NGU finner ut hva som gjemmer seg i nordnorske fjell.
NGU kartlegger hva som skjuler seg i nordnorske fjell. (Foto: Linda Storholm)

Kartlegger fjellets hemmeligheter

Norges geologiske undersøkelser håper å ha kartlagt metaller og mineraler i nesten hele Nord-Norge innen utgangen av året.

 

Avdelingsdirektør Tom Heldal i Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) forteller at de nå er i sluttfasen av et fireårig prosjekt som skal kartlegge berggrunnen i nord.

–          Vi håper å få kartlagt 70 prosent av landsdelen i løpet av de fire årene prosjektet varer, sier Heldal.

 

Magnetisme 

Prosjektet koster 25 millioner kroner årlig, penger som i stor grad brukes til målinger fra lavtflyvende fly og helikopter. Instrumenter måler egenskaper i berggrunnen som forteller hva som gjemmer seg under overflaten.

–       Vi gjør også geofysiske undersøkelser, er ute med hammeren og tar prøver, men målingene fra lufta kan fortelle oss mye, sier Heldal. Både magnetisme og ledningsevne kan måles fra lufta.

–      Jern er for eksempel magnetisk, mens grafitt er elektrisk ledende.

 

Bedre informasjon

God informasjon om grunnforhold gjør det enklere for aktører som ønsker å begynne utvinning, men det gjør det også enklere for myndighetene når de planlegger arealbruk i samarbeid med mange ulike interesser. Ulike områder og forekomster skal registreres som viktige eller mindre viktige, og om de er nasjonalt viktige eller lokalt viktige.

Slike opplysninger er med på å gjøre det forutsigbart for aktører som vil utvinne mineral-, eller metallforekomster.

–          Vi må bli flinkere til å informere om ulike forekomster på et tidligere tidspunkt slik at de offentlige interessene kan diskutere ferdig før industrien kommer på banen, sier Heldal.

 

Store kostnader

For det er ikke bestandig så enkelt å komme til enighet blant ulike interesser i et område.

–          I tillegg er det bra for bransjen om de får vite mer om hvor det er store muligheter for å finne noe, og hvor det ikke er store muligheter, sier Heldal. NGU ønsker å få både industri og forvaltning til å se mot de områdene med størst muligheter.

Noe av årsaken er kostnadene bak en etablering i mineralsektoren.

–          For å utrede en ny forekomst må man regne med å putte inn 200 millioner kroner, sier Heldal.

 

 

Mye forskjellig i nord

Kartleggingen som nå gjøres koster totalt 100 millioner kroner over fire år. 

–          Det er billig sammenlignet med det som gjøres på petroleumssiden, sier Heldal.

Dataene gjøres fortløpende tilgjengelig på NGUs nettsted, og interessen er stor.

–          Vi ser at industrien er rask med å plukke opp resultatene etter hvert, sier han.

–          Hvilke forekomster er det mest av i Nord-Norge?

–          Det er mye forskjellig i nord. Innen metall er det både kobber, jern og gull, og det er også mye industrimineral som ren kvarts, ren kalk og dolomitt. Alle disse er viktige innsatsmidler i ulike verdikjeder. Faktisk er det sånn at 70 prosent av all verdiskaping begynner i ei gruve eller i berget.

 

Politisk enighet

Den blå regjeringen følger i sporene til de rødgrønne når det kommer til mineralindustrien.

–          Jeg tror det er stor politisk enighet om hovedtrekkene i den mineralstrategien som er lagt, sier Heldal.

Samtidig som grunnforholdene i nord er under kartlegging er et lignende prosjekt satt i gang i Sør-Norge. Nå håper NGU også at de kan få fortsette i nord.  

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

NGU er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. 

I vedtektene står blant annet:

Organisasjonen skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. NGUs kompetanse kan også utnyttes i bistandsprosjekter. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.

NGU har som hovedoppgaver å samle, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann. I sitt arbeid skal NGU legge hovedvekt på brukernes behov for:

– Oppbygging, drift og vedlikehold av nasjonale databaser og kartverk om geologiske egenskaper og prosesser.

– Geologisk kartlegging av Norges land- og sjøområder.

– Anvendt forskning og metodeutvikling.

– Rådgivning og informasjon.

 

NGU hadde i 2011 en omsetning på 254 millioner kroner, hvorav 170 millioner kroner var bevilgninger over statsbudsjettet. Resten finansieres eksternt gjennom samfinansieringsprosjekter og oppdrag. 

Tags: ,

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.