Being Sami has become trendy. Now Henrik Halvari (23) will travel Norway as a Sami Guide, busting myths along the way. (Photo: Private)
Det har blitt trendy å vise sin samiske identitet. Nå skal Henrik Halvari (23) reise rundt i Norge og knuse samemyter. (Foto: privat)

– Jeg skal vise at det kult å være same


Henrik Halvari (23) fra Tana var en av mange barn som ikke fikk lære det samiske språket hjemme. Nå skal han reise rundt som samisk veiviser i hele Norge og knuse myter.

– Jeg var en av dem som ikke fikk lære samisk hjemme. Mamma lærte ikke språket, og jeg følte det var vanskeligere å identifisere meg som same når jeg ikke kunne snakke samisk. Derfor bestemte jeg meg for å lære det, sier Halvari

I starten var det vanskelig, men nå bruker han språket bevisst når han kan og fører gjerne en dagligdags samtale på et språk han er svært stolt av.

– Det handler om identitet, om følelsen for hvem jeg er. Og det samiske språket, det er mitt hjertespråk, den største delen av identiteten min, sier 23-åringen.

Og han er ikke alene om å ta opp arven. Flere og flere ser viktigheten av å bringe urspråket videre.

– Det har blitt trendy å ta tilbake språket. Mange i min generasjon lærer seg samisk og får opplæring fra bunnen av. Det er veldig kult, sier Halvari og legger til:

– Jeg ville lære språket før jeg ble pappa. Målet er å kunne lære barna mine å snakke samisk, sier han.

Utnevnt som samisk veiviser

Sammen med Anne-Marja Kristine Jannok-Joma, Dan-Jonas M. Danielsen Sparrok og Maren Benedicte Storslett skal Halvari reise rundt som veiviser i Norge og knuse samemyter. En jobb som handler om å spre kunnskap.

– Den største myten om samer er vel at alle har reinsdyr, eller at alle snakker samisk. Og jeg har fått spørsmål om jeg bor i lavvo. Det er mye uvitenhet. Nå skal vi vise at vi er stolte av identiteten vår og bringe den videre, sier Halvari.

Det første oppdraget var offentliggjøring av jobben som veiviser på Markomennannu-festivalen i Troms.

– 21. august reiser vi til Kautokeino for seks uker opplæring, før vi begynner reisen rundt om i Norge, sier Halvari.

Likevel er filosofien helt klar.

– Jeg skal ut å forankre identiteten min, og vise at det er kult å være same, smiler Halvari.

Fakta om samiske veivisere: 
  • Samiske veivisere reiser rundt og informerer ungdommer i skoler og andre arenaer om samisk kultur og samfunnsforhold. Tilbudet er gratis.
  • De samiske veiviserne reiser hovedsaklig rundt på videregående skoler, men besøker også gjerne andre ungdomsfora og studenter ved lærerutdanningene i landet, og opplever at deres kunnskaper er sterkt etterspurt også på dette nivået.
  • Årlig velges det fire samiske ungdommer mellom 18-25 år for å bli samiske veivisere.
  • Ordningen går ut på at samiske ungdommer selv forteller om deres hverdag, kultur og tradisjoner.
  • Skolene får et standardopplegg som er ment som supplement til den ordinære undervisningen.
  • Ungdommene som er samiske veivisere har fått opplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino for å kunne gjennomføre oppgaven sin.

(Kilde: Samisk høgskole i Kautokeino)

For Henrik Halvari (23) er det en glede å akseptere og formidle sin samiske identitet. (Foto: Brynjar Skartland)

Ta språket tilbake

For Halvari har det vært en spennende reise å lære samisk og ikke minst det å virkelig sette seg inn i en lang og trist historie som er relativt nær i tid.

– Overtrampet som ble gjort av den norske stat var grovt. Assimileringspolitikken er et svart kapittel. Jeg har satt meg godt inn i historien og jeg vet det fortsatt er mange som sitter igjen som offer for kulturutslettelsen som foregikk, sier Halvari.

Han forteller at politikken var bevisst og påvirket samers muligheter for læring av eget språk, egen kultur, historie og tradisjoner. Noe som igjen reduserte muligheter for arbeid gjennom sterke begrensninger for reindrift og eierskap av jord.

– Likevel hjelper det ikke å være bitter. Vi må gjøre det vi kan for å ta tilbake språket som var i ferd med å forsvinne og anerkjenne den samiske kulturen vår, sier 23-åringen.


Spredning på nett

En viktig kanal for å spre det glade samiske budskapet og gjøre det mer allment enn før er uten tvil sosiale medier.

– Sosiale medier som Snap Chat, Instagram og Facebook har skapt en større interesse for det samiske. Det har vært et voldsomt engasjement de senere årene med kampanjer som #koftedag, hvor det ble kult å bære samekofta i hverdagen, for så å legge ut bilder, forteller Halvari.

Det handler om å gjøre kultur allmenn. Om å legge lista for å bære en identitet lavere, og ikke minst om å oppfordre til å bruke det samiske språket i hverdagen når man kan.

– Det finnes mange sosiale medier-sider for samer, og ikke minst hjelper det med kampanjer som for eksempel «snakk samisk til meg». For det engasjerer og ufarliggjør, samtidig som vi får flere samiske inntrykk i hverdagen, sier Halvari.

Leif Henrik Halvari, Anne-Marja Jannok-Joma, Dan-Jonas Danielsen Sparrok og Maren Benedicte Storslett går en spennende tid imøte. (Foto: Samiske veivisere)

Ernas hjertesak

I følge statssekretær Anne Karin Olli i kommunal og moderniseringsdepartementet var det statsminister og den gang kommunalminister Erna Solberg som tok initiativ til «veiviserne».

– Dette er Ernas hjertebarn, og en satsning hun har tatt med seg videre. Det handler om at ungdommer skal bekjempe fordommer og det har skjedd store holdningsendringer de siste årene, sier Olli.

Hun mener veiviserne er et svar på et tydelig behov for opplysning.

– Det er faktisk forskjeller på holdningene i sør og i nord. Det er langs kysten i Nord-Norge at fordommene er størst, mens det sørpå er mer uvitenhet i kombinasjon med nysgjerrighet, sier Olli, som selv er samisk og har sett holdninger og endringer på nært hold.

– Det har vært vanskeligere å være same langs kysten med mye latterliggjøring og fleiping. For det er i Nord-Norge fornorskningen har vært og det er der skammen sitter, og det er der mange har skjult sin samiske identitet, sier statssekretæren.

 
Større enn noen gang

De siste fire årene har 2000 personer meldt seg inn i samemanntallet. Det er flere enn noen gang, og det viser en tydelig endring i samfunnet.

– Og i tillegg er det mange fra ikke-typiske samiske områder, og det er særlig ungdommer som melder seg inn. Det samiske er i mer fokus enn noen sinne, sier Olli.

Også internasjonal fokus på urbefolkninger har fått ringvirkninger.

– Jeg var i Moskva på urfolkskonferanse i vår, og kom da rett fra USA og FN`s urfolkssamling. Men på tross av fokus er det et langt lerret å bleke. Likevel er det mer trendy å anerkjenne egen identitet, helt klart, sier Olli.

Samiske veivisere. Henrik Halvari, Dan Jonas Danielsen Sparrok, Maren Benedicte Storslett, Anne-Marja Kristine Jannok-Joma og statssekretær Anne Karin Olli i kommunal og moderniseringsdepartementet. (Foto: www.regjeringen.no)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.