Kommentaren: Om å utvikle vår siste verdensdel

Vi har kunnskapen til å utvikle Arktis, og kanskje er vi kloke nok til å bruke den, skriver Christin Kristoffersen.
Vi skal utvikle videre vår siste verdensdel, med ekstremt variert og utfordrende natur til lands og til vanns. Og i tillegg 4 millioner geografisk meget spredte mennesker med et globalt spenn i kultur- og samfunnsliv som er ufattelig rikt. Og, vi er for første gang potensielt sett, globalt kloke nok til å ikke forkludre det hele med kolonialisme, utnyttelse av mennesker/ressurser, med krig og konflikt, men forstå verdien av kunnskapsbasert og klimavennlig utvikling.


Vi skal utvikle videre vår siste verdensdel, med ekstremt variert og utfordrende natur til lands og til vanns. Og i tillegg 4 millioner geografisk meget spredte mennesker med et globalt spenn i kultur- og samfunnsliv som er ufattelig rikt. Og, vi er for første gang potensielt sett, globalt kloke nok til å ikke forkludre det hele med kolonialisme, utnyttelse av mennesker/ressurser, med krig og konflikt, men forstå verdien av kunnskapsbasert og klimavennlig utvikling. 

Tenk over det. Det er virkelig genuint imponerende, og en nesten ufattelig mulighet! Vi har et Arktisk Råd som er konsensusbasert og som vil sitt Arktis vel, vi har et globalt forskningsmiljø med stor definisjonskraft og gjennomslag, vi har FN og våre klimamål fra Parisavtalen. Vi har urbefolkninger og innbyggere som respekteres og er tilkjennegitt rettigheter som gjør utnyttelse umulig. Vi er altså rustet for å utvikle vår siste verdensdel på en måte vi for første gang kan være stolt av!

Så kjære venner, da står det der da, alene og lyser for seg selv, spørsmålet vi alle sliter med:

Hvordan?

I april la EU-kommisjonen fram sitt forslag til en bred arktisk strategi med fokus på bærekraftig næringsutvikling i nord.

EU mener det er et investeringspotensial på 1350 milliarder kroner i Arktis, en "region som er rik på naturressurser, mineraler, olje og gass". I følge EU har "den europeiske delen av Arktis et betydelig potensial for å bidra til vekst i resten av Europa".

Samtidig påpeker EU at det mangler fungerende transportkorridorer nordover som kan utløse investeringer og samfunnsutvikling. Videre påpeker kommisjonen at mangelen på digitale forbindelser til- og i Nordområdene og Arktis er en begrensning for verdiskaping og samfunnsutvikling.

Og da Norge har en geostrategisk posisjon og unik eksisterende infrasturktur i Arktis må vi bruke våre åpenbare arktiske fortrinn og EU sin interesse til å skape nasjonale, europeiske og globale transportårer i Arktis. Skal vi utvikle bærekraftig og kunnskapsbasert må vi nemlig ha tilgang, mulighet for kunnskapsutveksling og samfunnsikkerhet til lands og til sjøs i Arktis.

Norge har nå mulighet til å med-utvikle uvurderlige europeiske transportkorridorer og digitale motorveier i- og til Arktis i et klokt og økonomisk bærekraftig europeisk samarbeid. Svalbard lengst nord, og Mo i Rana lengst sør i Arktis bør bli viktige knutepunkter, i tillegg til flere norske havner, bla Narvik.

 

Nye transportkorridorer i Arktis

Det transeuropeiske transportnettverket (forkortet til TEN-T) er EUs veikart over hovedveier, toglinjer og sjøveier som skal binde sammen Europa på en sømløs, og effektiv måte. Målet er å øke EUs globale konkurransekraft, skape regional utvikling og samtidig kombinere veksten med ambisiøse mål om klima og bærekraft.

EU-kommisjonen anbefaler nå å utvikle og utvide det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) til Arktis. Målet er TEN-T-forbindelser som via Finland og Sverige gir god tilgang til Atlanterhavshavner på norsk side i nord. En utmerket mulighet også for Norge:

EU vil satse milliarder på en en moderne ferjeforbindelse mellom Umeå og Vasa over Botniske Viken: E12 korridoren. Som TEN-T-forbindelse vil denne E12-korridoren mellom Sverige og Finland være et kvantesprang innenfor arktisk infrastruktur. EU er tydelige på at den nye E-12-ferjen bør inngå i et logistikksystem som favner fra Tallin og Helsingfors og helt til atlanterhavshavnen Mo i Rana.

Denne korridoren inn i Norge og Mo i Rana, vil gi korteste vei til isfri Atlanterhavshavn for næringstunge regioner og befolkningssentra i Finland og Sverige. Alternativet er en omvei på 88 mil!

Jose Anselmo, TEN-T-koordinator i EU-kommisjonen, poengterer at en fungerende E12- korridor mellom Finland og Mo i Rana også vil knytte sammen to av EUs viktigste kjernekorridorer:

1. Den øst-vestlige "Nordsjøen-Baltikum-korridoren" som går til Tallin i Estland.

2. Den sør-nordlige "Middelhavet-Skandinavia- korridoren" som går til Stockholm.

Det er altså i EUs strategiske interesse å knytte EUs kjernekorridorer til atlanterhavshavner, som for eksempel Mo i Rana. Det er også i Norges strategiske interesse, og samtidig åpner det i tillegg for én etterlengtet utvikling av transport-korridorer videre nordover: Sjøveien til Svalbard og den nordlige sjørute.

 

Mo i Rana og Svalbard har i lang tid vært knyttet sammen med industrielle bånd og utveksling av kompetanse. Det er vår påstand at nye "europaveier" til nord vil skape nye akser av samarbeid om næringsutvikling: Det vil øke vekstkraften i nord og styrke norske interesser i Arktis. Det bør være byggesteiner i en revitalisert norsk nordområdestrategi.

 

Svalbard har med Ny Ålesund og Longyearbyen (78 grader nord) verdens nordligste velfungerende samfunn, strategisk plassert i forhold til økonomisk aktivitet i Arktis og ideelt beliggende for til aktuelle sjøruter over Polhavet. Norge har med flyplass og havn skapt arenaer for arktisk samfunnsikkerhet, kompleks næring, verdensledende forskning og utdanning, turisme og marin aktivitet: En viktig plattform for de mange mulighetene for virksomhet Arktis, ikke minst i et bærekraftperspektiv.

Intensivering av skipstrafikk og offshorevirksomhet i arktiske farvann krever utvikling av ny og forbedret oljevernteknologi for isfylte farvann, strender og kystområder, samt avanserte kjemiske og biologiske laboratorier. Svalbard og Norge har erfaring, fagmiljø, og ikke minst arena for denne type utvikling. Svalbard har i tillegg egnet infrastruktur for overvåking av det marine miljø i Arktis og er allerede base for uvurderlig jord- og romobservasjon.

Verdien av transport og infrastruktur i Arktis er stor, og ennå større koblet til norsk fastland. Der har vi både en naturlig og historisk kobling til Mo i Rana som vil styrke verdien av EU-korridorer i Arktis.

Mo i Rana er den "industrielle hovedstaden" i norsk del av Arktis. Mo Industripark har både tyngde og en unik bredde fra metaller, mineraler og teknologibedrifter til forskning og laboratorievirksomhet. Mo Industripark har med visjonen "Go Green-Go North" blikket rettet mot Nordområdene.

Mo i Rana trenger nasjonal drahjelp til to verdiskapende knutepunkts-prosjekter:

Mo i Rana er TEN-T havn med solid og effektiv infrastruktur for omlasting av varer og teknologiske produkter. Gjennom å realisere ny dypvannskai og en ny havn for vedlikehold og skroting av rigger/ skip på kysten, vil Mo i Rana kunne styrke vår nasjon sin rolle i fungerende arktiske transportveier.

Realisering av regional lufthavn ved Mo i Rana vil øke vekstpotensialet og styrke både den øst-vestlige E12-korridoren og nord-sør aksen mellom Europa og Arktis.

 

Ser man utviklingen av Mo i Rana og Svalbard i et europeisk perspektiv gjennom TEN-T, blir behovet og verdien av arktisk norsk satsing på infrastruktur tydelig.

Vi skal se at det samme gjelder for utviklingen av digital kommunikasjon:

Nye digitale korridorer i Arktis

Digitale motorveier med industriell fiberkapasitet er avgjørende for å være en moderne teknologi- og industrinasjon i framtiden. Også her er infrastukturen for svak på norsk side. Luleåregionen i Sverige har skapt et industrieventyr av datasentre hvor Facebook utgjør den største etableringen. Nordland fylke har like sterke forutsetninger for å bli et senter i den digitale økonomien gjennom tilgang på ren energi, vann, gunstig klima og relevante kompetanse- og industrimiljøer.

Vi har i påvente av at norske myndigheter ser det samme som EU, nemlig de enorme muligheter som ligger her, startet arbeidet med digitale korridorer til Arktis. Mo Industripark med samarbeidspartnere har etablert selskapet "Midgardsormen" for å legge en atlanterhavskabel fra Virginia i USA til Helgeland, med forgreining til Danmark. Den første direkte fiberkabelen mellom Skandinavia og USA. Samtidig bygger vi det første datasenteret i regionen.

Også den nye digitale infrastrukturen i nord vil bli knyttet til de europeiske digitale transportkorridorene som i stor grad følger det europeiske transportnettet (TEN-T). At det bygges parallelle korridorer for frakt av varer, mennesker og "bites" styrker både kraft og vekstmulighetene til beste for regionene i nord, Norge og Europa for øvrig.

 

Mo i Rana og Svalbard er ideelt plassert henholdsvis sør og nord i Arktis som knutepunkter for helt nødvendig ny infrastruktur- og digitale korridorer til/i Arktis. Dette er også samfunn med forutsetninger for å kunne fylle en slik rolle. Utviklingen er godt i gang, men trenger et løft for at nasjonen Norge skal dra nytte av EU sitt engasjement og våre egne muligheter.

La oss nå løfte frem svaret på "hvordan" sammen og bli globalt arktisk stolt av oss selv og hverandre.



Nøkkelord