Ei isbjørnbinne med en ett-åring besøker båten under tellingen på Svalbard. (Foto: Nick Cobbing)
Ei isbjørnbinne med en ettåring besøkte båten under tellingen på Svalbard. (Foto: Nick Cobbing)

– Isbjørnene var feite som griser



Isbjørnene på Svalbard er runde og mette, takket være et godt isår og gode jaktmuligheter. For første gang på elleve år har forskere talt barentshavbestanden, men kun på norsk side.


– Isbjørnene var feite, mange så ut som griser, forteller isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars til High North News.


For første gang på elleve år registreres og telles isbjørn på Svalbard, og forskerne har stått på i hele august.

– Isbjørnen har hatt is å gå på, og har hatt tilgang på mye sel. Isen kom tidlig i fjor høst, og i juli og august var det fortsatt is på Storfjorden øst for Spitsbergen, sier Aars.

Aars som har forsket på Svalbard siden 2003 kan ikke si å ha sett så veldig store klimaendringer de siste ti årene.

– Foruten at det før var flere gode isår. Det går opp og ned, og på 80- og 90-tallet var det flest av de gode isårene. Nå er det færre, men i år hadde vi et godt isår. Og det kunne man se på de feite bjørnene, sier han.

Den største trusselen mot isbjørnen er de raske klimaendringene i Arktis. Og i løpet av 45 år frykter man at isbjørnpopulasjonen skal bli redusert med omlag 30 prosent, i følge IUCN, the International Union for Conservation of Nature.

Prosjektleder for isbjørntellingen Jon Aars speider etter liv på isen fra brua på kystvaktskipet KV Svalbard.

Prosjektleder for isbjørntellingen Jon Aars, speider etter liv på isen fra brua på kystvaktskipet KV Svalbard. (Foto: Nick Cobbing)

Dårlig vær

Forskerne rakk over alle øyene og iskanten. Likevel skulle Aars ønske at teamet fikk gjort mer.

-Tellingen har gått greit, men vi fikk ikke gjort fult så mye som vi hadde planer om. Og det er fordi været satte en stopper for flyvningen.  Hadde vi bare hatt to dager til, så hadde det vært enklere å komme fram til et godt tall, sier Aars.
Isbjørner beveger seg hele tiden, og telling handler om øyeblikksdata.

-Vi har halsbånd på en god del binner, og disse gir oss et bilde. Vi må beregne en del tall, og det er ikke helt ideelt. Det kan gi en noe usikker statistikk, sier Aars.
Under tellingen rakk forskerne å tallfeste i overkant av 100 bjørner.

-Det er ikke uventet data, men jeg kan ikke si noe om antallet bjørn enda, sier forskeren, og legger til at det tar tid å regne ut bjørnetettheten.

Og med metoden som blir brukt kan ikke forskerne si noe, dersom det har vært minimale endringer.

-En isbjørn er seks år når den får sitt første kull, så det tar lang tid før det er målbart at en bestand avtar, sier Aars.

Magnus Andersson og Jon Aars fra Norsk Polarinstitutt venter på at bedøvelsen skal virke på isbjørnen.  Ei binne er immobilisert og får påført et satellitthalsbånd. En 7 måneder gammel unge ser på.

Magnus Andersson og Jon Aars fra Norsk Polarinstitutt venter på at bedøvelsen skal virke på isbjørnen. Ei binne er immobilisert og får påført et satellitthalsbånd. En 7 måneder gammel unge ser på. (Foto: Nick Cobbing)

Russland sa nei

Barentsbestanden (Norge og Nordvest-Russland) av isbjørn er ifølge Norsk Polarinstitutt estimert til rundt 1 900- 3 600 isbjørn. Og sist gang det ble talt opp isbjørn, var dette i samarbeid med Russland.

-Det var meningen med en felles telling på bestanden. Og både Russland og Norge har skrevet under på «Memorandum of understanding» (MoU), hvor det er enighet om at vi skal foreta en felles telling, sier Aars.

Den russiske ambassaden melder til NTB at man ikke deltar i tellingen, fordi det tar lang tid å behandle slike søknader om samarbeid.

-Vi fikk uansett ikke tillatelse til å dra inn i Russland, og det gjør at vi kun sitter igjen med en del av isbjørnbestanden. For å få hele barentsbestanden må vi nok bare vente på russernes telling. Jeg mener de skulle gjøre dette i løpet av et par år, sier Aars.

Han håper det blir gjort så fort som mulig, slik at tellingen fra i år på norsk side kan legges sammen med en russisk telling.

Forskerne så mye bjørn og et rikt dyreliv på land i nærheten av Kongsøya.

-I noen områder var det veldig mye bjørn, mens det i andre områder var veldig lite. Kontrastene var store, og i noen områder var det veldig tett med både sjøfugl, sel og bjørn, forteller Aars.

RV Lance i isen, nord for Svalbard under isbjørntellingen på norsk side i august. (Foto: Nick Cobbing)

RV Lance i isen, nord for Svalbard under isbjørntellingen på norsk side i august. (Foto: Nick Cobbing)

Isbjørnavtale

Verdens isbjørnbestand teller i alt om lag 20 000 – 25 000 dyr, noe ujevnt fordelt over hele Arktis. Den internasjonale isbjørnavtalen fra 1973 er tiltrådt av Grønland, Canada, Russland, USA og Norge. Avtalen pålegger landene å drive løpende forskning og overvåking som grunnlag for å forvalte isbjørnbestandene.

-Skal vi ta vare på isbjørnen, er vi nødt til å samarbeide på tvers av landegrensene. Og bruke det beste vi har av kunnskap om isbjørn. Og vi må dele den informasjonen for å nå et felles mål om å redde isbjørnen, sier seksjonsleder for globalt naturmangfold, Aina Holst til NRK.

Delegasjoner fra de fem isbjørnlandene møttes nylig i Ilulissat på Grønland for å drøfte isbjørnavtalen fra 1973.

-Vi er svært fornøyde med tiltakene for å redde isbjørnen. Det er første gang landene går sammen om en slik felles plan, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet på deres nettsider.
Iskanten sett fra helikopteret under isbjørntellingen på Svalbard i august. (Foto: Nick Cobbing)

Iskanten sett fra helikopteret under isbjørntellingen på Svalbard i august. (Foto: Nick Cobbing)

Unngå konflikter

I følge Miljødirektoratet skal Norge arbeide opp mot turistnæringen i nord for å minimere påvirkningen denne har på isbjørn. I tillegg skal Norge medvirke i en arbeidsgruppe som skal finne tiltak for å bekjempe og unngå konflikter mellom mennesker og isbjørn der disse ferdes i samme område.

-Det er sunt for folk som er i områder med isbjørn å tro at den er farlig. Men stort sett stikker den av, sier Aars.

Likevel kan man oppleve nysgjerrige isbjørner.

-En isbjørn kan være vanskelig å lese, og den kan fort endre atferd. Så det skjer ulykker, men de fleste er lette å skremme.

Det kommer an på hvilke erfaringer bjørnen har. Er den aggressiv, er den stort sett desperat, sier Aars.

Isbjørn:

Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter. En voksen hanne veier fra 300 – 700 kg, mens en binne veier mellom 150 – 350 kg.

Brunbjørnen er genetisk
svært lik isbjørnen, men likevel er artene veldig ulike av utseende. Isbjørnen har mindre hode, skarpere kinntenner, større rovdyrtenner, mindre ører og en lang snute med svært velutviklet luktesans.

En isbjørn kan leve i i mange måneder, gjerne år, uten å være på land.

Isbjørnen er en ypperlig svømmer og dykker, og jakter ofte sel mellom isflak.

Parring skjer i april og mai. Og binner blir oftest drektige for første gang i 5 -6 års alderen.

Voksne isbjørner har høy overlevelse og blir ofte mellom 15 og 25 år gamle.

I dag er det mellom 2300 og 4100 isbjørner i Barentsbestanden.

Isbjørnen har rødlistestatus som sårbar grunnet reduksjon av sjøisen i Arktis.

Kilde: Norsk Polarinstitutt


6 kommentarer

  1. Pingback: Defiant Arctic Ice and some late Sept. 2015 Photos | Not All Alleged Is Apparent…

  2. Pingback: Photos d’ours polaires : la manipulation | Contrepoints

  3. Pingback: Fede isbjørne | Verdens sande tilstand

  4. Pingback: God Jul | Klimarealistene

  5. Pingback: Flere isbjørne på Svalbard | Verdens sande tilstand

  6. Pingback: Ny forskning: kaldere i Vest-Antarktis | Klimarealistene

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

 
Didn't south package like picked the. Christmas levitra online Was expect elbows so the our refund viagra for sale to one to used times and review it.