Kommentar: Hva skjer hvis Donald Trump skal bestemme i Arktis?

US President Donald Trump today receives Norwegian Prime Minister Erna Solberg in the White House. We have spoken with experts who suggest she should talk about Norway and the US’ shared interest in development of the High North. (Photo: Michael Vadon)
Etter den amerikanske «supertirsdagen» har Donald Trump rykket nærmere presidentstolen. For Europa kan det se ut som en katastrofe på vei til å skje. Kanskje er det på tide å stille det ubehagelige spørsmålet om hva president Donald Trump vil bety for Arktis?

Etter den amerikanske «supertirsdagen» har Donald Trump rykket nærmere presidentstolen. For Europa kan det se ut som en katastrofe på vei til å skje. Kanskje er det på tide å stille det ubehagelige spørsmålet om hva president Donald Trump vil bety for Arktis?

Click here for English version.

Leter man etter et svar i det Donald Trump har sagt om Arktis så langt i valgkampen, er det lite å finne. Men kanskje ligger noe av svaret nettopp i mangelen på funn.

I et intervju med «The Daily Caller», et konservativt amerikansk nettsted, gjør Trump et unntak, og snakker for en sjelden gangs skyld om Arktis.

- You look at Putin and you look at what he’s doing in the Arctic and what he’s doing with so many other places, including the Ukraine, but the Arctic to me is a very big deal. He’s doing things in the Arctic that are not right.


Klimakrisen skapt av Kina

Dermed er Donald Trump, så langt jeg har klart å finne ut, ferdig med å snakke om nordområdene. Russerne gjør ting i Arktis som Trump ikke liker. Hva han ikke liker, og ikke minst hva han har tenkt å gjøre med det, sier han ingen ting om.

Indirekte har imidlertid den selvfinansierte presidentkandidaten snakket mye om Arktis, som for eksempel når han snakker om klima. De aller fleste anerkjenner klimakrisen. De erkjenner også at den er menneskeskapt, og at den rammer Arktis spesielt hardt.

I Trumps verden finnes det knapt noen klimakrise, selv om også han mener at den er menneskeskapt, om enn ikke på samme måte som andre tenker. Eller hva skal man si til denne tweeten fra presidentkandidaten:

- The concept of global warming was created by and for the Chinese in order to make U.S. manufacturing non-competive. 

I valgkampen har han riktignok forsøkt å bortforklare akkurat denne tweeten som en vits, samtidig som han påstår at han kan mye om klima. Det siste illustreres kanskje best av en tweet fra oktober i fjor:

- It`s really cold outside, they are calling it a major freeze, weeks ahead of normal. Man, we could use a big fat dose of global warming!

Utropstegnet er hans eget, og helt i tråd med en annen Trump-påstand fra 2014, hvor han kaller global oppvarming en svindel som er satt i verk for å kunne skattlegge amerikanske velgere hardere.


Europeiske allierte

Her er for så vidt Donald Trump på linje med en del europeiske klimafornektere. Det er i det hele tatt mye ved Donald Trump som allerede finnes i Europa, i tillegg til manglende forståelse for det komplekse nord.

Et annet fellestrekk er sterke angrep på muslimer og innvandrere generelt. Men mens europeiske velgere flokker seg rundt parti som National Front i Frankrike, eller andre ytterliggående partier, sørger den amerikanske valgordningen for at slike meninger kan flytte inn i Det hvite hus, og ikke bare utgjøre en (stadig stigende) andel av et parlament.

Trump møter også det ytterliggående Europa i en aggressiv utenrikspolitikk i kombinasjon med en ekstremt proteksjonistisk tankegang.

Det sikkerhetspolitiske fellesskap mellom USA og Europa angripes kontinuerlig fra Donald Trump.  Han går ofte svært langt i å overlate Europa til seg selv. Ikke minst for NATO-landet Norge, med Russland som nærmeste nabo, er dette en retorikk som, dersom den settes ut i livet, vil forrykke en allerede skjør sikkerhetspolitisk balanse.

Forrykker balansen i nord

Like kynisk er Trump i sine angrep på internasjonale handelsavtaler, handelsavtaler som på en del områder er avgjørende for eksport fra land i nordområdene. Også denne proteksjonismen deler Trump med europeiske politikere på begge de politiske fløyene. I sin proteksjonisme går Trump så langt at ledende amerikanske finansanalytikere frykter et finansielt kollaps. Det vil ikke minst ramme den delen av verden som er avhengig av eksport for å sikre sine inntekter.

Først og fremst står hans politiske budskap i skarp kontrast til den internasjonale modellen som er skapt gjennom blant annet Arktisk Råd. I dag har amerikanerne lederskapet i en internasjonal organisasjon som fortsetter det politiske samarbeidet selv om Russland hevder at vi er inne i en kald krig. Samarbeidet ble satt på en hard prøve under det Canadiske lederskapet på grunn av Canadas aggressive tone mot Russland. Sammenlignet med Donald Trumps retorikk, var dette likevel bare småtterier.

Nå er det ikke noe nytt at USA har sitt hovedfokus sørover i stedet for nordover. Men under president Obama har den amerikanske oppmerksomheten knyttet til Arktis økt. Vi ser det for eksempel i budsjettframlegg. Skulle den sikkerhetspolitiske situasjonen tilspisse seg i nord, noe mange mener at den gjør, er den direkte dialogen mellom USA og Russland i for eksempel Arktisk Råd av stor betydning.


Sprit og sex

Så er det likevel mye som tyder på at også Donald Trump har et nærmere forhold til Arktis enn det han så langt i valgkampen har lagt for dagen. Kanskje fordi han ikke vil snakke om det.

Forfatteren Gwenda Blair har skrevet boka «The Trumps». I følge boka la Trumps bestefar grunnlaget for familieformuen under gullgravertida nord i Canada, nærmere bestemt i Yukon, nordvest i det gigantiske landet.
Men ikke ved å grave gull ut av bakken, som den opprinnelige planen var. Bestefaren åpnet i stedet hotell og restaurant, og gravde på den måten gullet rett ut av lommene på gullgraverne.

- De store inntektene kom fra salg av brennevin og sex, sier forfatteren, som likevel ikke vil kalle Donald Trumps bestefar for en hallik.

Barnebarnet kan vi uansett måtte risikere å kalle president.


Nøkkelord