Kronikk: En samfunnsdebatt til avrusning

Samfunnsdebatten i nord trenger avrusning, slår Kristian Brunsvik Olsen og Brage Larsen Sollund fast. (Foto: Clemensfranz/Wikimedia)
Temperaturen i den Nord-Norske samfunnsdebatten er høy. Det er Bodø mot Tromsø, Finnmark mot Troms, Nordland mot alle, og slik fortsetter det. Det er greit med uenigheter, det skal det være. Likevel mener vi at det er unødvendig mye polarisering og en retorikk som preges av kunstig skarpe konfliktlinjer.

Temperaturen i den Nord-Norske samfunnsdebatten er høy. Det er Bodø mot Tromsø, Finnmark mot Troms, Nordland mot alle, og slik fortsetter det. Det er greit med uenigheter, det skal det være. Likevel mener vi at det er unødvendig mye polarisering og en retorikk som preges av kunstig skarpe konfliktlinjer.

Da regionreformen ble landet håpet vi bunnpunktene var nådd, debatten ble normalisert og vi kunne gå videre. Men nei, Tromsø kalles "den uvedkommende gjesten som spydde ut doen". Dette eksemplet er (dessverre) ikke unikt. Dette er en videreføring av debatten hvor prateklassen, bestående av kommentatorer, tidligere ordførere og samfunnsdebattanter, har vært mest opptatt av sterke karakteristikker fremfor konstruktive innspill.
Helt ærlig gir det oss en flau smak i munnen og det bidrar til å forsterke inntrykket av at Nord-Norge er mest opptatt av å krangle med hverandre.  

Vi er redd den Nord-Norske debatten skal fortsette i dette sporet. Over tid er det skadelig for landsdelen, og bygger ned tilliten mellom regionene, byene og folkene. At innholdet og meningene i disse kommentarene kan forutsees utfra avsenders postnummer, gjør de desto mer irrelevant.

Den nordnorske samfunnsdebatten trenger mer innhold og lavere promille.

Nedlatende påstander om nabobyen er neppe representative for folks meninger i landsdelen vår. I 2013 sa 73% at den Nord-Norske identiteten var viktig eller svært viktig, og 88,8% mener samarbeid er viktig for Nord-Norge. Det er unikt.

Selv er vi begge glad i Mack, til tross for at en av oss er Bodøværing. Begge ser vi frem til at Bodø kommer i mål med "Ny by - ny flyplass", og syns det er et kult prosjekt som vil løfte Bodø og dermed Nord-Norge.

Nord-Norge har aldri vært en felles region, men har lenge hatt en felles identitet. I debatten om regionreform har det vært få, med noen hederlige unntak, som har tatt til orde for å diskutere innhold. Kan vi ha bedre oppgavefordeling, delegere makt og myndighet til regionen? Kan vi med én region få muligheter for desentraliserte beslutninger?  

Vi mener mulighetene ligger der og at en region åpner for å flytte mer makt og myndighet nærmere folk. Viktigere enn streker på et kart er innhold. Verken regjeringen eller den Nord-Norske "naschpiel-debatten" har svart på dette. Fremover må vi over i det sporet, enten vi er en, to eller tre regioner.

Kampen om ressurser vil bli tøffere i årene som kommer. Store muligheter gir også potensielt store interessemotsetninger. Vi vet at forvaltningen av våre naturressurser vil bli konfliktfylt, med redere og kystfiskere på hver sin side, det samme gjelder mellom Naturvernforbundet og Statkraft, Natur og ungdom mot Statoil, og i mange andre debatter.

Vekst, velstand og arbeidsplasser vil i mange tilfeller stå mot behovet for vern, klima og miljø. Midt i dette står vi, innbyggerne i Nord-Norge. Vår oppgave blir å finne løsninger for begge parter. 

Vi kan gi verden det de trenger. Enten det er mat, fornybar energi, opplevelser, mineraler, olje og gass – eller stillhet (for dem som ønsker det). Vi merker at det tidvis er langt til makta og vi mener at beslutninger bør utformes så nært som mulig dem som berøres.
Skal vi sikre at våre ressurser utnyttes i Nord-Norges interesse bør vi stå samlet i tiden som kommer. Da kan vi ikke kaste bort tiden på å slenge skjellsord og dårlige stereotyper mellom klikk-søkende redaksjoner. Vi bør se etter samarbeidsformer på tvers av region og fylkesgrenser.

Vi har de siste dagene vært i Oslo og Brüssel. Det er åpenbart at usaklighetene som preger samfunnsdebatten ikke utvikler landsdelen. Den er dels skadelig for vårt omdømme, men kanskje viktigere: den ødelegger stemmen vår.

Vårt problem er ikke hverandre, men å nå gjennom. Skal vi få gjennomslag må vi søke mer samarbeid. Vi må bygge hverandre opp og jobbe for hverandre der vi kan. 

Vi mener debatten må på "avrusning", som kjent jobber en best edru hvis man vil få noe til.



 

Nøkkelord