Siv Jensen var tydelig i sitt utspill til Stavanger Aftenblad. Hun sa rett ut at Nord-Norge ikke er så viktig. Ressursene i Nord-Norge er derimot viktig, men ikke menneskene og lokalsamfunnene. For naturressursene i nord skal brukes til å skape 15.000 arbeidsplasser i Rogaland.

Førstekandidat for FrP i Nordland, Kjell Børge Freiberg, fulgte opp i NRK med å understreke at det viktigste er å skape inntekter for staten. Det er altså ikke så viktig at ressursen i nord skaper arbeidsplasser i nord. Det oppsiktsvekkende. Men ikke overraskende. 

Fylkesrådet har arbeidet i lang tid for at resursene i nord skal gi verdiskapning og nye arbeidsplasser i nord. Men med Frp i Olje- og Energidepartementet har det vært motarbeidet.

Helgeland

Fra flere hold har det vært påpekt at regjeringen ikke forstår Nord-Norge. En hovedkritikk er nettopp at de mener det er markedet som skal styre utviklingen i nord. Siv Jensen og Kjell Børge Freiberg kan derfor finne logikken i at naturressursene i nord ikke skal brukes til å utvikle arbeidsplasser og ny industri i nord.

På Helgeland har viktige industrimiljø i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana systematisk bygd ut leverandørindustrien. Jeg vil gi ros til grundere som Arve Ulriksen i Mo Industripark som har tenkt langsiktig.

Det må være underlig for disse miljøene å se at regjeringen starter valgkampen med å fortelle at leverandørindustrien på Helgeland ikke er viktig. Arbeidsplasser på Helgeland skal rett og slett ikke prioriteres.

Full brems i ett år til

Nordland er et viktig mineralfylke. Men heller ikke her mener regjeringen at pengene skal gå til nord. For næringsminister Monica Mæland har i hvert eneste statsbudsjett siden 2015 kuttet støtte til letevirksomhet etter mineraler i Nord-Norge.

Det kommenterte administrerende direktør i Norges Geologiske Undersøkelser, Morten Smelror, i en pressmeldingen i fjor høst;

"Vi vet at potensialet er stort også i Norge, og vi trenger ny verdiskapning. Da er det svært uheldig at kartlegging ikke verdsettes ytterligere av regjeringen."

I fjor kuttet regjeringen 25 millioner kroner i budsjettet til mineralleting. Det kunne de gjøre ved å stanse prosjektet som skulle kartlegge mineralressurser i Nord-Norge. Resultat er akvitetskutt, nedbemanning og oppsigelser. Norges Geologiske Undersøkelse fikk ingen økning i bevilgningene i Statsbudsjettet for 2017. Dermed fortsetter innsparingene etter fjorårets kraftige kutt.

 

To tunger – ingen verdiskaping

Nordområdene er viktig sier statsråd etter statsråd i dagens regjeringen. Det lages nye utredninger og strategier for utvikling i nord. Men strategiene følges ikke opp med konkrete politiske grep. Jeg tror det er farlig å snakke med to tunger. Også i nord. For nå viser regjeringens valgkamp at industriarbeidsplasser på Helgeland og verdiskaping i nord ikke er så viktig likevel.

Jeg har derfor et godt råd til de som styrer Norge etter 11.september; prioriterer industri, næringsutvikling og kunnskap i nord. Folk og samfunn må være de viktigste byggesteinene i nordområdepolitikken. Livskraftige lokalsamfunn er en forutsetning for utviklingen av fremtidens arbeidsplasser. Det er nettopp derfor utnyttelse av ressursene i nord skal gi størst mulig regionale ringvirkninger.

Nøkkelord