Knuser myten om arktisk olje

Vi ledes stadig vekk til å tro at Arktis vil være et eldorado av olje og gass. Det er fire gode grunner til at det simpelthen ikke vil skje.

Arktis opplever en helt ekstraordinær hetebølge – det er 20° varmere enn normalt på denne årstiden (bare forestill deg at London eller New York skal ha t-skjorte-vær om vinteren). Betyr det at de sagnomsuste energiressursene i Arktis endelig vil bli utvunnet? Vil de områdene av polhavet som nylig har blitt isfrie snart være overfylt med oljeplattformer, som en slags kald og fjern Nordsjø eller Mexico-gulf?

Ikke akkurat. Oljen og gassen i Arktis er på dypt vann, både bokstavelig talt og i overført betydning, og det er sannsynlig at den ikke vil bli utvunnet. Mange forventer et stort energieldorado, mens andre bekymrer seg for miljøødeleggelser eller internasjonale konflikter om polområdene. Begge disse oppfatningene bygger på ulike myter.

1. Store, lett tilgjengelige olje- og gassreserver

Arktis rommer en tredjedel av hele verdens ubenyttede olje- og gassreserver, ifølge et estimat fra United States Geological Survey (USGS) i 2008.

Dette tallet stammer imidlertid fra seismiske undersøkelser, hvor lydrefleksjoner fra undersjøiske formasjoner bidrar til å identifisere områder som med sannsynlighet inneholder olje og gass. Ingen av disse reservene er bevist å eksistere før man faktisk har boret hull for å undersøke.

Uansett: De fleste av disse reservene ligger ute i havet, ofte 2-4 km under havbunnen, på varierende havdyp og under ulike miljøforhold. Med tanke på at boring i Arktis går veldig langsomt, vil det ta lang tid før de reelle tallene blir kjent.

I motsetning til Antarktis, som er ubebodd og beskyttet av en internasjonal traktat som forbyr gruvedrift, har Arktis alltid blitt utnyttet. Rundt fire millioner innbyggere og urbefolkning bor i dag i Arktis, spredt ut over åtte ulike land. Befolkningsveksten ser ut til å stige i takt med nye ressursutvinningsprosjekter.

Det at Arktis ikke er fullstendig uberørt betyr ikke at det ikke er sårbart. Olje- og gasskartlegging og utvinning kan ødelegge områdets sårbare økosystem, og også livsgrunnlaget for dem som er avhengige av det. De fleste bekymringene angående bevaring av den arktiske floraen og faunaen hva gjelder olje- og gassaktiviteter kommer ikke fra det vi vet om potensielle konsekvenser, men ut fra det vi ikke vet om miljøets motstandskraft.

Mulighetene i Arktis fremstår som attraktive fordi det er økende etterspørsel etter ressurser og spekulasjoner om å ha nådd en topp i produksjonen av konvensjonell olje og gass. Men da USGS publiserte sine antakelser i 2008, var oljen dyr nok til å forsvare kostnadene ved en utvinning. I dag er oljeboring i Arktis mindre attraktivt på grunn av historisk lav oljepris, sanksjoner mot Russland og utviklingen av skifergass i Nord-Amerika.

Det er usannsynlig at de arktiske oljereservene vil være modne til utvinning dersom oljeprisen stiger igjen. I tillegg til kostnadene ved boring på slike havdyp, har studier også pekt på den finansielle og PR-messige risikoen som ligger i et eventuelt oljeutslipp.

I kalde temperaturer er det sannsynlig at vann og olje ville fryse og bli en del av isen og permafrosten som blir værende i miljøet mye lenger enn et oljeutslipp i tropiske strøk. Vi vet fortsatt ikke helt sikkert hva som skjer med olje som slippes ut i naturen i Arktis – men ingen har lyst til å finne det ut heller.

BPs katastrofale oljeutslipp i Mexico-gulfen kostet selskapet den enorme sum av 18,7 milliarder dollar. Kostnadene ved et eventuelt “olje-Tsjernobyl” ville være gigantiske.

Frykten for konflikter om landområder oppsto i 2007 etter at media dramatiserte en angivelig russisk flaggplanting på havbunnen under nordpolen. Etter at USGS det påfølgende året kom ut med sin kartlegging og med det avslørte regionens store reserver, var det mange som la sammen to og to og fryktet at Arktis skulle bli åsted for en gigantisk “kamp om ressursene”.

Det er usannsynlig. De fleste urørte ressursene finnes allerede innenfor de nasjonale økonomiske sonene til havs hos land som enten krever sin del av Polhavet eller har krav som er registrert. De arktiske landene har allerede lenge erklært sin vilje til en ”fredelig løsning av ethvert mulig overlappende krav”, i følge FNs Havrettskonvensjon (UNCLOS), som gjør det usannsynlig at noen stat vil forsøke å tilrane seg landområder.

Arktis smelter virkelig

Dét er ikke en myte – det er mer enn sant. Oppvarming av Arktis kan høres forlokkende ut for olje- og gasselskaper som vil få lengre perioder med tilgang til havene, men for mennesker og naturen kan konsekvensene av smeltende havis og permafrost være katastrofale og fullstendig ugjenkallelige.

Det er ikke rart at aktivister protesterer mot oljeselskaper som planlegger å bore i området. Med høye moralske interesser involvert og en global forpliktelse til å holde oppvarmingen under 1,5°C vil nye olje- og gassaktiviteter i havområdene i Arktis se både uetisk og urealistisk ut.

Forfatteren, Michael John Laiho, er PhD-forsker ved Durham Energy Institute under Durham University.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert hos The Conversation og i The Arctic Journal.