Forsker Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet mener gruveselskapene skulle undersøkt mer omkring gyte- og oppvekstforholdene for fisk, og konsekvensene av partikkelspredning fra et sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden.
Forsker Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet mener gruveselskapene skulle undersøkt mer omkring gyte- og oppvekstforholdene for fisk, og konsekvensene av partikkelspredning fra et sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden.

Kritisk til undersøkelsene i gruvesakene

Nussir søker om tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden. Nå retter Havforskningsinstituttet kritikk mot modelleringene av partikkelspredning som er gjort i forbindelse med både Nussir, og Nordic Minings søknad om deponi i Førdefjorden. 

Modellene er for enkle, de utelater drivkrefter og baserer seg på data som ikke er gode nok. Havforskningsinstituttet mener planene om store utslipp som påvirker miljøet og ressursene i disse fjordene negativt, ikke er bærekraftig bruk av fjordene.

De viser til Bøkfjorden, hvor Syd-Varanger Gruve AS har sitt sjødeponi. Fra virksomheten her startet igjen i 2009 tok det to år før fjordbunnens miljøtilstandklasse gikk fra “god” til “svært dårlig”, og det så langt som sju kilometer fra utslippsstedet.

Savner en mal

I et brev sendt til Miljødirektoratet kritiseres modellene som er brukt til å undersøke Reppar- og Førdefjorden.

Forsker ved Havforskningsinstituttet Jan Helge Fosså sier man fra første stund har savnet en mal for hvordan man skal utrede i en gruvesak. For det er vanskelig å definere hva som er tilstrekkelig utredning.

– Man kan ikke utrede hele verden i hver enkelt sak. Vi har savnet en mal utarbeidet av myndighetene, en mal for hva som skal med, og hvordan det skal gjøres. I en slik mal burde man gå gjennom alle tenkelige effekter, spesielt med deponi, og ha fagfolk med på laget. Per i dag finnes ikke noe slikt, og det er et problem at det er opp til gruveselskapene å bestemme hva som skal utredes, sier Fosså.

– Er du enig med direktør i Nussir Øystein Rushfeldt som etterlyser en bedre koordinering av slike saker?

–  Ja, jeg kan være enig i det, jeg skjønner ham godt. Men det er ikke Havforskningsinstituttet som har laget regler og prosedyrer, det er forvaltningen dette hviler på. Vår oppgave er å gi myndighetene råd om hvordan man skal forvalte det marine miljøet og de marine ressursene. Vi mener at det å kjøre ut millioner av tonn med tungmetallforurensning i en fjord ikke er bærekraftig bruk. Prosjektene i Repparfjorden og Førdefjorden er de to største planlagte forurensningene i Norge i moderne tid, og vil bryte med forutsetningene og reglene i OSPAR-konvensjonen, vannrammedirektivet og forurensningsloven, som alle forbyr denne typen forurensning. Og da har jeg ikke en gang nevnt biomangfoldloven og prinsippene for nasjoanle laksefjorder, sier Fosså. 

Utfordrende for alle

At det ikke er en fast standard å gå ut fra er utfordrende både for fagmyndigheter og næringsliv, samtidig er det viktig å være åpen for endringer og innspill underveis i prosessen.

– Av og til dukker det opp nye ting, for eksempel gjennom høringer, privatpersoner eller organisasjoner. Ting som ikke har vært tenkt på tidligere, og som bør med, sier Fosså.  

Slik ordningen er i dag er det gruveselskapet som starter med å lage et forslag til konsekvensutredningsprogram. Dette går ut på høring til en rekke instanser. Da kommer gjerne direktorater, havforskningsinstituttet eller andre etater med forslag til andre ting konsekvensutredningsprogrammet bør inneholde. På bakgrunn av dette igjen starter tiltakshaver selve konsekvensutredning. Hver utredning er ulik, tilpasset de lokale forholdene.  

– Er det gruveselskapene som har “slurvet” i timen i denne saken og ikke undersøkt grundig nok?

– Nei det vil jeg ikke si. De har fått undersøkt en rekke ting som vi som fagetat mener man bør undersøke. Jeg mener det mangler undersøkelser på gyte- og oppvekstområdene for fisk både i Førdefjorden og Repparfjorden. Med standardiserte prosedyrer kunne man sikret at dette ble gjort. Myndighetene bør sørge for at det kommer på plass, og kan selvsagt lages i samråd med fagfolk og industrien selv, sier Fosså.

Hver fjord er unik

Selv om en standard er ideelt er hvert sted unikt og må undersøkes med tanke på lokale forhold.

– Man må ta hensyn til lokale forhold. I Repparfjorden er det for eksempel strømmålingene vi mener er for dårlig utført. Man må ha oversikt over hvordan fisk og andre organismer reagerer på tungmetaller og andre stoffer som spres, og hver fjord er forskjellig, så spesielt strømforhold må undersøkes godt.

– Hvilke konsekvenser vil et sjødeponi i Repparfjorden ha for miljøet og andre næringer?

– Deler av faunaen forsvinner, og det varierer hvor lang tid det tar før den er tilbake. I Repparfjorden vil også topografi og strømforhold forandres, så noe vil skje. Vi har påpekt at at vi vet for lite om hvordan de økte partikler i vannmassene vil påvirke fisken. De lokale fiskerne forteller at laksen forsvant fra fjorden sist det var gruvevirksomhet her. Det stemmer med statistikken vår, og får mange til å stille spørsmål ved hva dette med nasjonal laksefjord betyr. Hensikten med det skal jo være å skjerme den lokale stammen mot sykdom og utslipp, sier Fosså.

Ikke bærekraftig 

For Havforskningsinstituttet er det havet og fisken som er hovedfokus.

– Vi mener alle slike prosjekter bør bli flinkere til å se på hvordan fisken bruker fjordene og hva det betyr, sier Fosså.

– Hva mangler i denne saken for at den etter deres oppfatning skal være tilstrekkelig utredet?

– Som jeg prøvde å presisere i brevet til Miljødirektoratet mener vi at dette ikke er bærekraftig bruk av fjorden. Vi trenger ikke utrede mer for å konkludere med det, vi vet nok. Å ødelegge økosystemet i en fjord er ikke bærekraftig bruk, sier Fosså og viser til gytefelt som overlapper med deponiet, og at fjorden er nasjonal laksefjord.

– Men, dersom myndighetene mener dette er en god ide og man skal sette i gang, er det spesielt spredning av partikler man ikke har kontroll over, sier Fosså.

 Vet lite om spredning og påvirkning

I fjorden er 8,5 kvadratkilometer regulert til sjødeponi. Jan Helge Fosså konstaterer at reguleringen er gått gjennom, men sier at faren for spredningen ut av deponiet er meget problematisk.

– Erfaring viser at massene sprer seg utover det som normalt defineres som deponiområde. Mye faller ned til havbunnen, men masse fine partikler vil transporteres med strømmen lengre ut over.

– Hvordan vil dette påvirke økosystemet og fisken?

– Det vet vi ikke ennå, annet enn at i selve deponiet vil alt begraves i avgangsmasser.

Den store usikkerheten på spredningen av partikler er en bekymring fordi massene inneholder kobber. 

– Bunndyr vil leve i sedimentene av dette. Det vil nok ikke være så mye kobber at de dør av det, men de vil påvirkes av tungmetaller, sier Fosså.  

Vet lite om fisken

Undersøkelser som er gjort viser at det ikke vil være stor lekkasje av kobber ut i vannmassene, det vil ikke øke kobberinnholdet i vannet nevneverdig. Men det er ikke bare vannmassene som er viktige i en fjord, Jan Helge Fosså er opptatt av at bunnen er en integrert del av økosystemet.  

– Vi vet heller ikke mye om hvordan fisken påvirkes av å leve omgitt av nedmalte partikler som dette, men tror ikke det blir en sunn plass.

– Hvor lang tid vil det ta for fjordbunnen å bli sunn igjen?

– Den blir aldri den samme igjen. Disse deponiene med tungmetaller vil ligge der. Det er mulig det ikke vil lekke så mye over tid, det vet jeg ikke. Noe av økosystemet vil komme tilbake igjen, og høyst sannsynlig vil det som kommer tilbake endre seg. Kanskje forlater fisken gyte- og oppvekstområder. Vi vet for lite til å kunne si at dette er ok, for det er risiko for at noen av gytefeltene for kysttorsk forsvinner.  

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.