Samisk innovasjon innen alle næringer er et kinderegg for fremtiden i nordområdene. Fra ISPS-havna på Drag i Tysfjord, med Árran lulesamisk senter i bakgrunnen. (Foto: Lars Th. Kintel)
Samisk innovasjon innen alle næringer er et kinderegg for fremtiden i nordområdene. Fra ISPS-havna på Drag i Tysfjord, med Árran lulesamisk senter i bakgrunnen. (Foto: Lars Th. Kintel)
Lars Theodor Kintel
Gründer Kintel AS, deltaker i Agenda Nord-Norges ambassadørprogram.
21/12/2015

Samer som bidrar til innovasjon er som et kinderegg: Det er godt for norsk næringsliv. Bedriftene befinner seg ofte på små steder i distriktene. Og suksesser skaper samisk stolthet. 

Vaimo ble nylig nasjonal mester Sverige i European Business Award og er gasellebedrift for femte året på rad. Navnet til selskapet som gjør e-commerce er avledet av det samiske ordet for “hjerte” – vájmmo.

Staffan Palopää og PJ Utsi som er to av tre gründere i selskapet vokste opp i Arjeplog og Jokkmokk i Nord-Sverige, de to kommunene med lavest folketetthet i landet. Hvordan kan vi få flere innovative samiske hjerter som skaper vekst for alle? 

For å ha det sagt med én gang definerer jeg samisk innovasjon som noe som en same gjør, uansett i hvilken grad bedriftens virksomhet har “samisk tema”. Jeg vil også understreke at det samiske samfunnet har gjort en fantastisk innsats med å etablere våre egne institusjoner, mange dyktige ledere med gründeregenskaper har gått foran her.

Sametinget hadde nylig 25-årsjubileum. Siden etableringen har vi fått på plass en velfungerende offentlig samisk sektor, revitalisert minst tre truede samiske språk, organisert oss bredt i et sivilsamfunn, fått frem fantastiske artister og kunstnere, nå er det på tide med et løft for samisk innovasjon og entreprenørskap! 

Det var ikke vi samer som bygde ut store vannkraftressurser i samiske områder, eller åpnet store gruver. I tillegg til at vi vil beholde mest mulig av naturen som er vårt hjem, så mangler vi ofte kapital til å utvikle industrielle prosjekter.

Samtidig har den samiske befolkningen sterk folkerettslig beskyttelse av våre områder. Vi har også utviklet gode verktøy som i større grad bør brukes som utgangspunkt. Vinnerne fremover er dem som sammen greier å lage modeller for utnyttelse av ressurser i samiske områder som flest mulig kan leve med. En løsning for dem som ønsker å hente ut våre naturressurser kan være å kompensere ved å finansiere samisk innovasjon. Her er det mange spennende muligheter. 

Satsningen på entreprenørskap må begynne allerede fra barnehagen av. Nå nedlagte Måske skåvllå/skole i Tysfjord, Nordland var av de første i landet med elevbedrift. Det viser at det er ikke størrelsen eller beliggenheten det kommer an på, det er dessverre ingen unnskyldning når en skal konkurrere i et globalt marked. Akkurat Nordland har vært et foregangsfylke innen entreprenørskap i opplæringa, blant annet er Newton-rommene som er etablert rundt om i fylket et eksempel til etterfølgelse.

Infrastruktur for å støtte gründere er svært sentralt. Fra forskning vet vi at innovasjon oppstår der kreative hoder møtes. Timevis med kjøring til nærmeste gründermiljø er hverdagen i de fleste tradisjonelle samiske områder. Bare her har vi identifisert et tydelig hinder for samisk innovasjon i nåsituasjonen.

Jeg er leder av Rággo – Nord-Salten gründerforum, vårt mål er å få etablert en næringshage i regionen. Vi har etablert en allianse med Indre Finnmark Utviklingsselskap som torsdag 10. desember fikk SIVA-finansiering for å etablere Sápmi næringshage i sitt område, vi gratulerer! Dette er et nordnorsk samarbeid som en på sikt håper å utvide til et nordområdesamarbeid. 

Vi vet svært lite om samisk entreprenørskap og innovasjon. Samene regnes ofte som verdens mest moderne urfolk. Allikevel er det som er gjort innen forskning på samisk entreprenørskap ofte knyttet til tradisjonelle næringer. Dette betyr at vi har ikke et godt nok grunnlag for å lage strategier for næringsutvikling i samiske områder eller støtte den enkelte samiske gründer som ofte driver sin virksomhet i mer sentrale strøk. Dette bør skje innenfor rammene av et nasjonalt program for innovasjon i samiske områder. En bør knytte til seg partnere i andre land som har kommet lengre i forskningen på urfolks entreprenørskap.

Vi må få på plass en sterkere kultur for innovasjon i det samiske samfunnet. Enhver gasellebedrift skaper økonomisk vekst, kapital og sysselsetting i samfunnet, og ingen av disse er utpregede kjennetegn for dagens samiske samfunn. Ett typisk kjennetegn på den samiske kulturen er kollektiv tenkning. Her møter en på utfordringer når en skal innovere, fordi innovasjon handler jo om å skille seg ut. Eller kanskje er kollektivet en styrke, at vi samarbeider godt?

Hvis du kjenner til regjeringens ferske gründerplan, så har jeg akkurat dratt dens tre hovedpunkter kapital, kompetanse og kultur sett fra samisk hold, så det er ingen tvil om at en satsning på samisk innovasjon og entreprenørskap passer inn i overordnet politikk på nasjonalt nivå. 

Vaimo skriver på sin hjemmeside at samene som Skandinavias urfolk er formet av de ekstreme forholdene i det subarktiske klimaet. Her avhenger suksess av evnen til å tilpasse seg, farten det gjøres i, og erfaring. Det er et godt utgangspunkt for å skape gründere i verdensklasse.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.