Kommentar: Når Siv Jensen ser mot nord

I juni i år lovte finansminister Siv Jensen at regjeringen ville vurdere å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift for energi- og transportsektoren. Nå foreligger forslaget i det fremlagte statsbudsjettet for 2018.
En valgkamp er full av tapte saker. Siv Jensens forsøk på å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring kan bli en av de største, skriver High North News-redaktør Arne O. Holm i denne kommentaren.


En valgkamp er full av tapte saker. Siv Jensens forsøk på å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeboring kan bli en av de største. Å lokke med arbeidsplasser i Rogaland snur verken den lokale eller nasjonale opinionen.

Tvert imot bidrar finansministerens valgkamputspill til å undergrave tilliten til at det finnes en reell politisk vilje til å flytte den økonomiske aktiviteten i Norge nordover.

Lørdag 12. august åpnet finansminister Siv Jensen åpnet Fremskrittspartiets valgkamp. I likhet med både Høyre og Arbeiderpartiet hadde hun valgte seg Vestlandet som arena.

På torget i Sandnes, en av de kommunene som er hardest rammet av kollapsen i oljenæringa, lovte Jensen at FrP skulle være en garantist for at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skulle åpnes for oljeboring.

 

Komisk omtrentlighet

Før hun la til en slags begrunnelse:

- Det vil sikre oljefylket Rogaland mellom 5.000 og 15.000 oljearbeidsplasser.

Allerede omtrentligheten i anslaget avslører en politisk retorikk på grensen til det komiske.

Forskjellen på 5.000 og 15.000 arbeidsplasser tilsvarer alene halvparten av dagens ansatte i Statoil.

Påstanden om at FrP skal være en garantist for åpning av de kontroversielle oljefeltene, er over grensen for det pinlige.

I fire år har Fremskrittspartiet regjert landet sammen med Høyre. Begge partiene gikk til valg med løfte om å konsekvensutrede de aktuelle områdene. Da regjeringsforhandlingene var i mål, ble resultatet det stikk motsatte. Lofoten og Vesterålen skulle tvert imot ikke konsekvensutredes i inneværende stortingsperiode.

Resultatet var altså det motsatte av hva de to regjeringspartiene hadde lovet sine velgere.

Slik er av og til politikken.

At Siv Jensen åpner valgkampen med et løfte hun måtte bryte ved forrige valg, er et dristig grep.

De fire årene som har gått siden hennes egen regjering stoppet enhver mulighet for konsekvensutredning, har vært mer enn turbulent for oljebransjen. I tillegg har opinionen, både nasjonalt og lokalt, gradvis snudd fra et klart ja til et stadig tydeligere nei til konsekvensutredning.

 

Flytter innsatsen sørover

Fireårsperioden har altså vært brukt godt.

Ikke av oljebransjen og det politiske flertall på stortinget, men av opposisjonen og de næringene som satser på fornybar energi.

Men Siv Jensens utspill er ikke bare lite troverdig, i tillegg til omtrentlig i sine anslag.

Det er også en indirekte presisering av manglende vilje til å ta konsekvensen av løftene om å bidra til en forsterket økonomisk vekst i nord.

At regjeringen ønsker å kompensere for det dramatiske bortfallet av kompetansearbeidsplasser i Rogaland er fullt forståelig. At Jensen samtidig gir honnør til ei næring, og til arbeidstakere, som i årtier har finansiert vår velferd, er også helt på sin plass.

Men utspillet understreker samtidig at det ikke er visjonene om et sterkere Nord-Norge som driver oljeaktiviteten nordover.

Lokalt næringsliv og lokale politikere har kjempet hardt for å øke ringvirkningene av oljeaktiviteten i nord. Løftene om det samme har vært avlevert fra politisk hold under hvert eneste statsbesøk i nord.

 

Riktige ambisjoner

Det er også presisert i en rekke dokumenter, nå sist i regjeringens nordområdestrategi, hvor det blant annet heter:

- Regjeringen vil gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner.

Og videre:

- Forventet vekst i næringer som reiseliv, oppdrett, petroleum og offentlig infrastruktur kan få større ringvirkninger dersom man retter innsatsen mot utvikling og kvalifisering av konkurransedyktige leverandørmiljøer.

Ambisjonene er riktig, men løftene om ringvirkninger i nord har aldri nådd de høydene som Siv Jensen presenterte i Sandnes for et par uker siden. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe var kanskje den som gikk lengst når han lovet et sted mellom 400 og 1100 arbeidsplasser.

Slik fortsetter det politiske flertall å undergrave sin ambisjon om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Og ifølge meningsmålingene er det stadig færre som beklager akkurat det.

PS:

Den siste måneden har North Energy, Nord-Norges eget oljeselskap, steget markant på Oslo Børs. Det skjer etter at selskapet i juli avviklet all sin aktivitet i Nord-Norge, og i stedet etablerte seg som et rent investeringsselskap på Tjuvholmen i Oslo. Kanskje ligger det noe symbolsk i akkurat det.


Nøkkelord