Rana Gruber mener eiendommene er feiltaksert og går rettens vei mot Rana kommune for  å få eiendommen taksert som det den er, ikke naturgrus. Her fra Kvannevannsgruva. (Foto: Rana Gruber)
Rana Gruber mener eiendommene er feiltaksert og går rettens vei mot Rana kommune. Her fra Kvannevannsgruva. (Foto: Rana Gruber)

– Kommunene kan altfor lite om dette

Styreleder i Norsk Bergindustri Hanne Markussen Eek mener kommunene kan altfor lite om industri og bergverk. – Jeg er sjokkert over at industrikommunen Rana kjører det løpet de nå gjør overfor Rana Gruber AS. 

Lederen i bransjeorganisasjonen mener det hele bunner i en grådig kommune som ikke evner å tenke langsiktig, og sammenligner det med å pisse i buksa for å holde varmen. 

– Kommunene må innse at de må legge til rette for å samarbeide med industrien. Dette er en bedrift som planlegger i 100-årsperspektiv, og de kan ikke være noe annet sted enn de er, det er i Rana jernmalmen ligger, sier hun.

Markedsprisen på jernmalm har falt kraftig det siste året, og kommuner som Rana og Sør-Varanger burde ikke legge ytterligere stein til selskapenes dårlige lønnsomhet, men heller samarbeide er hennes budskap. 

– Ellers er det ingen gruve der til slutt. Denne bransjen er ikke som oljeindustrien, vi lever på små marginer. 

Økonomisk kvelertak

Rana Gruber gikk ifjor til sak mot Rana kommune etter at en ny verdivurdering fikk bedriftens verdi til å sprette i taket fra 50 til 774 millioner kroner. Konsekvensen var en økning i eiendomsskatt fra 360.000 kroner til 5,5 millioner kroner.

I dommen er det ikke tatt stilling til om grunnlaget for verdifastsettelsen er riktig eller ikke, da retten mener skjønnsutøvelsen framstår som grundig og veldokumentert.  

– Den dommen om at man kan stole på takstmenn holder ikke, kommenterer Eek. 

I Rana Gruber er det 320 ansatte tilbake etter at 100 ansatte er sagt opp de siste månedene. En omstrukturering blant annet som følge av svært lave råstoffpriser. Men prisen på råstoff er ikke lagt til grunn når verdien takseres, det er en taksert verdi på mineralet som ligger under bakken, en såkalt in situ-verdi, som av bransjen brukes som en potensiell verdi når investeringer som skal vare flere generasjoner vurderes. 

– Og det er vanskelig å ta utgangspunkt i, siden ressursen ikke har noen verdi før den er tatt ut, knust, preparert og videreforedlet. Det er ganske ekstremt at man i Rana har taksert verdien ut fra dette. Jeg stiller meg undrende til det å ta økonomisk kvelertak på en så viktig arbeidsplass, sier Eek. 

Mye inkompetanse i kommunene

Jernmalmforekomsten er i tillegg taksert som naturgrus. For bedriften betyr det ironisk nok at jo dårligere malm som tas ut, jo mer verdiløs masse sitter de igjen med, mens dette ut fra kommunens takstverdi betyr en verdiøkning.  

– Kan takstfolk for lite om norsk mineralnæring?  

– Ja. Vi ser dessverre mye inkompetanse i kommunene, og det er et stort problem at det er så stor forskjell fra kommune til kommune. Problemet er at når kommunene under forrige regjeringesperiode fikk muligheten til å utstede eiendomsskatt etter dagens ordning ble det ikke fulgt opp med retningslinjer for hvordan det skal gjøres, sier Eek. 

Hun mener problemet bunner i omleggingen som skjedde i skattesystemet under den rødgrønne regjeringen. Staten tar nå mer av den lokale skatteinngangen enn tidligere, noe som gjør kommunene pukka nødt til å hente inntekter der de kan. 

– Dette handler om en grådig kommune, og at staten har vært enda grådigere som tok store skatteinntekter fra kommunene. Det går ikke an å å delegere myndighet til kommunene og ikke følge opp med økonomiske midler, sier Eek. Retningslinjene om eiendomsskatt for verker og bruk gir et smutthull som mineralkommunene kan bruke, noe som gir stor forskjellsbehandling og ingen forutsigbarhet for industrien. 

Spør om hjelp

I Norsk Bergindustri etterspør de nå veiledere for mineralkommuner som har eiendomsskatt. 

– Det er vanskelig å forstå at kommunene går inn og setter takst med så dårlig kompetanse. Lokalsamfunnene og industrien er helt avhengige av å leve sammen. I mange kommuner, for eksempel Dalane og Verdal, har kommunene gått i dialog med industrien og laget løsninger som er til å leve med. Nettopp fordi de seg hvor viktig det er med lokale arbeidsplasser, forteller Eek. 

I tillegg til veiledere for kommunene bør flere kommuner ta ansvar og spørre etter hjelp når de ikke har egen kompetanse. 

– Både NGU og Direktoratet for mineralforvaltning kan bistå i kommunenes arbeid, sier hun. 

Foreslo egen skatt

Fra bransjeforeningen ble det i fjor levert forslag om en egen mineralskatt, at fem prosent av selskapsskatten skal gå til kommunen som mineralbedriften holder til i. For enhver tvil om at de ikke vil bidra til fellesskapet må ryddes bort. 

– Også er det viktig for oss at det er attraktivt for kommunene å ha bergverk innenfor kommunegrensen. Kommunene må sitte igjen med noe de også. En slik skatt vil gjøre det mer forutsigbart for selskapene, vi unngår forskjeller fra kommune til kommune, sier Eek. 

For mineralindustrien er det ingen annen måte å drive på enn å være i den kommunen ressursen ligger. 

– Vi er ikke ei næring som kan flagge ut, eller velge nabokommunen, slik andre bransjer kan. Vi må være der mineralressursen ligger. 

Én kommentar

  1. Pingback: Strever med lave priser | Geo365

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.