Kommentar: På Svalbard får garantert ikke Olemic Thommessen økonomiansvaret

Næringslivet i Longyearbyen er robust, men skal oppfylle flere nasjonale målsettinger enn næringslivet på fastlandet. (Foto: Arne O. Holm).
Holder regjeringen fast på en sanering av gruvebyen Svea innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard, blir det ikke med stortingspresident Olemic Thommessen som byggherre, fastslår Arne O. Holm.


Longyearbyen: I verden preget av stor usikkerhet, er det likevel en ting jeg tør fastslå med 100 prosent sikkerhet. Holder regjeringen fast på en sanering av gruvebyen Svea innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard, blir det ikke med stortingspresident Olemic Thommessen som byggherre.

Det tror heller ikke næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som tidligere i uka var på sitt første offisielle besøk i Longyearbyen. Eller som han sa i et intervju jeg gjorde med ham:

– Det hadde ikke gått an å ikke bruke penger på opprydding. Men en slik prosess må være grundig og gjøres skikkelig. Hvis ikke kan Svea bli et Stortinget II.

Parallellen mellom Stortingets “hjemme-hos-seg-selv-oppussing” og gruvebyen på nesten 78 grader nord, er ikke åpenbar, men likevel til stede.



Tenk på et tall

Begge deler handler om gigantiske statlige prosjekt. Det ene allerede fullstendig ut av kontroll. Det andre bare i startgropa. Det foreløpige estimatet for såkalt opprydding i Svea er på 1,5 milliarder kroner, eller omtrent det samme som overskridelsene hjemme hos stortingspresidenten.

Men i den grad oppussingen av Stortinget handlet om "å tenke på et tall", er oppryddingen i Svea et prosjekt som aldri tidligere har vært gjennomført, og derfor også ganske umulig å prissette.

Næringsminister Røe Isaksen er fersk i denne statsrådstolen, og derfor også i posisjon til å revurdere tidligere politiske beslutninger. Kjernen i de tidligere beslutningene holder han likevel fast i.

Gruvedriften skal avsluttes, og det må ryddes i Svea.

- Vi vet foreløpig ikke hva dette skal innebære. Det positive i denne saken er at det er mange beslutninger som ikke er tatt, forklarte statsråden.


Det kan vise seg å være en klok vurdering fra Røe Isaksen siden. Sammen med statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen, er statsråden i en innledende fase i arbeidet med å bidra til en positiv næringsutvikling i Longyearbyen.

Under besøket i byen møtte de et offensivt og ressurssterkt næringsliv. Men det er et næringsliv som ikke bare skal være i stand til å tjene penger til seg selv.


Regjeringens hodepine

Det samme næringslivet er også en viktig brikke i regjeringens sikkerhets- og geopolitikk.

De skal i tillegg operere i et landskap hvor en miljølov og et internasjonalt klimapress setter klare begrensninger for aktiviteten.

Ikke minst skal de ta ansvar for å løse regjeringens åpenbare bekymring for at andelen nordmenn i Longyearbyen synker. Rekrutteringen til Longyearbyens barnehager kan tyde på at det ikke er lenge før nordmenn er i mindretall i byen.

Min erfaring er at dette bekymrer befolkningen i Longyearbyen mindre enn det bekymrer Justisdepartementet. Befolkningen har alltid vært internasjonal. Det følger av Svalbardtraktaten, som igjen sørger for at det strenge innvandringsregimet som gjelder på fastlandet, aldri vil kunne praktiseres på Svalbard.

Det er uansett regjeringens hodepine, en smerte som ikke uten videre kan påføres et næringsliv.

Alt dette og mere til vet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen etter sine møter med næringsliv, politikere og lokalbefolkning i Longyearbyen.

Kanskje er det en av grunnene til at han ikke nødvendigvis starter med å øse milliarder av kroner over en gruveby som likevel skal stenges, men ikke nødvendigvis legges ned.

Vi kjøpte i sin tid Svea for en billig penge fra svenskene. Nå er frykten for at byen igjen skal havne på utenlandske hender, en av grunnene til at regjeringen er villig til å bruke svimlende summer på å fjerne et hvert spor.


Aldri feil

Men også for Svea sitter både gründere, politikere og forskningsmiljø på andre løsninger, løsninger som kan innebære fortsatt aktivitet i gruvebyen, om enn ikke nødvendigvis gruvedrift.

Næringsdepartementet har begynt å riktig ende i sitt arbeid med å utvikle Longyearbyen. De har begynt med å møte lokalbefolkningen.

En slik politisk strategi slår sjelden feil.

Til syvende og sist handler likevel norsk svalbardpolitikk om norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Det vil også Torbjørn Røe Isaksen erfare, når han nå er tilbake i regjeringskontorene og skal bryne sin nyvunne arktiske entusiasme på et par-tre andre statsråder.

God helg.

Nybakt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen beskuer Svalbards næringsliv. (Foto: NFD).
Nybakt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen beskuer Svalbards næringsliv. (Foto: NFD).

Nøkkelord