Kommentaren: Vi må snakke om Nord-Norge

Vi må snakke om Nord-Norge, sier Amanda Åsberg, som selv har flyttet mot strømmen to ganger, først for å studere, så for å jobbe. Stadig lengre mot nord. (Foto: Andrey Vokuev / Barentssekretariatet)
Vi må fremsnakke Nord-Norge, og se landsdelen for de mange mulighetene den tilbyr. For det finnes interessante jobber og muligheter i nord. Det vi mangler er folk som snakker om det. 


Vi må fremsnakke Nord-Norge, og se landsdelen for de mange mulighetene den tilbyr. For det finnes interessante jobber og muligheter i nord. Det vi mangler er folk som snakker om det.
 

"Men du skal da ikke bo i Nord-Norge for alltid? Du må jo flytte til sivilisasjonen snart?" og "herlighet så bra at du flyttet til Finnmark. Nå får du jo avskrevet masse på studielånet ditt. Det er vel derfor du gjør det?" 

Innimellom er jeg usikker på om folk ser på meg som eventyrlysten, pengeglad eller bare ei som rett og slett ikke ville mestret arbeidsmarkedet sør i landet. Ingen av delene er uansett årsaken til at jeg ved to viktige flyttebeslutninger valgte å se nordover.

Ved å ta en utdanning nord for polarsirkelen opplevde jeg tre innholdsrike år. Arbeidslivet tar inn studenter til relevante jobber ved siden av studiene, hvor de møtes av kreative og engasjerte folk som blir en del av studentenes fremtidige nettverk.

Mulighetene i nord er mange. I den siste utgaven av WWFs magasin "The Circle" poengteres det at Barentsregionen har fokus på havforskning, gruvevirksomhet, olje og gass, internasjonale relasjoner, og det finnes store prosjekter innen infrastruktur og næringsutvikling. Det er bare vanskelig å se de spennende jobbene i et område som ofte blir sett på som mindre attraktiv i forhold til resten av landet.

I 2016 flyttet flere tusen personer vekk fra de tre nordligste fylkene. Den største fraflyttingen fant sted i Nordland, hvor nesten 6000 personer valgte å forlate fylket. Befolkningsveksten i Nord-Norge er mye lavere enn i andre landsdeler, og det er spesielt personer mellom 20 og 40 år som velger å flytte.

Kanskje er rett og slett folk for dårlige til å framsnakke mulighetene i de nordligste fylkene? Også de som bor her? 

Retter vi blikket østover ser vi lignende tendenser. Både Russland og Sverige har samme utfordring med fraflytting i de nordlige delene av landet. Mentaliteten i både Murmansk fylke, Norrland og Nord-Norge er at de unge bør flytte. Problemet er ikke at unge mennesker velger å reise vekk for utdannelse og erfaringer, for i bunn og grunn er det positivt å oppleve nye steder og få nye perspektiver, utfordringen er å få dem tilbake igjen. 

I Norge har vi gjort grep for å gjøre det mer attraktivt å bosette seg på steder hvor befolkningsveksten er lav. Men til tross for en aktiv distriktspolitikk ser få unge verdien av å bosette seg nord for polarsirkelen. Det er ikke til å legge skjul på at avstandene er enorme, flybilletter er kostbare, det går ikke nødvendigvis buss hvert femte minutt og drivstoffprisene til privat kjøring er høye. Og opp i opp er kanskje ikke skattefradraget og de 25.000 kronene som blir avskrevet fra studielånet enkelte steder noe vi får hundre prosent utbytte av. Men uansett hvordan vi ser på det er det største problemet den generelt negative holdningen til landsdelen. Nordmenn har rett og slett bestemt seg for at Nord-Norge er uinteressant. Heldigvis er denne holdningen kunnskapsløs og basert på et unyansert syn på hva som skjer i nord. 

Så hva må til for at flere skal velge å flytte hit? Spør du russere og svensker vil de svare gode utdanningsinstitusjoner og interessante jobber. Dette har Nord-Norge allerede, det vi mangler er folk som snakker om det.

La oss ta et holdningseksempel. For ett år siden ble det holdt en debatt i Bodø om hvordan unge entreprenører skal få lyst til å flytte nordover. Jonas Gahr Støre var på scenen i forkant av debatten, og blant publikum satt det derfor flere beslutningstagere. Men idet konferansens eneste debatt om unge i nord startet gikk alle menn over førti ut på gangen for viktigere samtaler, TV-intervjuer og flyavgangene sine. Hvilket signal sendes ut?

Idet ord og handling motsier hverandre får vi en utfordring. Vi må vise unge ressurssterke nordmenn at nordområdene er interessante. Vi må trekke frem de gode argumentene i debatter, mediene må løfte frem nyheter fra nord, og vi må bli flinkere til å fremsnakke landsdelen i det offentlige ordskiftet. Og med "vi" mener jeg alle nordmenn, ikke bare nordlendinger. For uavhengig av om du synes det er givende å høre på en debatt om hvordan unge skal klare seg nord for Trøndelag, så er temaet uhyrlig viktig for hele landets fremtid.

For Norge er avhengig av at vi har verdiskaping i hele landet. Nordområdene må derfor utnyttes godt i fremtiden, men for at vi skal kunne gjøre dette må vi ha kompetanse og ressurspersoner i nord.

Men hvorfor skal unge flytte hit? For meg har gulrota vært arbeidslivet her. Under utdanningen fikk jeg jobbe på en relevant arbeidsplass som jeg tilbrakte mere av tida mi på enn lesesalen. Etter endt utdanning fant jeg en interessant jobb på grensa til Russland, hvor nyutdannede får ansvar og blir sett på som sterke ressurspersoner som bør satses på. Det er gøy å jobbe i en region hvor læringskurven er bratt, sjefene og beslutningstagere legger merke til arbeidet du gjør, samtidig som du utvikler kompetanse og får et nettverk som kan komme godt med i fremtiden.

Nord-Norge og Barentsregionen har gitt meg muligheter og erfaringer få 22-åringer kan vise til. Det handler ikke om at jeg er en stor fisk i et lite hav, for det er direkte feil. Sannheten er at jeg er en liten fisk i et hav av muligheter.



Debatten om fraflytting tas opp under årets High North Dialogue 19. april i Bodø.


Der vil fire unge paneldeltagere fortelle hva som trekker dem mot livet i Barents regionen, i tillegg til at de vil diskutere tiltak som de mener kan få flere til å flytte nordover.

Se hele programmet for konferansen her.

 

Nøkkelord