Dronene til Jens Kristian skal fiske opp eksklusive kråkeboller

Jens Kristian Henriksen, daglig leder i Ecofang AS, var en av flere innledere på konferansen Droner i Norge i Bodø i dag. (Foto: Hege Eilertsen)
Dersom alt går veien for utvikler og ingeniør Jens Kristian Henriksen kan selskapet Ecofang AS om få måneder bruke droner til å sanke inn eksklusive kråkeboller fra nordnorske fjorder.


Dersom alt går veien for utvikler og ingeniør Jens Kristian Henriksen kan selskapet Ecofang AS om få måneder bruke droner til å sanke inn eksklusive kråkeboller fra nordnorske fjorder.

Nord-Norge har en betydelig forekomst av kråkeboller, og særlig i Troms og Finnmark er det store forekomster av delikatessen. Det finnes en rekke ulike arter, men i Nord-Norge finnes det mest av den ettertraktede og smakfulle arten, sier Henriksen.

Nå håper den daglige lederen i Ecofang AS at ubemannet fangst kan bli god business for selskapet som holder på å etablere kontor i Tromsø.

Ved hjelp av en drone han selv har designet og konstruert – og en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) – er tanken å sanke inn og selge kråkeboller til både norske og europeiske restauranter og fiskehandlere.


Eksklusiv sjømat


Ifølge Henriksen er kråkeboller priset til verdens nest dyreste matprodukt, etter den eksklusive og russiske kaviaren.

- Restauranter betaler omtrent 250 kroner stykket, og fiskehandlere rundt 50 kroner, sier han da High North News snakker med han på den nasjonale dronekonferansen i Bodø.

Selve fangsten skal foregå som et "samarbeid" mellom en drone og en ROV’en (undervannsfarkost).  Tanken er å senke ROV’en ned i vannet, og at den skal pumpe kråkebollene opp til overfalten – hvor de samles i to kurver og flys inn til land av dronen.

- Sånn kan de fly frem og tilbake hele dagen, sier Henriksen som kom opp med ideen i desember 2014. Opprinnelig er han ingeniør innenfor byggfag.

- Planen er å starte med den første fangsten i april, sier tromsøværingen som har 3-4 andre ansatte med seg i selskapet.


Fangst bra for miljøet


- I dag er det veldig utfordrende å fange kråkeboller, både temperaturer, vind og havstrømmer tatt i betraktning. Skal man dykke etter dem må man jo dessuten være minst to, sier Henriksen.

Den planlagte og ubemannede fangsten av kråkeboller kan komme til å glede flere enn de som er glade i sjømat. Kråkeboller er definert som et betydelig økologisk problem fordi de spiser det meste av biologisk materiale som de kommer over på havets bunn. Kråkebollene etterlater seg ofte et «ørkenlandskap» på havbunnen, noe som igjen går ut over de mange hundre artene som lever i tareskog.

- Jeg ser også et titalls andre bruksområder hvor en drone kan utføre praktisk arbeid eller effektivisere andre næringer, sier Henriksen og nevner blant annet oppdrettsnæringen.


Slik ser den ut, dronen som  Jens Kristian Henriksen har laget. Går alt etter planen skal den testen ut på Ramfjordmoen fredag denne uken. (Illustrasjon fra Ecofang AS)
Slik ser den ut, dronen som Jens Kristian Henriksen har laget. Går alt etter planen skal den testen ut på Ramfjordmoen fredag denne uken. (Illustrasjon fra Ecofang AS)

Nøkkelord