Kommentaren: Kan man forholde seg objektivt til oljeboring?

For 2018 venter de nordnorske leverandørene samlet en omsetningsvekst i sine petroleumsleveranser på 2 prosent, viser den ferske Levert-rapporten. (Illustrasjonsfoto: Lundin)
"Å satan!" var sikkert noe av det første Howard Carter utbrøt da han i 1922 oppdaget og gjorde verden kjent med den forhenværende egyptiske faraoen Tutankhamon. Man skal heller ikke se bort fra at Neil Armstrong glapp ut et aldri så lite "å hva i Hålogaland!" da føttene hans først berørte det vi kaller månen. Dette er heller ikke så ulikt de to utsagnene jeg kom med da jeg for første gang møtte en ungdom med ring i nesa som var for oljeboring, og en næringslivets mann i dress som var imot.


"Å satan!" var sikkert noe av det første Howard Carter utbrøt da han i 1922 oppdaget den forhenværende egyptiske faraoen Tut-ankh-amon. Man skal heller ikke se bort fra at Neil Armstrong glapp ut et aldri så lite "å hva i Hålogaland!" da føttene hans først berørte det vi kaller månen. Dette er heller ikke så ulikt de to utsagnene jeg kom med da jeg for første gang møtte en ungdom med ring i nesa som var for oljeboring, og en næringslivets mann i dress som var imot.

Jeg er nemlig av den oppfatning at det er ganske definert hvem som er for, og hvem som er mot oljeboring. Naturligvis er bildet langt mer nyansert enn at du må være ung radikal for å være imot oljeboring på generelt grunnlag, og vis versa veteran i næringslivet for å være for.

Likevel har jeg en ganske klar oppfatning av at folk er svært subjektive når de vurderer hvorvidt de mener man bør konsekvens-utrede områder rundt Lofoten, Vesterålen og Senja eller ei.

Rent personlig har jeg alltid vært imot å konsekvens-utrede og på sikt lete etter olje hovedsakelig på grunn av miljøaspektet. Dette til tross for at mine meningsmotstandere mener norsk olje er renere, grønnere og mer ‘miljøvennlig’ enn mye annen olje.

Det fins ingenting som heter miljøvennlig olje.

Det jeg imidlertid ikke tok like mye hensyn til på daværende tidspunkt var alle de tusenvis av jobbene en eventuell oljeboring ville skape – og i ettertid antyder mye at denne oljenæringa kan eksistere side om side med skreien vi alle holder så kjær.

Det de som kjemper for oljeboring, med arbeidsplassene på minnet litt for ofte unnlater å tenke på, er i motsatt rekkefølge miljøkonsekvensene. Vi vet helt sikkert at vi vil slite med å nå 2-graders-målet dersom enda mer norsk olje blir funnet og tatt opp. Det vil i så fall utløse vår tids største flyktningkrise, og titalls millioner mennesker vil bli sendt på flukt verden over.

Kanskje er dette en allerede uttenkt domino-effekt da det om mulig vil bli skapt flere arbeidsplasser i asylmottak-sammenheng enn i området rundt LoVeSe. Dobbelt opp?

Til tross for at de politiske partiene i disse tider slår fast hvilke standpunkt de skal ta til olje kommer nok ikke debatten om LoVeSe til å forandre seg så voldsomt mye mer. Det gjøres ærlige forsøk på ‘kompromiss’, når man i realiteten ikke kan være mot oljeboring (for eksempel av miljøårsaker,) samtidig som man ønsker seg arbeidsplass-innsprøytningen det vil være i regionen.
På samme måte er det nær umulig å ville bore med de langsiktige konsekvensene det vil ha, samtidig som man mener 2-gradersmålet er til for å holdes.

De to tingene er rett og slett ikke forenlig.

Å takke nei til starten på en boring er et farvel til en vekstrakett i nord, å takke ja er et farvel til klimaet som vi kjenner det. Man kan ikke være litt for eller litt mot.

Jeg på min side mener vi må ønske nøden velkommen, og begynne å spinne.





 

Nøkkelord